Tenkerbell sladrer om livet

Flyttemelding

2011-08-23T21:17:00.000+02:00

Jeg har flyttet! Litt fordi Blogger nekter meg å kommentere, selv om jeg er en hyggelig kommentatør. Litt fordi jeg er lei av meg selv. Og så litt fordi jeg ikke lenger føler at jeg kan inneha det pretensiøse navnet Tenkerbell. Så vidt jeg kan se av det stadig svinnende arkivet har jeg ikke tenkt noe større siden februar og jeg hadde dermed to valg;
- Begynne å tenke
- Flytte til et noe mindre pretensiøst domene.
Jeg valgte alternativ to, men det er bare fordi det klør i pannen når jeg begynner å tenke.

Hvis du vil være med en forloren finnmarking på ferden kan du sende en epost til (den 15 år gamle og bittelitt pinlige epostadressen:) badfjolla@hotmail.com

Takk for selskapet så langt, vi ses på internetten :)

Les avtalen, ditt søplemenneske!!!

2011-08-19T12:41:00.000+02:00

At du velger å forvente mer enn jeg har forpliktet meg til er faktisk ikke mitt problem! At du kategorisk insisterer på at det er mitt ansvar er ikke mitt problem! At du tror at jeg gjør en bedre jobb for deg når du skriker til meg er ditt problem!

Honning, fluer, etc, ja, dette har vi da vitterlig snakket om før!

Ja, jævli god fredag til deg også!

Jamen...

2011-08-17T16:16:00.000+02:00

... jeg har så lyst til å skrive her inne, og så har jeg ingenting å si. Jeg ville så gjerne fortalt dere om både tur og jobb (både i går når det var gøy og i dag når det var dritt!) men så finner jeg ikke ordene. Jeg ville også fortalt dere om Gartneren og jeg ville fortalt om tanker, mens jeg syngende la til sanger og nevnte i forbifarten at jeg har glemt en fødselsdag og har så dårlig samvittighet at jeg nesten dauer! Jeg orker ikke å ringe noen og jeg orker ikke å treffe noen. Selv om jeg mannet meg opp og tok en kaffe med frøken Hurramegrundt og det var så hyggelig og selv om Sassy kommer på middag i kveld. Jeg har nettopp hatt ferie, så jeg er ikke sliten, men likevel er jeg så kjempesliten! Og så er jeg ikke syk, men det er muligens et snev av forkjølelse i kroppen. Og selv om jeg sjelden sutrer over det ellers kan jeg nevne at det tydeligvis er gått sand i leddene mine eller så har de rett og slett trutnet og nå er de bare bæsj! Bæsj er det også på jobben og når Telenor (jævla satans Telenor, som de også kalles) klarte det kunststykket å bryte meg akkurat idet jeg var ferdig å forklare problemet sånn at jeg måtte ringe opp igjen og dermed forklare hele problemet på nytt igjen for et annet kjøtthode, ja da var det i grunnen rett før både øyet og en arterie eksploderte! De på jobben syns jeg har vært litt mye i dag, og jeg responderte med at da får de vel heller gi meg litt fri da, eller et eget kontor hvor jeg daglig kan skjelle ut Telenor-ansatte. Og bare så det er sagt, hvis de syns jeg er mye, hvordan tror du det er å bo i hodet mitt da??? Jeg har tross alt et slags filter, så det er ikke alt som slipper ut! Hvis du syns det er ille på utsiden kan jeg garantere deg at det er adskillig verre på innsiden! Bare 4 uker til ferie!!! Igjen!!! Neste gang skal jeg bare sove, og jeg skal reise den andre veien!

Ps: jeg er fortsatt røykfri og akkurat den delen av livet fungerer faktisk. Dessuten syns sjefen min jeg er så flink til å slutte å røyke at han har tilbudt seg å sponse treningstudio på meg.

Det er sommer! (Med stillongs...)

2011-08-12T14:04:00.000+02:00

Jeg har vært på tur, og for en tur!

(Ferie heter det, ferie når man er borte mer enn 25 timer!)

Fjellvann og godt selskap

Se hvor ettertenksom og klok jeg ser ut!

Er ikke Sandfjord`n det vakreste stedet i verden?

Obligatorisk bilde av rein

Gartneren var kjempejapaner i hele ferien og hadde med seg 702 bilder hjem i kofferten

Mangler overskrift for flua surret i øret og forstyrret meg

2011-07-30T08:25:00.000+02:00

Nei, den er nok ikke inni øret (det var bare for å gjøre meg selv interessant), men den er plagsomt nært. Jeg er røkfri på 13. dagen, dog holdt det hardt på dag 11 når jeg var på gråten fordi jeg ikke fant sko som passet til kjolen. Det var forresten ikke bare det med skoene, jeg var også stressa, sliten og stygg i speilet. Med 7 par sko dandert rundt kjolen som lå på en stol i hagen satt jeg der med tårer i øynene og en ekkel snus under leppa. Så gikk det over (det hørtes ut som om det gikk over raskt, noe det aldeles ikke gjorde, for jeg satt der i 3 kvarter og syns synd på meg selv som ikke hadde pene beige sko) og jeg gikk for å vaske badet. Salmiakk og klorin hjelper mot det meste, og så fant Gartneren et par sko som nesten passet i posen som skulle vært gitt til Fretex for lenge siden og når jeg la meg smilte jeg.

I dag skal jeg bare jobbe litt, før jeg raser hjem og dusjer kroppen i full fart. Vi skal i bryllup! Gaven har vært diskutert opp og ned og frem og tilbake og vi har endt opp med et resultat som vi er fornøyd med, men jeg kan verken si hva det er eller vise bilde, for det er mulig at noen av de brulluperende er innom her og gløtter. Så da mistet i grunnen det avsnittet hele sin funksjon... Jeg kan si så mye at det i hvert fall ikke er noe drit fra TilBords!

På onsdag reiser jeg og Gartneren til ishavet. Vi skal fly til Kirkenes og hvis Norwegian, været og jesus er med oss rekker vi også Hurtigruta som skal frakte oss den siste lille biten. Det blir godt med en liten ferie kjenner jeg, og kanskje jeg sparer mine nærmeste for sko-grining hvis jeg bare får slappet litt av og pustet med magen, for ikke å snakke om pustet med magen uten sigarettrøyk. Jeg er fortsatt skakad over at jeg ikke har røkt på snart 2 uker!

Til info

2011-07-26T10:47:00.000+02:00

Jeg er røykfri på 10ende dagen og det er greit noen ganger. Andre ganger er det ikke så greit. Jeg er fortsatt plaster, snus og tyggisfri. Innrømmer dog at jeg kjøpte snus for å ha i bakhånd på fredag og tok en snus på formiddagen på lørdag. Oppdaget da at kroppen ikke lenger vil ha nikotin, bare hodet som vil det, siden kroppen reagerte såvidt negativt på snusen at jeg måtte spytte den ut etter 15 sekunder. Gidder derfor ikke mer snus.

