torsdag 25. februar 2010

2-1 til meg!

Jeg sitter på jobb, kikker i innboksen og konstaterer fornøyd at den inngrodde vestlending fortsatt ikke har svart på eposet (ja, epos, ikke epost) jeg sendte ham i formiddag! Jeg vinner!!! Enda godt man har evnen til å munndiarè like godt skriftlig som muntlig, for med ondt skal ondt fordrives.

Dagens dag er bedre enn gårsdagens dag, og nå skal jeg snart ta med meg champagneflasken jeg fikk fra fornøyd kunde i dag og vandre hjem for torsdagsvasken (av leiligheten, dumma, ikke meg selv, jeg dusjer hver dag.). Det skal sies at champagne ikke er det det går mest av i det Tenkerbellske hjem, da det fortsatt står en 4 måneder gammel champagneflaske i kjøleskapet, som jeg og Gartneren har dratt med oss fra min leilighet til hans leilighet, tilbake til min leilighet, til Kragerø, til min leilighet, tilbake til hans leilighet, til Blefjell, til hans leilighet og nå altså tilbake til min leilighet. Dette begynner å bli en meget bereist champagne, og jeg lurer på om vi noen gang får drukket den.

Jeg skal lage meg en anledning der champagne passer seg, ganske så snart! Siden jeg nå har to flasker kan jeg til og med lage en anledning der det er flere enn meg tilstede; moro!

onsdag 24. februar 2010

Galskapen vandrer hårfint sammen med det lille som er igjen av profesjonalitet!!!

Det er enkelte mennesker som har aldeles for mye fritid og jeg vil oppfordre NAV, trygdekontoret, sosialvesenet, kongen og biskopen i Vestfold til å gjøre hva de kan for å sysselsette mennesker som sender meg en 4 siders epost for å redegjøre for noe som de kunne brukt 2 setninger på!!! Når du pakker det egentlige problemet inn i en masse annet vas, så tvinger du meg til å svare på alt du tar opp i de fire sidene! Når jeg har brukt 3 timer av en ellers travel dag på å svare på alskens bagateller og uvedkommende ting kan jeg garantere deg at jeg ikke er vennlig stemt ovenfor verken deg eller ditt problem!!! Jeg må bruke alt jeg har av viljestyrke samt 2 sigaretter på å unngå å banne eller skrive utropstegn i tilsvaret!!! Men her, på bloggen min, ROPER JEG SÅ MYE JEG VIL!!!!

Hvis det ikke hadde vært for deg, ditt inngrodde menneske med for mye tid, kunne jeg gått fra jobb på et tidspunkt som kunne gitt meg en fin spasertur gjennom Tønsbergs frostede gater. Isteden blir jeg sittende på kontoret, alene uten noen å rope til, helt til tarmtottene som truer med å spise hverandre er nødt til å mates!

Jeg forbanner deg, epost-programmet ditt, varmtvannstanken og generelt det vestlandske lynne langt ut i villmarken! Jeg skal bruke resten av denne amputerte kvelden på å ganne fotsopp, nesevorte og 2 pekefingre på deg!!!

Kjerringtesten!

