lørdag 28. mai 2011

Det er en fin lørdag

- når kundene forstår, og skryter, av at jeg flink.
- når alle 7 som skulle komme på visning faktisk dukker opp.
- når resten av kvelden skal tilbringes med fotballkamp og fin folk.

Jeg er lykkelig!

fredag 27. mai 2011

Det blir straks mer uformelt når man blogger i Gmail

Jeg kryper til korset og installerer Forefox, selv om jeg elsker Google Chrome, bare fordi møkkaBlogger nekter å kommunisere med Guugl`n min. Jeg kunne brukt dette som unnskyldning for at jeg ikke har bokstavert her inne, men det stemmer ikke. Jeg har bare vært en tur i verden, både jobbverden, bokverden, festivalverden og kjæresteverden, og da var det ikke tid til å leke med bokstavene. Firefox innfrir (relativt lave) forventninger og jeg blogger nå i Gmail mens jeg venter på at skiten skal installere seg. Ikke imponert...

Mens jeg befant meg i verden har jeg kladdeblogget i hodet og dette er det som ble igjen etter at stress og kaffe har forlagt resten:

  • Jeg hadde en investor innom kontoret og vi snakket om ulike prosjekter han kunne investere i. Jeg følte at jeg fikk gitt et riktig så godt inntrykk, ga gode råd og vi hadde generelt en meget god tone. Et par timer senere går jeg fra jobb og innom nærbutikken for å handle. Jeg møter så investormannen i kassa og tok meg selv i å kikke panisk i handlekurven min, bare for å se om jeg hadde handlet noe kompromitterende. Tenk om kurven hadde bugnet av kondomer, røyk og pornoblader...! Den gjorde ikke det, den inneholdt nemlig 1 stk tjukk bok, 1 blomkål, helmelk, 1 pakke eksklusiv juice (som jeg koster på meg når jeg syns jeg har vært flink, selv om jeg syns det er horribelt å betale 40 kroner for 1 liter juice) og 1 pakke melange. Som dere sikkert har regnet dere frem til luktet det blomkålsuppe og fredelig kveld, så investoren tenker forhåpentligvis fortsatt at jeg er en seriøs og tillitvekkende dame. 
    • Boken som jeg nevnte i forrige avsnitt er for øvrig Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde av Leif GW Persson. Den er fantastisk bra! Så bra at jeg prioriterte å lese videre fremfor å snakke med Gartneren når han kom hjem i går kveld. Jeg vurderte også å lese mens vi spiste middag, men slo det fra meg idet jeg forstod at jeg hadde blitt rabiat om Gartneren hadde sett tv under middagen. Altså GW i røde bokstaver og havblå bok, løp og kjøp, all den tid den koster 20 øre per side; altså hemskt mange gode bokstaver for pengene. 
    • Nærbutikken min har enda en bok av denne forfatteren i hylla og den er minst like tjukk! I morgen, når jeg er ferdig på jobb, skal jeg ta de 2 posene med tomgods vi har hengende i gangen, spasere til nærbutikken, pante og så kjøpe boken for pant + litt skillingsmynt fra pengboken. (Hvorfor kaller søringene det for en lommebok? Det er jo en pengebok!) Jeg syns det er forferdelig pinlig å pante flasker å bruke lappen til å kjøpe middag, frokost eller andre måltider. Jeg klarer heller ikke å kjøpe dopapir eller røyk for pengene. Og det er jo stort sett det jeg handler på butikken. Derfor har jeg mange ganger valgt å gå for dette pantelotteriet til Røde Kors, med det heldige utfall av 1 ganger 10 og 3 ganger 20 kroner. Jippi! (Men pantelotteri-lappen kan jeg imidlertid kjøpe mat, dopapir eller sigaretter, for da ser det ut som om jeg har gjort en god gjerning i tillegg til å drikke øl.)