Har også oppdaget at det er når jeg er uforberedt på røyksuget at jeg nesten sprekker. For eksempel når jeg sitter i egne tanker på jobb, kikker på klokken og tenker at jeg må skyndte meg ut så jeg rekker en røyk før møtet klokken 14.00. Da er det greit at jeg ikke har sigaretter på jobb. Når jeg er forberedt på at jeg kommer til å være røyksugen, som i går når jeg var på en times skravledate med Frøken Hurramegrundt, går det helt fint for da sitter staheten på skulderen og sier at jeg ikke skal røyke og at det kommer til å gå helt fint.

Hjemme har jeg røyk, men hjemme er det ikke så vanskelig å la være. Åpenbart, ellers hadde jeg vel sugd i meg den nesten fulle tjuepakningen for lenge siden.

Aldri skulle man trodd...

2011-07-23T18:33:00.000+02:00

... at noe slikt kunne skje i mitt lille land... Jeg var skrekkslagen og engstelig for alle mine etter bomben. Jeg var lamslått og sjokkert etter at skrekkscenariet på Utøya ble kjent. Jeg sitter limt til tv med pc`en i fanget i en evig jakt på noe som kan forklare dette, men det finnes ingen forklaring...

Det slo meg i natt, når Gartneren våknet og så på nett, for så å forklare meg at gjerningsmannen var tatt og at han var norsk, at det var en lettelse. Det er fælt å skrive at noe er en lettelse i en slik situasjon. Men jeg må likevel innrømme at jeg er takknemlig for at denne forferdelige situasjonen i det minste ikke kan brukes for et politisk virkemiddel for opportunistiske FrP. Jeg håper, og tror, at alle dere som erklærte hat ovenfor andre kulturer og religioner i går anerkjenner deres mistag og bruker denne erkjennelsen til å bli litt mer opplyste og litt mer nestekjærlige.

Dette er en tragedie for alle berørte, og i lille Norge er det så kort avstand mellom oss at vi alle er indirekte berørte. Jeg tenker på de som er rammet og jeg tenker på de som er i sorg og uvisshet. La oss bruke tiden på å øke vår bevissthet i verden og vår bevissthet for godheten.

Belønning for innsats

2011-07-21T21:20:00.000+02:00

Edvard (blomsten) er bare med som pynt

Jeg tror på at mennesker (og da i særdeleshet meg selv) motiveres av belønning, provisjon, akkord, etc. Jeg har laget mitt eget lille belønningssystem for denne røykesluttsaken min og i dag (på vel gjennomført dag 5) har jeg kjøpt meg den lenge ønskede espressokannen. Og om jeg så må si det selv (og det må jeg jo siden den også espressodrikkende Gartneren ikke blogger); jeg lager faaaantastisk espresso! Vel verdt 5 dager uten sigaretter!!!

For øvrig kan jeg legge til at det er en del morsomme oppdagelser i kjølvannet av min ikke-røykende tilværelse:
- Det kommer svart gugge (i mangel på et bedre ord) ut av nesen min. Det har det ikke gjort noen gang før i løpet av de drøyt ti årene jeg har røkt og det aner meg at det er hele det opplagrede tjæresystemet som skal ut av høyre nesebor. Skremmende... Og motiverende faktisk.
- Man får faktisk mindre lyst på røyk, nei forresten, det var feil; man får lengre intervaller mellom hver gang man har lyst på røyk etterhvert som dagene går. Dette var jeg overbevist om at var ren propaganda fra Høybråthen og andre helfrelste, men jeg bøyer meg i støvet og innrømmer at de har rett.
- Kondisen blir utvilsomt bedre, og den blir bedre fort, så dette er vel en av mine virkelige motivasjonsfaktorer.
- Jeg er mye mer energisk! Og dette er kanskje noe skremmende på de av dem som syns jeg var hektisk nok som røyker... Men altså, haugevis med energi, masse futt og ganske så mye pepp! Hvis dette fortsetter løper jeg maraton mens jeg megler prosjekter før vi vet ordet av det!

Vet dere hva det rareste er? Det er at jeg faktisk ser for meg at jeg ikke skal røyke mer, og jeg blir ikke lei meg, derimot glad. Det går fortsatt fint og jeg håper meg helt i mål mens jeg teller 9 dager til fjortendagerssperra er nådd.

Dag 3 gjennomført med bravur

2011-07-20T11:08:00.000+02:00

Skjønt bravur og bravur, nå skryter jeg på meg litt, for jeg mumset nesten en hel pose peanøtter med skall. Jeg innbiller meg at de er litt mindre tjukkende enn de med salt på, men jeg kan likevel garantere at dette ikke var noe kroppen egentlig trengte. Min største frykt med hele røykeslutt-prosjektet er at jeg skal bli feit, så denne posen var virkelig en strek i regningen når jeg har vært så flink ellers. Jeg tenker meg om 8 ganger før jeg spiser noe og bruker faktisk mer tid og energi på å ikke spise enn jeg bruker på å ikke røyke. Jeg tenker fortsatt på røyk ofte, men det er mulig det nå er nede i hvert 8. sekund istedenfor hvert 4.sekund og det er jo fremskritt. Dessuten sov jeg i natt og kroppen er litt mindre syk enn den har vært. Jeg ser fremover og det ser lyst ut! Hurra for meg!

Ps: jeg tar meg selv i å vurdere medlemskap på et treningssenter, og hvis det går noen flere peanøtter nå blir jeg bare å gjøre det. Men er redd jeg ender opp som en tvangsnevrotiker av hele prosjektet; ikke røyke, ikke spise, fankern har spist, må trene, har lyst på røyk, spiser, må trene, osv. Helgoland!

På vei gjennom dag 3

2011-07-19T09:29:00.002+02:00

Ja, jeg er altså på dag 3 i røykeslutt og det går faktisk bedre enn forventet. Ja, kroppen later som at den er syk for å få meg til å ta en røyk og jeg har lyst på røyk sånn ca hvert 5 sekund, men jeg klarer å la det være. Og hvis jeg bare klarer å la det være i 14 dager skal det i følge internetten, lommelegen og Gartneren blir bedre. 14 dager er ikke så lenge, ikke i det hele tatt. Det er 14 dager til ferie, og da kan jeg jo telle ned til hyggelig samtidig.

Jeg er ikke over meg sur heller, men sover såpass dårlig at jeg antar jeg kan bli det i løpet av ganske så kort tid. Jeg har heller ikke tydd til verken snus, plaster, tyggis eller annet, for jeg innbiller meg at jeg en eller annen gang må slutte med det også og da er det runde to med slutt istedenfor å bare ta alt i smæling. Jeg er imidlertid ikke fremmed for å hoppe på noe av ovenstående dersom jeg ser at jeg er i ferd med å sprekke.