Mens jeg drikker kaffe og koser meg i morgenen leser jeg gjennom arkivet til morsomme Marina, og hva finner jeg der? Jo, nettopp, kjerringtesten! Siden jeg nærmer meg de trivelige 30 føler jeg det er på høy tid å dra seg gjennom denne:
Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Nei, hva i all verden skulle jeg brukt penger på i uka? Det nærmeste jeg kommer å shoppe er å kjøpe kaffe, sigs og dopapir på Rimien på hjørnet.
Du har duk og blomsterpotte på TV-en
Hvilken tv? Jeg har for øvrig ingen duker, og blomsten (den ene jeg har) bor i hjørnet.
Du rydder jevnlig i dypfryseren
Det er vel en god og definitivt nei på denne, men jeg er likevel ganske sikker på at 3/4 deler av fryseren består av halvgammelt brød som jeg har tenkt å mate tittingene med til våren.
Du hører på Nitimen
Jeg hørte faktisk på Nitimen for noen uker siden all den tid superbandet Ila Auto var der og ble intervjuet, men det skal sies at jeg streamet sendingen... Er jeg da en moderne kjerring eller en kjerring som skal høre Nitimen for enhver pris...?
Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”
Hva er en sånn hurtigvin? Nå er jeg sjelden av veien for å prøve vin, men jeg tror jeg må google dette for å være sikker. Aha; hjemmelaget vin! Nei takk!!!
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag
Lite sannsynlig, all den tid det hender jeg ikke vet hva jeg skal ha til middag på søndag på søndag.
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
Jeg har aldri, noensinne, brukt fersk gjær, men registrerer at moren til en venninne fra øya i ishavet sverger til fersk gjær.
Du synes middag kl 19.00 er sent
Nei, kl. 19.00 er vel sånn akkurat passe.
Du har fem kasser med julepynt
Nei, men det skal sies at totalt har jeg vel hatt 9 kasser med julepynt som har forsvunnet i brudd. Nå har jeg en bærepose fra Løiten Lys med julepynt donert meg av nære og kjære og jeg er veldig glad i den.
Du kjøper julepynt på salg i januar
Ehhhh... nei....
Du snakker heller med kvinner på fest
Hvilken fest og hvilke kvinner? Sånn rent statistisk er jeg nok mer en mannesnakker.
Du blir lykkelig over en ny kjele
Er det noe oppi kjelen? Hvis ikke trenger jeg den ikke.
Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
Pudding høres ekkelt ut, men jeg er definitivt skyldig i å dra på med grateng og pai, så ja.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
Nei.
Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
Æsssss...
Du synes det er festlig med fiskekabaret.
Da må vi google igjen; Å fytte helsikke, det er de ekle fiske-egg-frosne-grønnsaksmiksen i gele. Nei takk, verken festlig eller delikat!
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
Vel... Jeg er sammen med Gartneren, men jeg vet ikke helt om jeg vil gå så langt som å kalle hans mor for svigermor, ikke kan jeg på noen slags måte se for meg at hun broderer duker heller.
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
Nei, men jeg hadde med meg ferdiglaget kjøttsaus på fjellet i nyttårshelgen.
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
Ja, det har hun definitivt, men jeg tror ikke det er noe jeg skal iføre meg.
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
Jeg er hvit, nærmest blåhvit, og enhver antydning til longs som er mørkere enn blåhvit ser pussig ut.
Du har tellekant på trusene.
Vel, nei, jeg har kaos i truseskuffen.
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
Det er mye mulig, men i tilfelle finner jeg dem ikke, for i vesken råder det anarki.
Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
Ohh, lykke med selvbetjeningspol! Men i sannhetens navn må jeg vel innse at dersom det hadde vært kølapp hadde jeg sjekket hver gang det plinget, for det gjør jeg på apoteket.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
Hehehehehe... Nå har jeg verken balkong eller balkongkasse, men dersom jeg hadde hatt det kan jeg garantere at den ikke hadde vært praktfull.
Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.
Ja, på vinteren er det det, for da sovner jeg og jeg syns det er for dyrt å betale 80 kroner for å sitte ubehagelig å sove.
Du får såpe i julegave.
Ja, og det har jeg fått jamnt siden jeg var 13. Si meg, lukter jeg rart?
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
Ja, helt konsekvent, til og med på fremmede som står foran meg i køen.
Du bruker samme tepose to ganger.
Nei, men dette minner jeg mer om min onkels polske kjæreste for lenge siden enn om kjerringer...
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
Når jeg skal kjøre? Hva skal jeg med puten? Sitte på så jeg ser over rattet? Nei, jeg tar med Knudsen og Ludvigsen-cd`en når jeg skal kjøre langt med bil.
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
Nei, jeg meldte meg inn i bokklubben for å få bøkene.
Du har våtservietter i bilen.
Jeg hadde våtservietter i bilen, nå har jeg bare vindusservietter og de fungerer ikke på noen slags måte like bra! Derfor er det bra jeg har håndkrem i anarki-vesken!
Du soler deg i vanlig BH.
Niks!
Du danser swing til all slags musikk.
Når jeg er på bygdefest, ja. Men da er det vel kanskje swing(-musikk?) som spilles...? Ellers danser jeg ikke. Med mindre jeg har 4 fernet i magen, for da danser jeg en dans jeg har laget selv til alle i nærhetens store latter.
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
Nei, jeg svømmer som en hund fordi jeg ikke kan svømme.
Du kjøper “gode” sko.
Ja, jeg kjøper gode sko, pene sko, rare sko, kule sko, glatte sko, lave sko og høye sko.
Du har paraply i håndvesken.
Jeg tror ikke det, men kan selvsagt ikke være helt sikker... Anarki, vet du.
Du tar selv initiativ til slektsstevne.
Ikke på vilkår!
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
Nei, jeg kaster dem resolutt i restsøpla, selv om jeg faktisk har iq nok til å forstå at syltetøyglassene hører hjemme i dunken med oransje lokk.
Du bruker sukkerbit til kaffen.
Fysj nei!
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
Nei, men det hender jeg serverer mørk sjokolade som lukter løk.