Nå kom Gartneren hjem, med liljer, og jeg ble så glaaaa. I natt har Gartneren drømt, mye, og vekket meg 6 ganger med roping i søvne. Vi har sovet sammen i straks 2 år, og dette er altså gangen han er mer høymælt enn meg. 5. gangen jeg skvettvåknet vurderte jeg å be ham legge seg på stua. Han fortalte også en morsom historie (i dag, ikke i natt) om at han måtte gå inn til Djårtsjh å kverke en av sirissene som satt og vingegnikket for harde livet. Jeg kunne gjengitt den her, men tror ikke den hadde vært like morsom uten ansiktsutrykkene til Gartneren, så jeg lar det være.


  • Jeg og Gartneren har førstedate-jubileum i morgen, og det faktisk på 2.året! 2 år er virkelig veldig lang tid og det slår meg at 2 år + huskjæreste + fortsatt lykkelig = veldig bra mann! (Se på det! Jeg kan da regne med bokstaver!)
    • Vi har fått en ny dame på Mäkleraffären og jeg innser (for femte gang i livet) at jeg aldeles ikke egner meg som lærer. Jeg har tålmodigheten til et lemen og jeg forventer (uten at jeg vil det selv) at alle skal ha samme holdning til arbeid som det jeg har. Det har ikke folk flest og dermed tar jeg meg selv i å bli forbanna, skjære tenner for så å måtte si unnskyld kanskje 4 ganger om dagen. Men for ordens skyld; hvis du ikke har skjønt det jeg har sagt må du ikke si ja, du må isteden si; beklager, men det forstod jeg ikke. For hvis du sier ja, forventer jeg faktisk at du kan det neste gang! Æææææææhhhhhhhh!!!!!!!! (Hjerteinfarktet er nært forestående og magesåret er nok allerede ankommet!)


Her må jeg nesten bare få legge til at Firefox suger, for den har fortsatt ikke fått installert seg ordentlig og står isteden og later som om den Utfører vedlikehold.


  • Jeg registrerer at det i bloggverden er lansert en liste-ting hvor man skal ramse opp 10 ting som gjør deg lykkelig. Jeg simpelten (Skrives det simpelthen? Med h? Seriøst? Eller er det Blogger som er ordblind igjen?) elsker slik taggeroo`er og slår derfor til i rask (og tilfeldig) rekkefølge: musikk, Gartneren, blomster som overlever, en riktig god import-øl, fart, streker på tavla, venner og sol, gode lange bøker, ferie (ja, faktisk!) og fankern, der var jeg visst ferdig.
    • Vi bedriver kompromiss og likestilling her i huskjæresteheimen. For eksempel er det vaskedag på torsdag (noen ganger fredag, men altså som oftest torsdag) og den som kommer først hjem må bare igangsette prosjekt ukesvask. Nå har Gartneren kaos på jobben gjennom hele mai, men ellers i året er stort sett torsdag en relativt tidlig hjem-dag for ham. For meg er torsdag visningsdag og siden jeg har vasket gjennom mai (med unntak av den uken jeg var i Tallinn) tenker jeg det blir noen gode torsdager fremover. Vi har også likestilling på middagslaging og der er det nok litt mer fair. Dessuten liker Gartneren å lage mat, så om han må lage en dag mer enn meg tror jeg ikke han furter for det. I dag for eksempel kan jeg sitte å blogge med et glass rødvin, mens Gartneren lager andeconfit med rødløk og amandine-poteter. Ahhh... Jeg er imidlertid best på salmiakk, så vinduer, speil og ventilator faller på meg. Gartneren støvsuger som en helt, så isteden klorer jeg bad mens han suger alle hybelkaniner til det hinsidige. Det er en fin organisering her i huskjæresteheimen og jeg er lykkelig på også dette. Det er godt å slippe å være drittkjerring hjemme, all den tid jeg er det så mye på jobb. 

