Mangler overskrift for flua surret i øret og forstyrret meg

Nei, den er nok ikke inni øret (det var bare for å gjøre meg selv interessant), men den er plagsomt nært. Jeg er røkfri på 13. dagen, dog holdt det hardt på dag 11 når jeg var på gråten fordi jeg ikke fant sko som passet til kjolen. Det var forresten ikke bare det med skoene, jeg var også stressa, sliten og stygg i speilet. Med 7 par sko dandert rundt kjolen som lå på en stol i hagen satt jeg der med tårer i øynene og en ekkel snus under leppa. Så gikk det over (det hørtes ut som om det gikk over raskt, noe det aldeles ikke gjorde, for jeg satt der i 3 kvarter og syns synd på meg selv som ikke hadde pene beige sko) og jeg gikk for å vaske badet. Salmiakk og klorin hjelper mot det meste, og så fant Gartneren et par sko som nesten passet i posen som skulle vært gitt til Fretex for lenge siden og når jeg la meg smilte jeg.

I dag skal jeg bare jobbe litt, før jeg raser hjem og dusjer kroppen i full fart. Vi skal i bryllup! Gaven har vært diskutert opp og ned og frem og tilbake og vi har endt opp med et resultat som vi er fornøyd med, men jeg kan verken si hva det er eller vise bilde, for det er mulig at noen av de brulluperende er innom her og gløtter. Så da mistet i grunnen det avsnittet hele sin funksjon... Jeg kan si så mye at det i hvert fall ikke er noe drit fra TilBords!

På onsdag reiser jeg og Gartneren til ishavet. Vi skal fly til Kirkenes og hvis Norwegian, været og jesus er med oss rekker vi også Hurtigruta som skal frakte oss den siste lille biten. Det blir godt med en liten ferie kjenner jeg, og kanskje jeg sparer mine nærmeste for sko-grining hvis jeg bare får slappet litt av og pustet med magen, for ikke å snakke om pustet med magen uten sigarettrøyk. Jeg er fortsatt skakad over at jeg ikke har røkt på snart 2 uker!

Til info

Jeg er røykfri på 10ende dagen og det er greit noen ganger. Andre ganger er det ikke så greit. Jeg er fortsatt plaster, snus og tyggisfri. Innrømmer dog at jeg kjøpte snus for å ha i bakhånd på fredag og tok en snus på formiddagen på lørdag. Oppdaget da at kroppen ikke lenger vil ha nikotin, bare hodet som vil det, siden kroppen reagerte såvidt negativt på snusen at jeg måtte spytte den ut etter 15 sekunder. Gidder derfor ikke mer snus.

Har også oppdaget at det er når jeg er uforberedt på røyksuget at jeg nesten sprekker. For eksempel når jeg sitter i egne tanker på jobb, kikker på klokken og tenker at jeg må skyndte meg ut så jeg rekker en røyk før møtet klokken 14.00. Da er det greit at jeg ikke har sigaretter på jobb. Når jeg er forberedt på at jeg kommer til å være røyksugen, som i går når jeg var på en times skravledate med Frøken Hurramegrundt, går det helt fint for da sitter staheten på skulderen og sier at jeg ikke skal røyke og at det kommer til å gå helt fint.

Hjemme har jeg røyk, men hjemme er det ikke så vanskelig å la være. Åpenbart, ellers hadde jeg vel sugd i meg den nesten fulle tjuepakningen for lenge siden.

Aldri skulle man trodd...

... at noe slikt kunne skje i mitt lille land... Jeg var skrekkslagen og engstelig for alle mine etter bomben. Jeg var lamslått og sjokkert etter at skrekkscenariet på Utøya ble kjent. Jeg sitter limt til tv med pc`en i fanget i en evig jakt på noe som kan forklare dette, men det finnes ingen forklaring...

Det slo meg i natt, når Gartneren våknet og så på nett, for så å forklare meg at gjerningsmannen var tatt og at han var norsk, at det var en lettelse. Det er fælt å skrive at noe er en lettelse i en slik situasjon. Men jeg må likevel innrømme at jeg er takknemlig for at denne forferdelige situasjonen i det minste ikke kan brukes for et politisk virkemiddel for opportunistiske FrP. Jeg håper, og tror, at alle dere som erklærte hat ovenfor andre kulturer og religioner i går anerkjenner deres mistag og bruker denne erkjennelsen til å bli litt mer opplyste og litt mer nestekjærlige.