30 nei, 8 ja (tror jeg, ble litt forvirret i tellingen her). Dette kvalifiserer vel neppe til å være kjerring, jeg tror ikke engang det kvalifiserer til kjerringemne... Men kan jeg legge til at jeg noen ganger har søndagsmiddag, jeg pleide å stryke sengeklærne, jeg har i hvert fall 4 stk meget behagelige og stygge underbukser og jeg har en bok om bunader, en bok om tittinger og en bok om stueplanter? Nettopp, jeg føler at mine kjerringtendenser ikke fanges opp av akkurat denne testen!

Jeg lurer på om de følgende er inngrodde kjerringer og utfordrer dem til å ta testen (selvsagt i all offentlighet uten å jukse!):
Sassy Standup
Webtussa
Sexy Sadie
Kruspersille
Frøken Figenschou
Christina

tirsdag 23. februar 2010

Hodet på repeat og tankene på tur

Jeg lette sporadisk etter et innlegg jeg skrev for et års tid siden, som begynte omtrent som dette; Så hvem skal passe på meg? før jeg avsluttet med et saftig Jeg passer på meg selv! Det er nok ganske nøyaktig 11 måneder siden det ble skrevet, all den tid jeg tror det stammer fra påsken fra helvete. Jeg leter litt til, så dere får gå å ta en kaffekopp eller en røyk mens dere venter .................................................................................................................................................. ............................................................................................................................................................. ....................................................................................................................................

Niks, jeg fant det ikke, mulig det var en ert i kladdeboksen og bare fullt ut skrevet i hodet. Poenget mitt var å finne ut hvordan hodet har endret seg det siste året, for også i dag tenkte jeg så hvem skal passe på meg...? før jeg tok meg sammen, brettet sammen klær, tok oppvasken, sang litt sammen med Lisa Ekdahl, ryddet og sang litt mer. For ideen er fortsatt at jeg passer på meg selv, men nå er vel tanken mer at jeg passer på meg selv mens jeg forsøker å passe på de rundt meg. Mellom sjøslagene blir jeg litt matt, før jeg henter meg inn og tenker at jeg er glad i mitt liv for det er jeg i hvert fall i stand til å fikse. Jeg skulle gjerne fikset livet til alle dem rundt meg også, men det kan jeg ikke, for min ide på fiksing er ikke deres ide på fiksing. Det er ikke alle som vil ha hjelp, de fleste vil bare ha en arm og et øre. Dere skal selvsagt få både arm og øre, men jeg gjør oppmerksom på at armen er noe giktbefengt, så hold forsiktig. Det bør nok også nevnes at når dere velger øre bør dere gå for det venstre, det høyre har utviklet selektiv hørsel og virker bare optimalt akkurat når det selv vil.

Så hvor skulle jeg egentlig med dette innlegget? Fader vet, for jeg har glemt det. Men det bør vel likevel komme en slags konklusjon på vasene... Jeg tror konklusjonen er at jeg av og til ønsker at noen plukker opp en og annen bit og setter den på plass for meg, men samtidig vet jeg at så snart noen plukker på en bit blir jeg tverr, selvstendig, flau og vanskelig. Når jeg var liten ropte jeg gjøre selv og det kan det vel hende at jeg har fortsatt med.