Jeg takker for heiing og heier selv på Juni som er i ferd med å jobbe ned mot siste sigarett! Det kommer til å gå kjempefint!

Og sånn gikk det...

2011-07-18T12:23:00.001+02:00

Festival var kjempegøy! Så innmari fint og koselig!

Nå har jeg ikke røyket på et og et halvt døgn! Det er ikke kjempegøy eller fint eller koselig. Imidlertid er jeg sikker på at kroppen har godt av det, selv om den later som at den ikke har det ved å gi meg følelsen av at den er kjempesyk! Dumme kroppen som ikke vet sitt eget beste! Kan du heie på meg...?

Jøje meg

2011-07-13T20:29:00.000+02:00

Jeg jogget inn til friperiode med 6 i stil og kan nå gratulere meg selv med 3 dager festival! Til festivalen hører festivalfrokost og jeg har et kjøleskap bestående av 84 egg, altså mer egg enn øl. Mulig det er noe som har feilet i handlelisten. Bør vurdere å korrigere noterer jeg meg bak øret.

Jeg venter et sted mellom 10 og 30 frokostgjester hver dag og jeg gleder meg så mye! Jeg gleder meg til øl, egg, latter, sol, musikk og regn. Jeg gleder meg til Melissa Horn og Ingrid Olava, til Kaizers og til Grinderman, og midt oppi det hele gleder jeg meg til Ila Auto og nyoppdagede Caitlin Rose og Jonas Alaska. Å ha festival rett ved sin egen bakgård, og ikke minst sin egen seng, er noe av det vakreste i hele verden.

Så nå, mens fraværsmailen er lagt inn og jeg egentlig burde ligge langt unna hele jobbstyret, tar jeg meg selv i å logge på det eksterne skrivebordet for å se om hun nye har gjort det hun skulle i dag. Det har hun ikke. Hva gjør jeg med det? Ingen verdens ting, mens jeg later som at jeg er flink til å ha fri.

Ps: Gartneren lager andebryst til middag (som serveres i halv 10-tiden) og jeg har øl ved siden av meg. Jeg er litt flink til å ha fri likevel!

Og mens kaoset på jobb har lagt seg stiger urofaktoren på hjemmefronten...

2011-07-08T23:10:00.000+02:00

... for jeg leser andre og vil bli gift. Jeg ser babyer og vil ha barn. Jeg opplever damer med mer utfordrende jobber enn meg og lurer på hvorfor jeg ikke er der. Men så ser jeg andre igjen og innser at jeg aldeles ikke passer til å være gift, og når barna griner om kapp i nabobutikken har jeg heller ikke lyst på barn og når det rocker som mest kan jeg ikke se for meg en morsommere jobb enn min.

Men ikke desto mindre er jeg kommet dit at jeg tror jeg vil ha barn, en gang i nærmeste fremtid, med Gartneren, denne mannen som kom syngende inn i livet mitt kamuflert som en one-nighter og som hittils har blitt en 775 night-stand.

Det er en stor erkjennelse for meg, GærneMaja, å innse at jeg tror jeg kunne blitt en slags mor, og tenke at jeg faktisk har lyst til det. Det er 30-årskrisen, vet du, og hvem vet hva jeg skal gjøre når jeg er 6 måneder på vei og innser at jeg ikke kan ombestemme meg. Jeg kan ikke skifte bleier (men det lærer de meg kanskje på sykehuset), jeg kan ikke nav-reglene for noe av dette (vet likevel at jeg er paragrafnerd og at jeg leser fort), men verst av alt; jeg er livredd bittesmå babyer, for de ser ut som at de kan gå i stykker bare man ser litt hardt på dem. Legg imidlertid merke til at ingen av mine reservasjoner gjelder denne Gartneren, for jeg tror han blir en fabelaktig far. I går kveld lå vi i sengen og diskuterte hele GærneMaja-krisen, og jeg forklarte at jeg har lyst selv om det tidvis skremmer vettet av meg. Men det som skremmer meg mest ved hele konseptet er hvis jeg må være alene med det. Jeg fikk han (muntlig) til å erklære at jeg ikke skal være alene og en muntlig avtale er like god som en skriftlig vet jeg, i følge Avtaleloven av 1918 §3 annet ledd.

Videre klargjorde vi at dersom en av oss, ved for lite søvn eller annen overstimuli, følte at vi var i ferd med å miste grepet kunne vi bare si kode-ordet Tårnfrid for å få en timeout. For det er lov, nemlig, i vår verden, å si at nå må jeg ha pause. Vi kan bare ikke ha pause samtidig. Tror jeg. Selv om min bror har såpass mange barn at jeg tviler på at han hadde merket om det kom en til og var der et par uker. Den hadde jo lignet på de andre, slekt vet du, så kanskje det er en tredje mulighet hvis begge sier Tårnfrid samtidig. At vi rett og slett dumper denne stakkars sør/nord-bastarden i min brors heim. Det er godt å ha en nødhavn i bakhånd, kjenner jeg.

Men det blir ikke barn i morgen, ikke i overmorgen heller, men det er en rar følelse å ha erklært for en mann at jeg vil ha barn med ham og at jeg for de neste 6 månedene til 4 år (foreløpig tidsperspektiv) vil jeg ha det i bakhodet og vil kaste p-pillene i do ved egnet anledning. Hjelpe meg... Og hurramegrundt så gøy!

Bakgård og snegler og nordingen er i ferd med å utvikle søringtendenser med pølseklype

2011-07-08T10:52:00.000+02:00

Vi har ikke hage; vi har bakgård. I denne bakgården er vi velsignet fri for plen, men har selvsagt desto mer blomster, all den tid Gartneren bringer disse gratis fra moderskipet. Bakgården har for øvrig, istedenfor plen, grus og belegningsstein. Jeg skal ikke skryte på meg å ha inngående sneglekunnskaper, men jeg tenkte altså at siden vi bare har grus og stein på marka ville de isteden velge naboens hage, som bugner av spiselige vekster og i tillegg har et trivelig grønt teppe å slime seg frem på.

Men nei, snegleskiten åler seg gjennom grus for harde livet og kryper oppi krukkene for å spise opp fine blomstene våre. Nå er det ikke det at disse blomstene har kostet meg penger, men jeg er blitt glad i dem og jeg syns de er vakre. Når den brune sneglefamilen slimer seg videre etter pikniken er de frynsete og (egentlig litt) stygge. I går når jeg tok en røyk tok jeg en ensom vandrer på fersken på vei til den hvite vakre. Jeg satt der, på trammen med en røyk, og vurderte faktisk å gå inn å hente en klype jeg kunne plukke ham opp med, før det slo meg at dette er slikt som søringene driver med. Jeg bryr meg vel ikke om snegler, gjør jeg vel...? Jo, jeg gjør visst det, men skal snarest ta meg sammen, for selv om jeg liker å bo i søringland liker jeg bedre å være finnmarking so bor i søringland og jeg forbeholder meg retten til å velge å ikke bry meg om dem. Verken søringene, bergenserne eller sneglene.