Dette er en tragedie for alle berørte, og i lille Norge er det så kort avstand mellom oss at vi alle er indirekte berørte. Jeg tenker på de som er rammet og jeg tenker på de som er i sorg og uvisshet. La oss bruke tiden på å øke vår bevissthet i verden og vår bevissthet for godheten.

Belønning for innsats

Edvard (blomsten) er bare med som pynt

Jeg tror på at mennesker (og da i særdeleshet meg selv) motiveres av belønning, provisjon, akkord, etc. Jeg har laget mitt eget lille belønningssystem for denne røykesluttsaken min og i dag (på vel gjennomført dag 5) har jeg kjøpt meg den lenge ønskede espressokannen. Og om jeg så må si det selv (og det må jeg jo siden den også espressodrikkende Gartneren ikke blogger); jeg lager faaaantastisk espresso! Vel verdt 5 dager uten sigaretter!!!

For øvrig kan jeg legge til at det er en del morsomme oppdagelser i kjølvannet av min ikke-røykende tilværelse:
- Det kommer svart gugge (i mangel på et bedre ord) ut av nesen min. Det har det ikke gjort noen gang før i løpet av de drøyt ti årene jeg har røkt og det aner meg at det er hele det opplagrede tjæresystemet som skal ut av høyre nesebor. Skremmende... Og motiverende faktisk.
- Man får faktisk mindre lyst på røyk, nei forresten, det var feil; man får lengre intervaller mellom hver gang man har lyst på røyk etterhvert som dagene går. Dette var jeg overbevist om at var ren propaganda fra Høybråthen og andre helfrelste, men jeg bøyer meg i støvet og innrømmer at de har rett.
- Kondisen blir utvilsomt bedre, og den blir bedre fort, så dette er vel en av mine virkelige motivasjonsfaktorer.
- Jeg er mye mer energisk! Og dette er kanskje noe skremmende på de av dem som syns jeg var hektisk nok som røyker... Men altså, haugevis med energi, masse futt og ganske så mye pepp! Hvis dette fortsetter løper jeg maraton mens jeg megler prosjekter før vi vet ordet av det!

Vet dere hva det rareste er? Det er at jeg faktisk ser for meg at jeg ikke skal røyke mer, og jeg blir ikke lei meg, derimot glad. Det går fortsatt fint og jeg håper meg helt i mål mens jeg teller 9 dager til fjortendagerssperra er nådd.

Dag 3 gjennomført med bravur

Skjønt bravur og bravur, nå skryter jeg på meg litt, for jeg mumset nesten en hel pose peanøtter med skall. Jeg innbiller meg at de er litt mindre tjukkende enn de med salt på, men jeg kan likevel garantere at dette ikke var noe kroppen egentlig trengte. Min største frykt med hele røykeslutt-prosjektet er at jeg skal bli feit, så denne posen var virkelig en strek i regningen når jeg har vært så flink ellers. Jeg tenker meg om 8 ganger før jeg spiser noe og bruker faktisk mer tid og energi på å ikke spise enn jeg bruker på å ikke røyke. Jeg tenker fortsatt på røyk ofte, men det er mulig det nå er nede i hvert 8. sekund istedenfor hvert 4.sekund og det er jo fremskritt. Dessuten sov jeg i natt og kroppen er litt mindre syk enn den har vært. Jeg ser fremover og det ser lyst ut! Hurra for meg!

Ps: jeg tar meg selv i å vurdere medlemskap på et treningssenter, og hvis det går noen flere peanøtter nå blir jeg bare å gjøre det. Men er redd jeg ender opp som en tvangsnevrotiker av hele prosjektet; ikke røyke, ikke spise, fankern har spist, må trene, har lyst på røyk, spiser, må trene, osv. Helgoland!

På vei gjennom dag 3

Ja, jeg er altså på dag 3 i røykeslutt og det går faktisk bedre enn forventet. Ja, kroppen later som at den er syk for å få meg til å ta en røyk og jeg har lyst på røyk sånn ca hvert 5 sekund, men jeg klarer å la det være. Og hvis jeg bare klarer å la det være i 14 dager skal det i følge internetten, lommelegen og Gartneren blir bedre. 14 dager er ikke så lenge, ikke i det hele tatt. Det er 14 dager til ferie, og da kan jeg jo telle ned til hyggelig samtidig.