Ps: før noen nå tror at det er biter som må plukkes opp i kjølvannet av meg, det er ikke det, se bare her:
Jobb; finfint og jeg har allerede vunnet februar!
Gartner; flottflottiflott mens jeg lukter på liljene og ser på blomsten i hjørnet! (Ja, det er faktisk en plante som har overlevd her, all hail it`s a miracle!)
Livet på siden av de to andre; vakkert, for det er fyllt med alle dere fine!
Så da vet dere det, bitene ligger på matten som jeg drar med meg og jeg skal si fra hvis matten blir tung, men enn så lenge går det fint å dra den på egenhånd :)

mandag 22. februar 2010

Toner og tanker hånd i hånd...

... i hodet og nå, rett før jeg gikk i dusjen, skulle jeg sette på musikk. Hva skal man høre på tro? De Lillos, nei, for de tilhører deg som tok med deg selvrespekten min og dro. Du kan bare beholde den, for jeg har skapt meg ny selvrespekt, en som sitter bedre og som føles sterkere. Kanskje U2 kunne vært noe? Niks, det hører til en annen tid og et annet liv, så de får dessverre forbli der de er. En gang hørte jeg på Helloween og Iron Maiden, men både mannen, farten og tiden er borte og derfor forblir de i glemselen. Og til deg som bare har enkeltsanger, fordi vi aldri fant et eneste band som fungerte godt for oss begge, sangene er dine til evig tid og når radioen bestemmer seg for at det er på tide å gjenoppfriske dem tenker jeg litt på deg.

Mange venner, både gamle og nye, gjenværende og borte, har sanger som hører til dem. Min venninne fra ishavet eier hele Kaizers Orchestra samt store deler av Toy Dolls og smilene kan ikke unngå å lure i munnviken når jeg hører dem. Jeg hører norsk rap og tenker på min venninne Frøken Hurramegrundt, og hennes sønn Hugh Hefner, mens jeg ler av galskapen som krydret studenttilværelsen. Klatremus har, uforklarlig nok som den søringen hun er, erobret hele Banana Airlines; gratulerer! Zulukongen har en rekke sanger, alt fra revy til melankoli til morsomheter samt en imponerende samling av blues, bluegrass og annet snacks som det hører munnspill til, selv om min personlige favoritt fortsatt er, og alltid kommer til å være, Zulu-improvisert munnspill-blues på vei til Oslo uten cd-spiller! Sassy Standup har en pussig innvirkning på meg, og jeg tar meg selv i å nynne og synge litt med på sanger som hører til topp 20 (ja, endatil kråka Beyoncee). Litt flaut, men likevel veldig koselig; heia Kurt Nilsen! En av utvandrerne fra ishavet har, både før og nå, den ære av å eie Offspring og midt mellom morsom og litt melankolsk er det vanskelig å høre på det uten å tenke på ham og morsomheter. Han eier for øvrig også store deler av DumDum Boys samt en god del annen norsk rock. Webtussa er den stolte eier av Lisa Ekdahl, selv om jeg ikke vet hvorfor akkurat denne artisten tilhører henne. Antagelig skyldes det at Ekdahl minner om Webtussa der hun veksler mellom blues og jazz, melankoli og tøff, glad og trist, som en annen sporvill trikk. Hallik-Olsen eier AC/DC og jeg ler når jeg hører radbrekkende coverversjoner (Anastacia og Celine Dion anbefales!) mens jeg ser for meg at han banner seg gjennom hedenskapen. Min revyvenninne fra landet eier ene og alene Rockylåten samt Bon Jovi`s It`s my life. Her er det imidlertid vi som er ansvarlige for radbrekking...

I løpet av de siste 9 månedene har Gartneren ekspropriert en rekke sanger og en solid mengde band, dog ikke ufortjent, for han har samtidig gitt meg en vaken mengde med vakker musikk. Mens jeg fikk Tom Waits, Jeff Buckley og Kings of Leon har han stjålet Stereophonics, the Doors og Nina Simone. Skjønt stjålet og stjålet, så lenge han er med meg i dagene er de vel bare reservert. Gartneren har også fått en god del Beatles og Rolling Stones, selv om dette antagelig er band han kunne klart seg uten, all den tid jeg tror sangen Hey Jude gir ham mareritt, tanntrøbbel og brokk. Han fikk, i løpet av første date`s døgn, også tildelt min ultimate gladsang Got my mind set on you med min mors ungdomscrush George Harrison, selv om han ikke på noen slags måte deler min entusiasme over sangen.