Ps: I går (eller en annen dag, jeg husker ikke dagene fra hverandre lenger) så jeg en hvit varebil merket "Vanningskontroll", så det finnes altså et vanningspoliti her nede! Jeg ble så oppspilt og glad at jeg ikke fikk fotografert den, men skal sørge for at jeg ikke bli like paff neste gang. Nemlig. Og nå er det fredag, at last, og jeg har planer om å rydde under trappen. (Festlig helg altså.)

It`s all so quiet

2011-07-04T13:24:00.000+02:00

... sssj... sssj...
it`s all so still...

Nå skal jeg hente meg inn igjen, for nå er fellesferien kommet og de fleste raringene har reist på ferie. I forrige uke hadde jeg er kunde som var rasende på meg fordi leietageren hadde brent opp veden som stod i garasjen. Og når jeg foreslo at leietageren kunne kjøpe ny ved kvitterte hun med å fortelle meg at det ikke gikk fordi denne veden hadde hun nemlig arvet, så den hadde affeksjonsverdi og hun hadde gledet seg sånn til å brenne den! Nemlig! En annen kunde lurte på om jeg var helt DUM I HODET når jeg sa at det ikke var godt nok vasket. Jeg svarte; ja, mulig det du, men det er fortsatt ikke rent her...

Så sånn er nå mine dager!

Setningsutdrag fra kaos

2011-06-30T20:59:00.000+02:00

- "Som vi avtalte har jeg stått opp tidlig for å ringe deg, men siden jeg kun får tak i telefonsvareren din får du heller ringe meg når du våkner!"

- "Klart det er fort gjort å glemme å vaske et par småting." (Sa jeg mens jeg tenkte; men dette er faen ikke småting!)

- "Du, den der løgnen kan du bare legge fra deg med det samme, jeg røyker selv og til og med jeg lukter at du har røyket der inne! Her må det males og sånn er det!"

- "Nå er jeg så sliten, mer kaffe... "

- "Vi har akkurat fått oss katt."

- "Ja, da ses vi i morgen klokken 8" (Sa jeg mens jeg tenkte; faen og driiiiiit, jeg vil sove lengre enn til halv 7 etter å ha vært på jobb i 14 timer!)

Snakkas til høsten!

Jeg har så mye jeg vil skrive...

2011-06-17T22:01:00.000+02:00

... men når bilen endelig er parkert og jeg er hjemme er klokken halv ti og det er på tide med middag. I dag slo jeg alle rekorder og var hjemme halv 7, men så ble vasketorsdag utsatt til vaskefredag og klokken er 9 før jeg kan sette rumpen ned på stuegulvet med pc for å skrive det jeg har tenkt hele uken. Problemet er at når rumpen er på plass har bokstavene blitt fornærmet og gått sin vei. Kanskje de kommer tilbake hvis jeg bare begynner på ett av 9 innleggene som har skrevet seg selv i hodet mens tær og ankler løp som vinden?

- Noen av favorittbloggene mine har fått sine egne sanger i løpet av tiden siden jeg fant dem og det er så morsomt for inni hodet mitt triller tonene mens jeg leser innleggene deres. Slike jenter har Melissa Horn og da i særdeleshet denne sangen: Melissa Horn – Hur ska det gå? mens Frk Figen lever med denne: Katzenjammer – Demon Kitty Rag. Webtussa, som jeg faktisk også kjenner i levende live, har denne: Lisa Ekdahl – I Tveksamhetens Tid og jeg er usikker på om hvorfor dere har fått disse sangene. Lykken er er innehaver av denne Tom Waits – Martha og jeg håper han syns den er like vakker som det jeg syns. I følge hukommelsen skulle akkurat dette innlegget hatt et poeng, men det har det tydeligvis ikke, med mindre dere, som jeg, syns å få musikk tildelt er en ordentlig hedersbevisning, noe det faktisk er. (Uffameg for en setning, jeg hadde blitt kvalt av norsklæreren min på barneskolen.)

- Mens jeg hengte opp klær her en senkveld tenkte jeg på hvor usannsynlig heldig det er at jeg har gjennomlevd disse tidligere mennene. Hvis jeg ikke hadde hatt erfaringen jeg fikk fra dem hadde jeg ikke på langt nær satt så pris på Gartneren som det jeg faktisk gjør. Jeg hadde ikke elsket å komme hjem til nyvasket hus en torsdag jeg skulle jobbe til 5, men endte opp med å jobbe til 8. Jeg hadde ikke forstått at det er spesielt når mannen faktisk gjør ting uoppfordret, og jeg hadde ikke gledet meg over at det alltid vanker en velkommen hjem-kos. Alle de forhenværende var der for å lage vei for den vakreste mannen jeg noen gang har møtt! Takk for hjelpen og til lykke med livet, tenkte jeg, før jeg fortsatt tankerekken ned en litt mindre smigrende bane. For hvis de var der for å bane vei for min var også jeg der for å bane vei for deres. Og dermed tenker jeg at det er noen der ute som prissetter hjemmelaget mat og en dame som er hjemme når de kommer fra jobb høyere enn himmelen. Noen andre vil kanskje elske at det ikke er en fastsatt vaskedag og atter andre vil elske at de har funnet noen med et snev av impulskontroll. Tanken er altså ikke å finne noen du tenner på, men derimot noen som har nogenlunde samme krav til livet som deg selv, og hvis du nå tar deg selv i å tenne på vedkommende får du ta det som en gedigen bonus og betrakte deg selv som verdens heldigste. Og med det takker Dr,Tenkerbell for seg. I`ll be back same time tomorrow for more love-life advice!

- Damen som erstatter min kollega mens hun er ute og føder barn virker fortsatt ikke som tiltenkt. Jeg må bruke all min viljestyrke for å ikke utbryte: "E du fette idiot???" flere ganger daglig. Jeg har klart det så langt, men det holder hardt. Jeg begynner å tro at hun gjør det med vilje for å få sparken, slik at hun kan gå på Nav. Så inni granskogen bortevekk går det ikke an å være når man faktisk har kommet seg gjennom 3 år på BI... Jeg røyker 5 sigaretter mer om dagen, bare fordi jeg må gå bort og innhente impulskontrollen. Hvis det viser seg at hun later som kommer jeg til å saksøke henne når jeg får lungekreft, ropte Tenkerbell mens hun hostet faretruende. (Nå må du bare vente litt for jeg må ut å ta en røyk siden jeg jazzet meg sånn opp.)