Firefox driver fortsatt med vedlikehold som en annen kommunal vaktmester og jeg forsøker derfor å bare åpne nettleseren selv om den er opptatt med sitt. Hurra, det virket, og jeg kan nå bekrefte at du har lest hele innlegget med oppsamlingsvas fra Tenkerbell; gratulerer og ha en riktig fin helg! (Dog har du lest hele innlegget med forferdelig formatering, all den tid Forefox nekter å la meg fikse dette, men bokstaver er bokstaver, tenker jeg, og slår meg ned med GW mens Gartneren lager andeconfit.)

lørdag 14. mai 2011

Vann og vanningsregler

Her på det sentrale østlandet har det vært finvær i lang lang tid nå og poppeltrærne mine ser pjusk ut. Jeg informerte Gartneren om at jeg skulle vanne dem i dag, så de kan bli grønne og store og fine. Han kunne informere om at det er vanningsrestriksjoner. Ja, men det vet jeg vel, svarer jeg. Og så legger jeg til at de ikke gjelder for meg, for jeg er finnmarking, nemlig! Han tror visst ikke på meg, men lar meg i alle tilfeller holde på. Nå ligger slangen strategisk plassert rundt den pjuskeste poppelen og jeg sitter inne med kaffekoppen. Hvis vanningspolitiet kommer på besøk skal jeg servere dem kaffe mens jeg lirer av meg følgende strofe: "Ka du snakk om vannings-ka? Men blomstran dør jo... Nei, det hær tullet gidd æ ikke å vær med på for når æ først bor på en plass kor det faktisk væks trær må man vel for svarte kunne pass på at dæm ikke dør av underernæring, hva? Ta å gå en anna plass å gnæg!"

Jeg er overbevist om at vanningspolitiet kommer til å riste på hodet og gå sin vei, all den tid det er umulig å argumentere mot (nev)rosene.

Om jeg kan få lov til å skryte litt?

Ja, for hvis det er greit vil jeg fortelle litt om Gartneren. Denne Gartneren som kom sjanglende inn i livet mitt kamuflert som en one-night stand. Jeg er så inderlig glad for at jeg sendte meldingen som inviterte ham på fler-night stand og vil for alltid hylle min dårlige impulskontroll og kilende mage for makan til mann tror jeg ikke finnes. Gartneren kokkelerer, han synger, han pjusker rygg i natten, han får meg til å le og han liker radio nesten bedre enn meg. Med Gartneren kan jeg slappe av i magen og jeg kan være akkurat som jeg er. Han kjenner meg som den stressa eiendomsmegleren, som den nevrotiske arbeidsnarkomanen, som den strenge kjerringa fra nord og som den morsomme damen med smilet, og han liker meg likevel.

Gartneren hadde, som dere vet, laget velkomstplakat til jeg kom hjem. Ballonger og gode greier. Den kvelden jeg kom hjem lå det pakke under dyna og i går når jeg krøp til sengs lå det pakke under dyna. Han hadde vasket hele leiligheten og beplantet hele bakgården. Min far sa, i begynnelsen når Gartneren var akkurat like snill og god, at ja, det er koselig dette, men en eller annen dag kommer hverdagen. Ja, pappa, hverdagen har kommet, men det er dette som er hverdagen. Gartneren er fortsatt like omtenksom og like oppmerksom som han var for nesten 2 år siden når vi fniste oss gjennom bli-kjent fasen.

For å opprettholde min umiddelbare interesse må mennesker kunne noe som jeg ikke kan, og de må være noe som imponerer meg. Gartneren kan mye som jeg ikke kan, og han har en arbeidsmoral som er uten like. Gartneren jobber 14 timers dag for så å komme hjem å lage middag til meg mens han moonwalker. Han lager utebord av innebord og sager til sofa så den passer inn i kroken. Det er ikke disse tingene som er imponerende i seg selv, men det faktum at han gjør tingene uoppfordret, og med en tålmodighet som jeg kan se langt etter.