På veien gjennom dagene har mange laget seg musikk som tilhører dem og som blir rart sammen med andre. Noen tenker jeg på med smil, andre med vemod og noen med sinne, men faktum er at dere har musikken som hører til dere uavhengig av mine tanker rundt emnet.

Hvis jeg sover mer nå...

... kommer antagelig en eller annen til å koble meg på en respirator. Godt jeg våknet av meg selv, eller strengt tatt våknet jeg av Gartneren, men nesten av meg selv i hvert fall. Det har vært en lang helg, en god helg, men nå gleder jeg meg til å løpe på jobb igjen. Livet fører meg til Drammen i dag, og på veien dit skal jeg forsere snøen som fortsetter å lave ned. Ikke kan jeg huske at det har vært en så snørik vinter her før, og jeg har bodd på det sentrale østlandet i snart 9 år. Jeg skjønner at den jevne søring kjefter litt for været, for det er rett og slett ikke logistikk laget for å ta seg av hele himmelfallet her nede. Samtidig skjønner jeg at den jevne nordlenning kjefter for manglende himmelfall, all den tid de både har logistikk til å håndtere det samt planer for alt man kan bedrive i snøen.

Åhhhhhhhh, gjeeeeeeesp... Det skal da ikke være lov å være trøtt nå, etter å ha sovet bort store deler av helgen. Enda godt vi har Norges styggeste kaffe på kontoret. Styggeste, ja! Jeg har merket meg at ting ikke lukter stygt her sørpå, de lukter isteden vondt. Kaffen er nok heller ikke stygg, den er vond. Nå bruker ikke jeg ordet vondt, derimot ordet ondt, men det ville ikke falt meg inn å si at kaffen er ond, eller at det lukter ondt i gangen min. Stygt, STYGT, er terminologien!

Rare søringer, tenker jeg, før det faller meg i hu at jeg faktisk er kjæreste med en søring. Flere ganger, når han sier søringske ord, tenker jeg; Jøsses, du e faktisk i lag med en søring! Ikke noe galt i det, for han er et fabelaktig eksemplar av arten søring, men det er fortsatt litt rart...

I natt hadde jeg et laaaangt mareritt om en av mine kollegaers kunder, hvor jeg snakket i telefonen, hadde møte, mistet telefonen, mer møte og så kjørte jeg rundt i min fars bil i et Tønsberg som var perforert av hull i veien på grunn av veiarbeid. Som sagt; et langt mareritt og her kommer den gjespende tolkningen: Det er vinterferie, og jeg er til dels alene på kontoret i en uke og antagelig litt over middels engstelig for at det skal bli mye å gjøre. Telefonen min har små drypp fra tid til annen, og siden jeg er helt avhengig av den er jeg sikkert engstelig for at den skal dra videre til de evige telefonmaster. Jeg savner min far og jeg savner øya i ishavet (byen som stort sett har perforerte veibaner alltid) og derfor lurer både byen og familien seg inn i nesten enhver drøm. Nå kom jeg på at jeg, når jeg kjørte rundt i min fars bil, hadde med meg 2 planter som jeg var redd skulle dø på veien, så der kan du se, Gartneren var også en sviff innom!

Så nå da, mens jeg sitter her og gjesper og enda har en liten halvtime til jeg skal på jobb, hva gjør jeg? Vel, oppvasken er tatt, vaskemaskinen ljomer om kapp med radioen, soverommet er ryddet og jeg er ferdig, så da er det vel bare å traske de 74 meterne på jobb før øynene glir ned igjen og jeg sovner.

fredag 19. februar 2010

Uinspirert

Jeg er usedvanlig uinspirert for tiden og bloggen bærer preg av tørke og melankoli, noe som er rart for hodet, sånn rent generelt, bærer ikke preg av verken tørke eller melankoli. I kladdboksen ligger minst 10 innlegg som ble påbegynt for så å bli kassert idet bokstavene forsvant.