- For 2 og en halv uke siden vrikket jeg ankelen. Bare litt, men den er altså fortsatt hoven. Den siste uken har den hovnet mer og den er begynt å bli blå. Det gjør ikke veldig vondt når jeg går på den, men den er vond på natten. Siden jeg ikke har tid til å gå til doktoren, og siden doktoren er så umoderne at jeg ikke kan sende en MMS for diagnosering, ber jeg om at noen av mine mer doktorerende lesere vil diagnosere skiten og kanskje foreslå en effektiv behandling. Dersom det viser seg at den fortsetter å bli vondere kommer dette til å generere et eget innlegg, og siden dette sjelden er gøy å lese om, anmoder jeg om at dere svarer i kommentarfeltet, og takker så meget på forhånd. (Ikke-doktorer som kjenner til fenomenet må gjerne også uttale seg, for i nøden spiser fanden fluer, vet jeg.)

- Åhhh... Nå kom denne: Lisa Ekdahl – I'll Be Around og den er så vakker... Og med det kom innlegg nummer 5 som har vokst i hodet; hvor finner man folk? Jeg vet at jeg fant Gartneren på veldedighetsfestival, men man kan da ikke ta 8 uker ferie for å frekventere veldedighetsfestivaler i jakten på kjærligheten. Hvor er de? De som passer til akkurat dem? Jeg tenker på mine venner og lurer på hvor de skal finne noen som vil få dem til å le, til å trygge seg og til å bli lykkelige. Hvor befinner alle seg? Jeg trenger nødvendigvis ikke å finne alle, men jeg trenger å finne en til hver av mine venner som ennå ikke har funnet den som får dem til å le tannkrem utover speilet. Den som får dem til å kjenne lykken i magen når de våkner i natten og den som får dem til å se på seg selv i speilet og kjenne seg vakker. De må da være der et sted, hva...?

- Jeg er ikke noe gøy når jeg jobber så mye som jeg gjør nå, for jeg evner ikke å tenke annet enn jobb. Jeg våkner på natten i vill panikk fordi jeg tror jeg har glemt noe, men så er det ingenting og jeg legger meg til å sove igjen, mens jeg drømmer om utkastelser, reskontroer og glemte visninger. (Et øyeblikk bare, for jeg må finne en sittestilling som ikke sovner rumpemusklene og som samtidig ikke legger vekt på den dumme ankelen som har forstått at det er kveld og dermed gjør vondt igjen.) De eneste som liker meg på denne årstiden er andre meglere som også er så selvsentrert at de kun tenker jobb. En (ikke-meglende) venninne ringte meg i går kveld, mens jeg var på jobb, og nå kom jeg på at jeg burde ringe henne opp, men så orker jeg ikke likevel, for den dumme damen som har ringt meg 8 ganger i dag har stjålet all luften jeg hadde. Jeg satser på at jeg blir tilgitt og regner med at hun har lært seg at jeg er ikke-eksisterende i vår-sommeren. Beklager, du, men du vet nå hvordan det er...

- Gartneren jobber like mye som meg (kanskje mer, jeg har faktisk ikke helt oversikten over hvem som kommer hjem når) og vi møtes over Dagsrevyen som rusker forbi på mac`en i sengen. Det er noe usedvanlig koselig med å krype inntil mannen og sovne til den rolige følelsen av Norge i dag. (Jeg fikk akkurat melding om at hjemkomsten er forskjøvet til 12 og jeg må altså bare spørre; hvor mye blomster kan søringland komsumere på en helt ordinær regnende helg???) Og så jeg da som akkurat hadde satt på Tom Waits – I Hope That I Don't Fall In Love With You og som var klar for en suss og alt...

Jeg registrerer at det blir mindre og mindre poeng i disse del-innleggene og velger derfor å avslutte. Jeg har nemlig en god-bok på lager, og sofaen slår meg som mer komfortabel enn gulvet.

PMS + senjobbing =....

2011-06-14T18:03:00.000+02:00

... forferdelig dårlig impulskontroll og faktisk en epost hvor jeg spurte om det virkelig kunne være nødvendig at to voksne mennesker trengte en megler i mellom for å bli enig om en parkeringsplass? Makan!

Ps: nå begynner jeg å bli sliten, tror jeg, for vanligvis tar jeg all krangling på strak arm.

Hvorfor smiler du sånn?

2011-06-13T09:16:00.000+02:00

Akkurat i dag tror jeg at jeg er blitt litt forelsket i deg igjen, svarte jeg. Og kjente at akkurat sånn var det, jeg var forelsket på en helt ordinær søndag og søndag er som kjent den beste dagen å være forelsket på.

I wanna do like common people do...

2011-06-09T21:14:00.000+02:00

... sang Jarvis Cocker på badet i går og jeg sang med for jeg også vil gjøre som vanlige folk gjør. Jeg vil gå fra jobb og være ferdig når jeg går. Men det er jeg ikke, for jeg må ta telefonen, rykke ut, snakke med og berolige, invitere og fraråde og absolutt alt annet som ingen fortalte meg at skulle være min jobb når jeg gikk på den ærverdige Handelshøyskolen BI for å bli eiendomsmegler. Jeg er sosialarbeider, ekteskapsrådgiver, jurist, økonomisk rådgiver, metrolog, allvitende og en generell drittkjerring. Jeg er flink, jeg er dust, jeg er overtalende og jeg er svak. I løpet av mine år på denne Handelshøyskolen BI hadde jeg fagene mikro-økonomi, makro-økonomi, økonomihistorie, matematikk og møkkafaget finansiering og investering. Jeg går nå 100% inn for å bytte disse fagene i 5 studiepoeng i faget ektefellenes samspill, 10 studiepoeng i luksusfellen og kredittsjekk-tolkninger, 30 studiepoeng med fordypning i Nav, 5 studiepoeng i kunsten å banke i veggen for å påvise fukt samt selvsagt 10 studiepoeng med muntlig eksamen i smalltalk for viderekomne.

Jeg har nå, i et par måneders tid, brukt all min tid på jobb. Min våkne tid som sådan, for jeg har tross alt ikke seng på kontoret. (Men velger å notere det bak øret, for det kan kanskje være en ide?) Jeg tenker jobb, snakker jobb, drømmer jobb og lever jobb. Jeg evner ikke lenger å snakke om noe annet, med noen, noe som gjør at de fleste som ikke er spesielt interessert i bolig, og ymse utfordringer i boligmarkedet som sådan, rett og slett ikke orker å høre på meg. Jeg gidder knapt nok å høre på meg selv, men ikke desto mindre går snavla jevnt og trutt 14 timer i døgnet.