Jeg er ikke over meg sur heller, men sover såpass dårlig at jeg antar jeg kan bli det i løpet av ganske så kort tid. Jeg har heller ikke tydd til verken snus, plaster, tyggis eller annet, for jeg innbiller meg at jeg en eller annen gang må slutte med det også og da er det runde to med slutt istedenfor å bare ta alt i smæling. Jeg er imidlertid ikke fremmed for å hoppe på noe av ovenstående dersom jeg ser at jeg er i ferd med å sprekke.

Jeg takker for heiing og heier selv på Juni som er i ferd med å jobbe ned mot siste sigarett! Det kommer til å gå kjempefint!

Og sånn gikk det...

Festival var kjempegøy! Så innmari fint og koselig!

Nå har jeg ikke røyket på et og et halvt døgn! Det er ikke kjempegøy eller fint eller koselig. Imidlertid er jeg sikker på at kroppen har godt av det, selv om den later som at den ikke har det ved å gi meg følelsen av at den er kjempesyk! Dumme kroppen som ikke vet sitt eget beste! Kan du heie på meg...?

Jøje meg

Jeg jogget inn til friperiode med 6 i stil og kan nå gratulere meg selv med 3 dager festival! Til festivalen hører festivalfrokost og jeg har et kjøleskap bestående av 84 egg, altså mer egg enn øl. Mulig det er noe som har feilet i handlelisten. Bør vurdere å korrigere noterer jeg meg bak øret.

Jeg venter et sted mellom 10 og 30 frokostgjester hver dag og jeg gleder meg så mye! Jeg gleder meg til øl, egg, latter, sol, musikk og regn. Jeg gleder meg til Melissa Horn og Ingrid Olava, til Kaizers og til Grinderman, og midt oppi det hele gleder jeg meg til Ila Auto og nyoppdagede Caitlin Rose og Jonas Alaska. Å ha festival rett ved sin egen bakgård, og ikke minst sin egen seng, er noe av det vakreste i hele verden.

Så nå, mens fraværsmailen er lagt inn og jeg egentlig burde ligge langt unna hele jobbstyret, tar jeg meg selv i å logge på det eksterne skrivebordet for å se om hun nye har gjort det hun skulle i dag. Det har hun ikke. Hva gjør jeg med det? Ingen verdens ting, mens jeg later som at jeg er flink til å ha fri.

Ps: Gartneren lager andebryst til middag (som serveres i halv 10-tiden) og jeg har øl ved siden av meg. Jeg er litt flink til å ha fri likevel!

Og mens kaoset på jobb har lagt seg stiger urofaktoren på hjemmefronten...

... for jeg leser andre og vil bli gift. Jeg ser babyer og vil ha barn. Jeg opplever damer med mer utfordrende jobber enn meg og lurer på hvorfor jeg ikke er der. Men så ser jeg andre igjen og innser at jeg aldeles ikke passer til å være gift, og når barna griner om kapp i nabobutikken har jeg heller ikke lyst på barn og når det rocker som mest kan jeg ikke se for meg en morsommere jobb enn min.

Men ikke desto mindre er jeg kommet dit at jeg tror jeg vil ha barn, en gang i nærmeste fremtid, med Gartneren, denne mannen som kom syngende inn i livet mitt kamuflert som en one-nighter og som hittils har blitt en 775 night-stand.

Det er en stor erkjennelse for meg, GærneMaja, å innse at jeg tror jeg kunne blitt en slags mor, og tenke at jeg faktisk har lyst til det. Det er 30-årskrisen, vet du, og hvem vet hva jeg skal gjøre når jeg er 6 måneder på vei og innser at jeg ikke kan ombestemme meg. Jeg kan ikke skifte bleier (men det lærer de meg kanskje på sykehuset), jeg kan ikke nav-reglene for noe av dette (vet likevel at jeg er paragrafnerd og at jeg leser fort), men verst av alt; jeg er livredd bittesmå babyer, for de ser ut som at de kan gå i stykker bare man ser litt hardt på dem. Legg imidlertid merke til at ingen av mine reservasjoner gjelder denne Gartneren, for jeg tror han blir en fabelaktig far. I går kveld lå vi i sengen og diskuterte hele GærneMaja-krisen, og jeg forklarte at jeg har lyst selv om det tidvis skremmer vettet av meg. Men det som skremmer meg mest ved hele konseptet er hvis jeg må være alene med det. Jeg fikk han (muntlig) til å erklære at jeg ikke skal være alene og en muntlig avtale er like god som en skriftlig vet jeg, i følge Avtaleloven av 1918 §3 annet ledd.