Jeg lurer på hvor bokstavene blir av og jeg lurer på når de kommer tilbake? Jeg undrer meg over at jeg skriver som aller best når jeg er nedfor, og at når jeg er glad blir det bare blablabla. Jeg ser at jeg nærmer meg den magiske 200 innleggs-grensen og midt inni det slår det meg at det er omtrent der endringen kommer. Plutselig skifter livet retning og i svingen pleier jeg å forlate en blogg til fordel for å lage en ny. Nå har det hendt såpass mange ganger at jeg nesten forventer en livsendring når innlegg 200 nærmer seg. Jeg tror det var en blogg som overlevde helt til publisert innlegg 215, men de andre har dødd et eller annet sted mellom 180 og 205.

Så mens telleren beveger seg oppover går jeg inn i allert`n og forventer alt fra flom til arbeidslause til vonbroten i hjertet til relokalisering til vår.

onsdag 17. februar 2010

Nå burde jeg viftet med tærne...

Men det kan jeg ikke for jeg har for trange sko. Imidlertid ser jeg meg nødt til å begynne å lete etter alternativ underholdning på kontoret, for en så stille dag på jobb har jeg ikke hatt siden forrige arbeidsgiver gikk konkurs. Jeg kan skryte på meg 2 eposter og 3 telefoner (hvorav en av dem var til en kollega og den andre feiloppringning, så egentlig bare 1 telefon). Dette lager langt fra en lykkelig megler!

Riktignok er jeg ikke veldig bekymret, for det er jo bare et spørsmål om tid før det hagler med frosne vannrør, rotter og festligheter som utarter til det faktum at jeg har hele 10 naboer som ringer og forteller meg at leietager og hans venner urinerer i atriumet. Det er altså det som er normalen, og når alt dette glimrer med sitt fravær tar jeg meg selv i å lure på hvordan jeg skal få timene til å gå...

Etter en liten brainstorming her, med tilhørende blogglesing og kaffepause (etter at jeg allerede har hatt halvannen time lunsj) kommer jeg frem til følgende aktiviteter:
  • Ommøblere permene slik at mine kollegaer blir forvirret når de skal utføre oppgavene de faktisk har.
  • Se ut av vinduet mens jeg filosoferer meg frem til livene til de som går forbi.
  • Stirre på telefonen for å forsøke å mane frem en kunde. (Så langt, overraskende nok, uten hell!)
  • Vurdere å leke enda mer med busdagsgaven til Gartneren, men siden det syns veldig godt at dette er privatarbeid slår jeg ideen fra meg.
  • Faktisk høre hva de sier på radioen! (og dette er det jeg får med meg; "altså et godt tips til de av dere som ikke vil ha mindreårige flyktninger som nabo!" Was...? Hva i all verden var dette slags innlegg???)
  • Glede meg over at solen gløtter gjennom skyene.
  • Mane videre på telefonen. (Fortsatt uten hell, pokker!)
  • Vurderer å vaske gulvet, men kommer på at da blir vaskedamen sittende likedan som jeg sitter nå, og når hun vasker på fredags kveld blir det enda kjipere for henne på fredag enn for meg på onsdag.
Så da sitter jeg her, og tenker at det kanskje er en og annen blogger som har det likedan. Noen smartinger som har gode forslag til hvordan man fordriver en dag i kjedsomheten når det man har tilgjengelig av hjelpemidler er pc, telefon, 1 stk kollega, 2 tomme kaffekopper, 8 lightere og en god porsjon rastløs?

tirsdag 16. februar 2010

Til alle dere som er blitt borte...

Av og til savner jeg dere.
Men så slår det meg at du antagelig ikke savner meg for da hadde vel verken du eller jeg vært borte...

Noen ganger lurer jeg på hvordan dere har det.
Men så tenker jeg at hvis jeg hadde vært en del av livet ditt fortsatt så hadde jeg visst det...