I går hadde jeg 78 innkommende anrop og 34 utgående. Jeg hadde sendt 92 eposter og avholdt 3 visninger samt hatt 3 signeringsmøter. Videre hadde jeg sendt en rekke sms`er, laget 1 status på facebook og tatt testen for norsk statsborgerskap (mens jeg snakket med en kunde som antagelig hadde tatt valium for det gikk så saaaakte). Det brenner under beina på meg og bobler i hodet, og jeg kan legge til at jeg strøk med bravur på statsborger-testen og regner med å bli tvangseksportert tilbake til finnmarka nårsomhelst med mindre sjefen min har kontakter nok til at han fremskaffer en arbeidstillatelse.

Men det er dette jeg kan og det er dette jeg liker. Hva annet kan en hyperaktiv finnmarking med munndiarè bedrive? Hvis jeg ikke hadde vært eiendomsmegler hadde jeg blitt tvangsinnlagt. Som en fare for meg selv og andre. Uten mulighet for verken bedring eller løslatelse. Kanskje det er en hjerneskade eller kanskje det rett og slett er en mutasjon?

Min far liker å snakke, men ikke med hvemsomhelst og ikke om hvasomhelst. Min mor husker godt og snakker en del, men hun er mindre enn middels opptatt av eiendom og hun spør stadig om hva det egentlig er jeg driver med nå; "er det salg eller utleie av bolig du jobber med, Tenkerbell"? Min bror jobber som et uvær, men det er med praktiske ting og jeg er usikker på om han til dags dato evner å i det hele tatt slå på en pc. Hvordan ble jeg meg? Hvordan laget den hardtarbeidende mannen fra Møre og den eksentriske kvinnen fra isbreen meg? Vel, hvordan vet jeg jo selvsagt, for jeg har da en grei karakter i biologi, men hvordan ble gen-pool 1 og gen-pool 2 til gen-galskap 14?

Min nye kollega lurer på når jeg får tid til familie, venner og andre ting? Svaret er at det har jeg ikke. Når det brenner kan jeg klemme dem inn hvorsomhelst og nårsomhelst, men hvis det er bare generell oppdatering om livet må de nok vente til oktober, når verden roer seg ned og jeg igjen klarer å puste med magen. Jeg beklager til en og til alle, men jeg klarer faktisk ikke å si nei til jobb. Jeg evner ikke å si at de må vente og jeg gremmes av å takke nei til eller, gud forby, miste oppdrag fordi jeg har for mye å gjøre. Når jeg blir stor skal jeg lære meg det, men enn så lenge må jeg løpe.

Telefontid

2011-06-04T10:16:00.000+02:00

Igår la jeg ut en relativt rimelig leilighet på nett før jeg gikk fra jobb. Ja, jeg vet, urutinert å legge ut en billig leilighet på en fredags ettermiddag, all den tid vi vet at de aller fleste som ønsker billige leiligheter ikke har lært seg når man kan ringe til folk. Det gikk som det måtte gå; mens jeg og Gartneren koste oss med grillspyd og en øl i kvelden endte jeg opp med ikke mindre enn 11 ubesvarte etter klokken 21.00 på en fredags kveld. Jeg er som kjent a-menneske og en av mine morskaper er altså at jeg står opp litt ekstra tidlig, selv om det er lørdag, og ringer opp ubesvarte. De aller fleste tar ikke telefonen, fordi de sover, men noen er altså så bedøvd at de tar den likevel og opplever da følgende:
- HEEEEEI, Tenkerbell fra Mäkleraffären her, jeg hadde et ubesvart anrop fra deg i går kveld?
- Eeeeehhh, hæ?
- JA, du ringte meg i går kveld, det er TENKERBELL FRA M Ä K L E R A F F Ä R EN!
- Eeeehhh, jeg vet ikke....
- Kanskje du skal ringe meg tilbake når du har stått opp? Jeg bare trodde det var viktig siden du hadde ringt meg SÅ SENT!
- Ehhh, nei.
- Fint, da høres vi litt senere da!

Og så ler jeg litt ondskapsfullt inni meg selv, mens jeg venter på at staten skal begynne å betale meg i folkeopplysningens og folkeoppdragelsens navn.

Bildespesial; Hagelagedage med spade

2011-06-03T17:37:00.000+02:00

Min vakre snømåkende Gartner

Jeg og sola samarbeider for å lage vår

Jeg og regnet samarbeider for å lage vår

I håp om å lokke fram våren har jeg satt ut hagemøblene

Gartneren klipper popler og jeg har den mindre morsomme jobben med å samle sammen kvist (Sutrer fortsatt litt, så til neste år forlanger jeg å få holde saksa!)

Våren stakk innom som snarest og jeg hengte opp hengekøya for å glede ham

Grillbord, urtebord, bokbord, sistesolstrålerbord; Kjært barn har mange navn.

Vil alle vennligst legge merke til de vakre blomstene?

Snakkas til vinteren! (Dere finner meg her i skyggen fra epletreet hvis det er noe.)

Jeg vil bli som deg

2011-06-02T08:58:00.000+02:00

sa damen med en overbevisning som sidestilles med en femårings. Problemet er at hun ikke er 5, men derimot 27. Hun kan heller ikke bli som meg, for selv om hun har lyst til å være sånn gidder hun ikke å jobbe for det.

Og med den innledningen høres det ut som om jeg er rockestjerne og har en solid fan-skare, noe jeg aldeles ikke er. Jeg er derimot eiendomsmegler, og til det en relativt vellykket en som sådan. Vellykket, mener jeg selv, siden jeg (stort sett) har fornøyde kunder (i går kalte en kunde meg for drittkjerring, men det kan jeg fortelle om senere), jeg tjener greit (igjen, ifølge meg selv, all den tid jeg har råd til både smør på brødskiva og en import-øl når det lyster) og jeg vinner månedens megler-konkurransen på kontoret 11 av 12 måneder i året. Den 12.måneden får jeg faktisk ikke til å vinne, for den ligger stort sett i kjølvannet av den ene lengre ferien (en uke lang) jeg unner meg i året, og da pleier en av de andre å vinne.

Så hvorfor vil hun bli som meg? Fordi jeg tjener bedre enn henne. Og hvorfor kan hun ikke bli som meg? Fordi man kan ikke ha penger som motivasjon når man jobber som megler. I forhold til antall timer jeg jobber tjener jeg mindre enn minstelønnen som er fastsatt av (tja, ikke vet jeg) kongen, statsministeren, gud eller kanskje LO. Eiendomsmegling er en livsstil og hvis du insisterer på å jobbe fra 9-4 hver dag vil du for det første ikke få fornøyde kunder, for det andre vil du ikke klare å tjene greit og for det tredje kan jeg garantere deg at du aldri slår meg i månedskonkurransen.

Jeg skulle imidlertid ønske at du kunne blitt som meg, for da kunne jeg hatt selskap når jeg jobbet sene kvelder og når jeg skravler meg gjennom helgevisninger. Det hadde vært noen sammen med meg når jeg hadde bra kunder og det hadde vært noen sammen med meg når jeg hadde dårlige kunder.