I løpet av en dag vil det tikke inn en melding som består av et smilefjes, og ikke noe annet. Smilefjeset er der for å minne om at vi tenker på hverandre. Noen dager tikker det inn en melding med bilde, for å fortelle en kort historie om dagen og livet. Jeg elsker alle disse tekstmeldingene og vil spare dem i hjertet til evig tid.

Tenk at det var jeg som fikk denne mannen, tenk at det var meg han ville ha.

torsdag 12. mai 2011

Om gamle byer og gamle folk

Jeg har vært i Tallinn og blitt gammel. Det med å bli gammel var uungåelig, så jeg tenkte at det var like greit å gjøre det ett sted hvor vodkaen var billig. Det viste seg imidlertid at jeg ikke syns det var så veldig godt med vodka, så isteden drakk jeg cava, øl og den alltid like fantastiske Lumumba. Skjønt på selve fødselsdagen fikk jeg i meg en liten overdose av drinken Caprioska (vodka, brunt sukker og lime) noe som resulterte i at jeg sovnet i pedikyren dagen etterpå og våknet med rosa negler. Rosa ja, stemmer, tenkte jeg når jeg våknet...

Tallinn var en fantastisk by, som var akkurat så stor at den var storby for de andre, men samtidig så liten at jeg fant sånn høvelig fram i den. Nå skal det sies at vi antagelig ikke utforsket hele Tallinn, men holdt oss i gamlebyen og det var definitivt koselig nok. Brostein og smug, gatekafèer og karaokebarer, butikker og alle slags restauranter. All maten vi inntok (bortsett fra lunsjen på spa-hotellet) var fantastisk, men jeg tror faktisk jeg erklærer gourmetrestauranten med pirat-tema til vinner med den russiske restauranten som en god nummer to.

På min fødselsdag var det grand prix semifinale. Jeg må innrømme at jeg skiter en lang marsj i hele Eurovision, men jeg syns Stella-damen er en knakende søt dame med et fabelaktig smil. Vi benket oss ned på en karaoke-bar som viste semifinalen i sin helhet, og det var marge-kjedelig fra begynnelse til slutt. Jeg tror det var derfor jeg begynte på Caprioskaen... Men så var showet ferdig, Stella ute og min venninne som syns både Stella og sangen er dårlig sang sin egen coverversjon av denne og vi lo. Etterpå slo estlenderne seg på karaoke og vi lo enda mer. Når Living next door to Alice på estisk kom for tredje gang lo jeg så mye at jeg nesten tisset i buksa. En flott kveld!

Jeg er hjemme nå og hjemmer meg. Det er finfint å ankomme heimen etter noen dager borte. Enda finere blir det når man kommer hjem til en beblomstret og beurtet hage, med velkommen hjem-skilt i gangen for så å oppdage at hele heimen er vasket selv om det er i dag det er vaskedag. Det er også fint å være på tur og oppdage at man savner noen så mye at det verker litt på venstre side av magen. Jeg har hundre historier å fortelle mens jeg ligger i armkroken, så hvis akkurat du nå kan slutte å kjøpe sommerblomster et par dagers tid kan han kanskje komme hjem til meg. Vil du det? Takk :)

søndag 8. mai 2011

Anchors away!

Jeg er klar, en god time før resten ankommer, som vanlig. Jeg har pakket som en helt og vekten min (+-60 kilo, alt avhengig av hvilken veievekt jeg velger å stille legemet på) holdt på ingen måte til å få igjen lokket. Isteden måtte en lett vugging, som etterhvert gikk over i bein hopping, til for å få snekret igjen kofferten. Jeg er bittelitt engstelig for at den skal sprenge i transport og at jeg dermed må fly langs transportbåndet i Østblokkland å pelle opp truser som en annen villfløyen dame.