Det hender jeg slår opp navnet deres på telefonlisten og nesten ringer.
Men så kommer jeg på at dersom du hadde villet snakke med meg så hadde kanskje du ringt...

Jeg liker livet mitt nå, men det hender likevel at jeg tenker på dem som ble borte på veien, for en gang var dere alle en viktig del av livet...

søndag 14. februar 2010

Jeg og denne Gartneren

For noen dager siden oppdaget jeg at livene våre har flettet seg inn i hverandre, helt uten at jeg har fått være med på å bestemme det. Jeg registrerer at vi har en solid mengde felles venner, etter at hans venner og mine venner har gått sammen og helt umerkelig blitt til våre venner. Jeg ser at vi har planer, både langsiktige ting som skal skje og små ting i hverdagene. Jeg vet hva han snakker om når han forteller om jobb, familie og livet, og han kjenner mange av de rommene som hos meg er reservert for allmennheten. 

Jeg har delte oppfatninger i hodet om denne flettingen, for der jeg på den ene siden gleder meg over å ha funnet noen å dele dagene med, leke med, le med, snakke med og som i tillegg gir meg en kriblende følelse i magen ser jeg på den andre siden at det vil bli vanskelig hvis han skulle bli borte for meg. Hva skjer med alt som er flettet hvis han skulle bestemme seg for at det er ferdig? Hva skjer med planene, livet og dagene?

Hvis jeg hadde hatt en bevisst forhold til dette ville jeg avverget flettingen. Jeg ville sørget for å holde de forskjellige delene fra hverandre for å passe på at jeg ikke sprang rett inn i en ny katastrofe. Men nå når flettingen er et faktum velger jeg å glede meg over at jeg har delt livet mitt, for midt i delingen har jeg funnet en som også ville dele sitt liv med meg. Jeg har fått nye venner, nye tanker og veldig mange nye opplevelser.
Og mens jeg sitter her i stuen min og filosoferer over fletting, deling, opplevelser og latter tikker det inn en forespørsel om skøyting, og jeg gleder meg over å ha en som vil gjøre livet sammen med meg.

tirsdag 9. februar 2010

Tag, tag, taggerooooo!

En av de siste nyoppdagede fantastiske blogger, Fjas fra sidelinjen, hadde i dag en ganske så morsom tag, faktisk så morsom at jeg stjeler den. (Helt og holdent uten å på noen måte føle meg verken slem eller lignende, takker og bukker!)

Oppgaven lyder som følger:

1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.
4. Send denne utfordringen til fem andre.

Så da kør vi:
Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
Hehe:) Jeg har fått perm fra sykehuset til i morgen.

Hva forbinder du med ordet "husarbeid"?
Vask er ferdig om ca. 1 time, kommer traskende da :)

Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Hvilken sammenheng?

Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Er jo ubrukelig her oppe!

Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?
Faen! Ventet på å høre om jeg er "rektig" eller ikke.

Hva er din beste sjekkereplikk?
Jeg har fått en henvendelse fra firmaet Nursepartner som ønsker å leie leiligheten.

Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"
Hepp!! Nei, dessverre, lageret er tomt!

Hva har du å si til ditt forsvar?
Fysj på deg for juksing!

Jeg registrerer at Bergljots stykke er morsommere enn mitt, og derfor velger jeg å tagge:
Sassy Standup
Verden sett fra Sofienberg
Kruspersille
Webtussa
Klatremus
til å gjøre det samme så jeg kan le meg gjennom kaffen i morgen tidlig:)
Up, up and away, folkens!

lørdag 6. februar 2010

Det ble akkurat så morsomt som forventet...

... og nå savner jeg Gartneren... Det hadde passet fint å hatt ham, Tom Waits og litt kos her. Men siden Gartneren befinner seg på feil side av Vrengenbrua, og kosen der sammen med ham, får jeg nøye meg med Tom Waits...

PS: Jeg gjør oppmerksom på at det er god savning og at jeg smiler her jeg har evakuert fra det gode selskap i den danskebåtinspirerte baren:)

fredag 5. februar 2010

Matrikkel der og matrikkel her liksom...