Hei, jeg heter Tenkerbell og er arbeidsnarkoman. Jeg leter etter alle de andre arbeidsnarkomane, slik at jeg kan ha noen å leke med, har du sett dem?

Det er en fin lørdag

2011-05-28T14:16:00.000+02:00

- når kundene forstår, og skryter, av at jeg flink.
- når alle 7 som skulle komme på visning faktisk dukker opp.
- når resten av kvelden skal tilbringes med fotballkamp og fin folk.

Jeg er lykkelig!

Det blir straks mer uformelt når man blogger i Gmail

2011-05-27T17:42:00.000+02:00

Jeg kryper til korset og installerer Forefox, selv om jeg elsker Google Chrome, bare fordi møkkaBlogger nekter å kommunisere med Guugl`n min. Jeg kunne brukt dette som unnskyldning for at jeg ikke har bokstavert her inne, men det stemmer ikke. Jeg har bare vært en tur i verden, både jobbverden, bokverden, festivalverden og kjæresteverden, og da var det ikke tid til å leke med bokstavene. Firefox innfrir (relativt lave) forventninger og jeg blogger nå i Gmail mens jeg venter på at skiten skal installere seg. Ikke imponert...

Mens jeg befant meg i verden har jeg kladdeblogget i hodet og dette er det som ble igjen etter at stress og kaffe har forlagt resten:

Jeg hadde en investor innom kontoret og vi snakket om ulike prosjekter han kunne investere i. Jeg følte at jeg fikk gitt et riktig så godt inntrykk, ga gode råd og vi hadde generelt en meget god tone. Et par timer senere går jeg fra jobb og innom nærbutikken for å handle. Jeg møter så investormannen i kassa og tok meg selv i å kikke panisk i handlekurven min, bare for å se om jeg hadde handlet noe kompromitterende. Tenk om kurven hadde bugnet av kondomer, røyk og pornoblader...! Den gjorde ikke det, den inneholdt nemlig 1 stk tjukk bok, 1 blomkål, helmelk, 1 pakke eksklusiv juice (som jeg koster på meg når jeg syns jeg har vært flink, selv om jeg syns det er horribelt å betale 40 kroner for 1 liter juice) og 1 pakke melange. Som dere sikkert har regnet dere frem til luktet det blomkålsuppe og fredelig kveld, så investoren tenker forhåpentligvis fortsatt at jeg er en seriøs og tillitvekkende dame.
- Boken som jeg nevnte i forrige avsnitt er for øvrig Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde av Leif GW Persson. Den er fantastisk bra! Så bra at jeg prioriterte å lese videre fremfor å snakke med Gartneren når han kom hjem i går kveld. Jeg vurderte også å lese mens vi spiste middag, men slo det fra meg idet jeg forstod at jeg hadde blitt rabiat om Gartneren hadde sett tv under middagen. Altså GW i røde bokstaver og havblå bok, løp og kjøp, all den tid den koster 20 øre per side; altså hemskt mange gode bokstaver for pengene.
- Nærbutikken min har enda en bok av denne forfatteren i hylla og den er minst like tjukk! I morgen, når jeg er ferdig på jobb, skal jeg ta de 2 posene med tomgods vi har hengende i gangen, spasere til nærbutikken, pante og så kjøpe boken for pant + litt skillingsmynt fra pengboken. (Hvorfor kaller søringene det for en lommebok? Det er jo en pengebok!) Jeg syns det er forferdelig pinlig å pante flasker å bruke lappen til å kjøpe middag, frokost eller andre måltider. Jeg klarer heller ikke å kjøpe dopapir eller røyk for pengene. Og det er jo stort sett det jeg handler på butikken. Derfor har jeg mange ganger valgt å gå for dette pantelotteriet til Røde Kors, med det heldige utfall av 1 ganger 10 og 3 ganger 20 kroner. Jippi! (Men pantelotteri-lappen kan jeg imidlertid kjøpe mat, dopapir eller sigaretter, for da ser det ut som om jeg har gjort en god gjerning i tillegg til å drikke øl.)

Nå kom Gartneren hjem, med liljer, og jeg ble så glaaaa. I natt har Gartneren drømt, mye, og vekket meg 6 ganger med roping i søvne. Vi har sovet sammen i straks 2 år, og dette er altså gangen han er mer høymælt enn meg. 5. gangen jeg skvettvåknet vurderte jeg å be ham legge seg på stua. Han fortalte også en morsom historie (i dag, ikke i natt) om at han måtte gå inn til Djårtsjh å kverke en av sirissene som satt og vingegnikket for harde livet. Jeg kunne gjengitt den her, men tror ikke den hadde vært like morsom uten ansiktsutrykkene til Gartneren, så jeg lar det være.

Jeg og Gartneren har førstedate-jubileum i morgen, og det faktisk på 2.året! 2 år er virkelig veldig lang tid og det slår meg at 2 år + huskjæreste + fortsatt lykkelig = veldig bra mann! (Se på det! Jeg kan da regne med bokstaver!)
- Vi har fått en ny dame på Mäkleraffären og jeg innser (for femte gang i livet) at jeg aldeles ikke egner meg som lærer. Jeg har tålmodigheten til et lemen og jeg forventer (uten at jeg vil det selv) at alle skal ha samme holdning til arbeid som det jeg har. Det har ikke folk flest og dermed tar jeg meg selv i å bli forbanna, skjære tenner for så å måtte si unnskyld kanskje 4 ganger om dagen. Men for ordens skyld; hvis du ikke har skjønt det jeg har sagt må du ikke si ja, du må isteden si; beklager, men det forstod jeg ikke. For hvis du sier ja, forventer jeg faktisk at du kan det neste gang! Æææææææhhhhhhhh!!!!!!!! (Hjerteinfarktet er nært forestående og magesåret er nok allerede ankommet!)

Her må jeg nesten bare få legge til at Firefox suger, for den har fortsatt ikke fått installert seg ordentlig og står isteden og later som om den Utfører vedlikehold.