Videre klargjorde vi at dersom en av oss, ved for lite søvn eller annen overstimuli, følte at vi var i ferd med å miste grepet kunne vi bare si kode-ordet Tårnfrid for å få en timeout. For det er lov, nemlig, i vår verden, å si at nå må jeg ha pause. Vi kan bare ikke ha pause samtidig. Tror jeg. Selv om min bror har såpass mange barn at jeg tviler på at han hadde merket om det kom en til og var der et par uker. Den hadde jo lignet på de andre, slekt vet du, så kanskje det er en tredje mulighet hvis begge sier Tårnfrid samtidig. At vi rett og slett dumper denne stakkars sør/nord-bastarden i min brors heim. Det er godt å ha en nødhavn i bakhånd, kjenner jeg.

Men det blir ikke barn i morgen, ikke i overmorgen heller, men det er en rar følelse å ha erklært for en mann at jeg vil ha barn med ham og at jeg for de neste 6 månedene til 4 år (foreløpig tidsperspektiv) vil jeg ha det i bakhodet og vil kaste p-pillene i do ved egnet anledning. Hjelpe meg... Og hurramegrundt så gøy!

Bakgård og snegler og nordingen er i ferd med å utvikle søringtendenser med pølseklype

Vi har ikke hage; vi har bakgård. I denne bakgården er vi velsignet fri for plen, men har selvsagt desto mer blomster, all den tid Gartneren bringer disse gratis fra moderskipet. Bakgården har for øvrig, istedenfor plen, grus og belegningsstein. Jeg skal ikke skryte på meg å ha inngående sneglekunnskaper, men jeg tenkte altså at siden vi bare har grus og stein på marka ville de isteden velge naboens hage, som bugner av spiselige vekster og i tillegg har et trivelig grønt teppe å slime seg frem på.

Men nei, snegleskiten åler seg gjennom grus for harde livet og kryper oppi krukkene for å spise opp fine blomstene våre. Nå er det ikke det at disse blomstene har kostet meg penger, men jeg er blitt glad i dem og jeg syns de er vakre. Når den brune sneglefamilen slimer seg videre etter pikniken er de frynsete og (egentlig litt) stygge. I går når jeg tok en røyk tok jeg en ensom vandrer på fersken på vei til den hvite vakre. Jeg satt der, på trammen med en røyk, og vurderte faktisk å gå inn å hente en klype jeg kunne plukke ham opp med, før det slo meg at dette er slikt som søringene driver med. Jeg bryr meg vel ikke om snegler, gjør jeg vel...? Jo, jeg gjør visst det, men skal snarest ta meg sammen, for selv om jeg liker å bo i søringland liker jeg bedre å være finnmarking so bor i søringland og jeg forbeholder meg retten til å velge å ikke bry meg om dem. Verken søringene, bergenserne eller sneglene. 

Ps: I går (eller en annen dag, jeg husker ikke dagene fra hverandre lenger) så jeg en hvit varebil merket "Vanningskontroll", så det finnes altså et vanningspoliti her nede! Jeg ble så oppspilt og glad at jeg ikke fikk fotografert den, men skal sørge for at jeg ikke bli like paff neste gang. Nemlig. Og nå er det fredag, at last, og jeg har planer om å rydde under trappen. (Festlig helg altså.)

It`s all so quiet

... sssj... sssj...
it`s all so still...

Nå skal jeg hente meg inn igjen, for nå er fellesferien kommet og de fleste raringene har reist på ferie. I forrige uke hadde jeg er kunde som var rasende på meg fordi leietageren hadde brent opp veden som stod i garasjen. Og når jeg foreslo at leietageren kunne kjøpe ny ved kvitterte hun med å fortelle meg at det ikke gikk fordi denne veden hadde hun nemlig arvet, så den hadde affeksjonsverdi og hun hadde gledet seg sånn til å brenne den! Nemlig! En annen kunde lurte på om jeg var helt DUM I HODET når jeg sa at det ikke var godt nok vasket. Jeg svarte; ja, mulig det du, men det er fortsatt ikke rent her...

Så sånn er nå mine dager!