Jeg er på kurs, hvor det diskuteres matrikkel og annet tøys. Skjønt tøys er det vel ikke, men når foredragsholderen er fetteren til Ole Lukkøye må det vel sies at det er en smule tørt. De (ansvarlige for Ole Lukkøye) åpnet fri bar umiddelbart etter foredraget, antagelig for å forhindre at samtlige eiendomsmeglere forlot åstedet. Det skal sies at vi eiendomsmeglere blir glad når vertskapet serverer oss en liten øl, og enda gladere blir vi når vi får enda en liten øl. Vel gjennom første øl evakuerer jeg et gode selskap og tar hotellrommet, og ikke minst badet der, i nærmere øyensyn. Jeg ifører meg min mest seriøse aftensmeglerhabitt (les: eneste aftensmeglerhabitt) og stålsetter meg for en kveld med gjengen. Jeg er mindre enn middels glad i disse kursene, men håper kvelden vil by på morsomme anektdoter istedenfor blærete overdrivelser. Kryss fingrene for meg, ullkjolen og pumpsene som skal forsere den glatte marmoren på fancy-hotellet!


PS: Den eneste vidoen på hele jutjub som tuller med eiendomsmeglere
Det burde vært flere... Spesielt med tanke på hvor morsomme vi er...!

torsdag 4. februar 2010

I dag er jeg ikke noe hyggelig i det hele tatt!

Jeg begynte dagen med å starte på følgende innlegg:

Hva skjedde med smilet i natt?
Jeg la meg med smil i magen og våknet uten det. Etter å ha lett gjennom dynene, under sengen og oppi vannglasset, uten hell, må jeg vel bare innse at det er blitt borte.


Ikke nok med at jeg ikke fant smilet på morgenen; utover dagen ble munnen omformet til noe snerrende uhyggelig noe. Jeg velger nå, av hensyn til mine medmennesker, å rett og slett låse meg inne alene til jeg er glad igjen. En slags selvbestemt husarrest om du vil.
 
Snakkas!

mandag 1. februar 2010

Idag, barn, har vi lært følgende:

  • Når ikke engang ull-longsen evner å holde rumpa varm er det for kaldt å streife rundt som en annen isbjørn i jakten på eiendommer, leietagere og vann.
  • En time fra den ene avtalen til den andre er for lang tid!
  • En time fra den ene avtalen til den andre er for kort tid! (Så dermed var vi like langt...)
  • Min mors drømmer er ikke til å spøke med...
  • Lapskausen min smaker bedre på dag nummer 2, og muligens enda bedre på dag 3, men det vil vi ikke finne ut for den var så god på dag 2 at jeg spiste opp rubbel og bit.
  • Trusler biter ikke på meg, jeg blir isteden sta, trassig og vanskelig å ha med å gjøre, og jeg kan love deg at du hadde kommet mye lengre dersom du hadde latt det være, lille venn.
Til sist vil jeg komme med en liten appell: dersom du ikke skal komme på visningen klokken 18.00 kan jeg love deg at megleren blir glad hvis du sier fra. Hun syns nemlig ikke det er så veldig morsomt å sitte i et kaldt hus alene i en halvtime mens hun fryser på seg blærekatarr. (Eller pessfeil, som de kaller det der jeg kommer fra, altså et uttrykk som både er mer dekkende og mye mer beskrivende.)

I grålysningen...

... skal man ikke våkne for så å ikke få sove igjen. Det er dessuten helt umenneskelig når grålysningen er definert som halv 5 og vekkerklokken står på 06.00. Så hva gjør man fra halv 5 og halvannen time fremover når resten av verden sover? Jo, man lukker vinduet, siden det er 15 minusgrader utenfor, og pakker dyna godt rundt Gartneren. Deretter går man gjennom kalenderen for dagen i hodet. Så prøver man å sovne, uten hell, før man tar enda en runde gjennom kalenderen. Når klokka endelig ringer glipper øynene igjen og jeg har lyst til å snooze, men som den flinke piken jeg er lar jeg det være og drar isteden kroppen til svømmehallen hvor jeg fortsetter å gå gjennom kalenderen mens jeg ler av mannen i knallrød svømmebukse og knallgul svømmehette. Det er lov å le av alt klokken halv 7 på morgenen, nemlig!