Men jeg altså klar for eventyret og Østblokkland skal testes av 6 damer som alle i seg selv er så ulike at det ikke kan bli annet enn morsomt!

lørdag 7. mai 2011

Saturday every day

Det er offisielt; 5 dager før jeg fyller 30 ble jeg brått gammel! I går var jeg i fødselsdag, pyntet i kjole og god greier, og så når Gartneren sendte melding og tilbydde seg å kjøre ba jeg ham om å komme å hente meg klokken 11. Så dermed var jeg i seng før klokken halv 12 og stod opp klokken halv åtte. Jeg rockedronningen over alle nachspiel var i seng før halv 12, og faktisk fornøyd med det.

Videre innser jeg at barndommens tendenser til å miste oversikten over dagene når man har ferie fortsatt er gjeldende og jeg hadde dermed lørdag i går og lørdag i dag og det blir lørdag i morgen og mange dager fremover. Jeg har, tross andre tanker tidligere i uken, faktisk klart å ta meg ordentlig fri. Jeg har sendt alle telefoner til svareren, som sier at de må ringe kontoret, og jeg har bare vært en bitteliten tur innom eposten. Jeg har visse kvaler med å la mine kollegaer håndtere kundene mine alene i en uke, men hvor galt kan det gå, det er tross alt bare en uke.

I dag skal jeg pakke, og det er som kjent en av de absolutt verste tingene jeg vet om i hele verden. Hvordan vet man hva man vil ha på i morgen, og dagen etter det igjen? Huff, tenker jeg, mens jeg prokastinerer alt jeg klarer. Men pakke skal jeg altså, og jeg skal også gjøre det før Gartneren kommer fra jobb slik at jeg kan nyte en finfin kjærestekveld uten å tenke på kofferten.

Ja, for i dag skal det være kjærestekveld, etter en 4-ukersperiode hvor både Gartneren og jeg har arbeidet sent. Dagene har vart til kvelden og kvalitetstiden har bestått av at vi spiser middag i 9-10 tiden, tar en røyk på trappa etterpå, for så å trekke dyna over hodet og lade opp til enda en lang dag. Jeg ser frem til en kveld hvor vi rekker å snakke om mer enn akkurat dagens høydepunkter og hvor jeg kanskje til og med har overskudd til å pelle litt og hvor Gartneren kanskje har overskudd til å pelle litt tilbake.

I morgen venter Tallinn på meg og mine 5 gode venninner, og jeg forventer at det blir en morsom tur all den tid jeg har samlet en fabelaktig umak gruppe jenter. Den eneste fellesnevner jeg kan se er at de alle har smil lurende i munnviken til enhver tid, og med det trekket slår jeg fast at det bare må bli morsomt!

onsdag 4. mai 2011

Kort og godt!

I helgen døde visa-kortet mitt. Dette oppdaget jeg på mandag når jeg stod i kassen på butikken og skulle betale. Jeg hadde heldigvis litt nødkontanter og kom meg ut av den knipa, men det var også alt jeg klarte å berge meg gjennom for det viser seg at uten kort stopper verden.

Jeg ringte til filialen til banken i ishavet og ba de bestille nytt kort og det skulle de selvsagt gjøre. Jeg spør også om det rekker å komme meg ihende før jeg reiser til Tallinn på søndag og damen svarte at det er jo lov å håpe. (Gjett om jeg håper!) Så langt alt vel. Så tar jeg med meg mitt ødelagte kort og spaserer i banken for å ta ut penger manuelt. Damen i banken her i Tønsberg kunne informere om at de var en kontantløs filial og at jeg ikke kunne få ut penger uten kort. Ja vel, tenker jeg, etter å liret ut av meg en liten tirade om at det er helt fantastisk at banken faktisk ikke har penger!

Jeg tenker så at jeg kan overføre penger til en venninnes konto og få henne til å ta ut for meg. Men det går heller ikke viser det seg fordi brikken til nettbanken gir ikke fra seg koder uten at kortet står i og den registrerer ikke at kortet står i for kortet virker ikke! Hjelpe meg! Så jeg løper til en venninne og får lånt penger mens Sparebank1 holder mine egne penger som gissel. Så nå forsøker jeg fortvilet å få tak i banken i ishavet igjen for å få de til å overføre penger til min venninne og kanskje sjekke hvor langt mitt nye kort er kommet i produksjonen siden jeg er fullstendig handikappet her…
Bais!

søndag 1. mai 2011

Du må jo spise!

Sier Gartneren stadig vekk idet jeg kommer løpende inn døren, både tissatrengt og sulten som en ulv, etter å ha tilbragt dagen med mine kunder. Jeg utløste alarmen også en gang jeg var mer tissatrengt enn oppmerksom og innså at det er vanskelig å konsentrere seg om tissingen mens alarmen uler og Securitas antagelig er 2 minutter unna å låse seg inn med pepperspray. Tissingen til side akkurat nå; det var faktisk dette med sulten jeg skulle snakke om.

Jeg har tenkt på dette med spisingen flere ganger, men faktum er at jeg ikke er spesielt sulten på morgenen, og jeg klarer ikke å spise hvis det ikke er rolig rundt meg. Så fant jeg en boks med havregrøt på butikken. Havregrøt, tenkte jeg, det er jo både godt og sunt og vips ned i kurven med den! Jeg tok feil, innser jeg nå, mens  jeg forsøker å spise den limlignende blandingen med en og annen tørr eplebit oppi, for dette var trasige greier. Dessuten må jeg tisse før jeg går, så kanskje jeg bare er sulten når jeg kommer hjem fra jobb idag.

1.mai vi er så glad i

Jeg undrer på hvor mange som kommer til å legge inn tog på kalenderen i dag all den tid 1.mai i år faller beleilig på en søndag. På min facebook (som langt i fra er et representativt utvalg) står det ikke et ord om arbeidernes kamp for like rettigheter, derimot var det i går en rekke kommentarer om natt til 1.mai-festen og i dag virker det som at alle er bakfulle. Jeg skal heller ikke gå i tog, men det er ikke fordi jeg ikke støtter opp under lik lønn for lik jobb og de andre flotte parolene. Det er fordi jeg er eiendomsmegler og jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at det hadde vært akseptert av noen aksjonærer at eiendomsmeglerne kom spaserende med våre paroler.

De aller fleste eiendomsmeglerne jeg kjenner jobber på provisjon, noe som betyr at dersom de ikke selger noen boliger en måned får de heller ingen lønn. Hvilke andre yrker kan vi si det samme om? Hvilke andre arbeidere kan jobbe en hel måned for så å motta lønnslippen hvor det står at de får utbetalt kroner 523 i kjøregodtgjørelse?

De aller fleste eiendomsmeglere jeg kjenner er på telefonen hele tiden, noe som betyr at de har en arbeidstid som strekker seg fra 08.00 til 21.00 hver eneste dag i tillegg til at de selvsagt jobber i helgen. Hvilke andre arbeidsgrupper jobber mer enn de har fritid, dog uten å få en krone i overtidsbetaling?

De aller fleste eiendomsmeglere jeg kjenner anerkjenner 1.mai, men de kan ikke gå i tog for denne dagen må de bruke på visninger eller annet som kundene føler er viktig. Vis meg den arbeidstakeren som går med på å muligens jobbe gratis til alle døgnets tider i et yrke hvor de er Norges mest utskjelte og uglesette mennesker og jeg skal vise deg et menneske som virkelig brenner for jobben sin. Megling er ikke en jobb, men en livsstil og det er kanskje derfor vi ikke har tilgang på toget...?

Selv skal jeg ha et par visninger og en befaring, og jeg håper toget har lagt ruten sin utenom min, slik at jeg ikke risikerer å komme for sent og dermed gjøre kunden sur på meg her jeg bruker min doble rød-dag på å jobbe for knappenåler og et smil.