Jeg registrerer at det i bloggverden er lansert en liste-ting hvor man skal ramse opp 10 ting som gjør deg lykkelig. Jeg simpelten (Skrives det simpelthen? Med h? Seriøst? Eller er det Blogger som er ordblind igjen?) elsker slik taggeroo`er og slår derfor til i rask (og tilfeldig) rekkefølge: musikk, Gartneren, blomster som overlever, en riktig god import-øl, fart, streker på tavla, venner og sol, gode lange bøker, ferie (ja, faktisk!) og fankern, der var jeg visst ferdig.
- Vi bedriver kompromiss og likestilling her i huskjæresteheimen. For eksempel er det vaskedag på torsdag (noen ganger fredag, men altså som oftest torsdag) og den som kommer først hjem må bare igangsette prosjekt ukesvask. Nå har Gartneren kaos på jobben gjennom hele mai, men ellers i året er stort sett torsdag en relativt tidlig hjem-dag for ham. For meg er torsdag visningsdag og siden jeg har vasket gjennom mai (med unntak av den uken jeg var i Tallinn) tenker jeg det blir noen gode torsdager fremover. Vi har også likestilling på middagslaging og der er det nok litt mer fair. Dessuten liker Gartneren å lage mat, så om han må lage en dag mer enn meg tror jeg ikke han furter for det. I dag for eksempel kan jeg sitte å blogge med et glass rødvin, mens Gartneren lager andeconfit med rødløk og amandine-poteter. Ahhh... Jeg er imidlertid best på salmiakk, så vinduer, speil og ventilator faller på meg. Gartneren støvsuger som en helt, så isteden klorer jeg bad mens han suger alle hybelkaniner til det hinsidige. Det er en fin organisering her i huskjæresteheimen og jeg er lykkelig på også dette. Det er godt å slippe å være drittkjerring hjemme, all den tid jeg er det så mye på jobb.

Firefox driver fortsatt med vedlikehold som en annen kommunal vaktmester og jeg forsøker derfor å bare åpne nettleseren selv om den er opptatt med sitt. Hurra, det virket, og jeg kan nå bekrefte at du har lest hele innlegget med oppsamlingsvas fra Tenkerbell; gratulerer og ha en riktig fin helg! (Dog har du lest hele innlegget med forferdelig formatering, all den tid Forefox nekter å la meg fikse dette, men bokstaver er bokstaver, tenker jeg, og slår meg ned med GW mens Gartneren lager andeconfit.)

Det er så mange slags fjes

2011-05-15T16:11:00.000+02:00

Fiskefjes

Furtefjes

Og med det leder jeg årets fiskekonkurranse 1 - 0...

Vann og vanningsregler

2011-05-14T11:01:00.000+02:00

Her på det sentrale østlandet har det vært finvær i lang lang tid nå og poppeltrærne mine ser pjusk ut. Jeg informerte Gartneren om at jeg skulle vanne dem i dag, så de kan bli grønne og store og fine. Han kunne informere om at det er vanningsrestriksjoner. Ja, men det vet jeg vel, svarer jeg. Og så legger jeg til at de ikke gjelder for meg, for jeg er finnmarking, nemlig! Han tror visst ikke på meg, men lar meg i alle tilfeller holde på. Nå ligger slangen strategisk plassert rundt den pjuskeste poppelen og jeg sitter inne med kaffekoppen. Hvis vanningspolitiet kommer på besøk skal jeg servere dem kaffe mens jeg lirer av meg følgende strofe: "Ka du snakk om vannings-ka? Men blomstran dør jo... Nei, det hær tullet gidd æ ikke å vær med på for når æ først bor på en plass kor det faktisk væks trær må man vel for svarte kunne pass på at dæm ikke dør av underernæring, hva? Ta å gå en anna plass å gnæg!"

Jeg er overbevist om at vanningspolitiet kommer til å riste på hodet og gå sin vei, all den tid det er umulig å argumentere mot (nev)rosene.

Om jeg kan få lov til å skryte litt?

2011-05-14T10:10:00.001+02:00

Ja, for hvis det er greit vil jeg fortelle litt om Gartneren. Denne Gartneren som kom sjanglende inn i livet mitt kamuflert som en one-night stand. Jeg er så inderlig glad for at jeg sendte meldingen som inviterte ham på fler-night stand og vil for alltid hylle min dårlige impulskontroll og kilende mage for makan til mann tror jeg ikke finnes. Gartneren kokkelerer, han synger, han pjusker rygg i natten, han får meg til å le og han liker radio nesten bedre enn meg. Med Gartneren kan jeg slappe av i magen og jeg kan være akkurat som jeg er. Han kjenner meg som den stressa eiendomsmegleren, som den nevrotiske arbeidsnarkomanen, som den strenge kjerringa fra nord og som den morsomme damen med smilet, og han liker meg likevel.

Gartneren hadde, som dere vet, laget velkomstplakat til jeg kom hjem. Ballonger og gode greier. Den kvelden jeg kom hjem lå det pakke under dyna og i går når jeg krøp til sengs lå det pakke under dyna. Han hadde vasket hele leiligheten og beplantet hele bakgården. Min far sa, i begynnelsen når Gartneren var akkurat like snill og god, at ja, det er koselig dette, men en eller annen dag kommer hverdagen. Ja, pappa, hverdagen har kommet, men det er dette som er hverdagen. Gartneren er fortsatt like omtenksom og like oppmerksom som han var for nesten 2 år siden når vi fniste oss gjennom bli-kjent fasen.

For å opprettholde min umiddelbare interesse må mennesker kunne noe som jeg ikke kan, og de må være noe som imponerer meg. Gartneren kan mye som jeg ikke kan, og han har en arbeidsmoral som er uten like. Gartneren jobber 14 timers dag for så å komme hjem å lage middag til meg mens han moonwalker. Han lager utebord av innebord og sager til sofa så den passer inn i kroken. Det er ikke disse tingene som er imponerende i seg selv, men det faktum at han gjør tingene uoppfordret, og med en tålmodighet som jeg kan se langt etter.

I løpet av en dag vil det tikke inn en melding som består av et smilefjes, og ikke noe annet. Smilefjeset er der for å minne om at vi tenker på hverandre. Noen dager tikker det inn en melding med bilde, for å fortelle en kort historie om dagen og livet. Jeg elsker alle disse tekstmeldingene og vil spare dem i hjertet til evig tid.

Tenk at det var jeg som fikk denne mannen, tenk at det var meg han ville ha.

Om gamle byer og gamle folk

2011-05-12T18:25:00.000+02:00

Jeg har vært i Tallinn og blitt gammel. Det med å bli gammel var uungåelig, så jeg tenkte at det var like greit å gjøre det ett sted hvor vodkaen var billig. Det viste seg imidlertid at jeg ikke syns det var så veldig godt med vodka, så isteden drakk jeg cava, øl og den alltid like fantastiske Lumumba. Skjønt på selve fødselsdagen fikk jeg i meg en liten overdose av drinken Caprioska (vodka, brunt sukker og lime) noe som resulterte i at jeg sovnet i pedikyren dagen etterpå og våknet med rosa negler. Rosa ja, stemmer, tenkte jeg når jeg våknet...

Tallinn var en fantastisk by, som var akkurat så stor at den var storby for de andre, men samtidig så liten at jeg fant sånn høvelig fram i den. Nå skal det sies at vi antagelig ikke utforsket hele Tallinn, men holdt oss i gamlebyen og det var definitivt koselig nok. Brostein og smug, gatekafèer og karaokebarer, butikker og alle slags restauranter. All maten vi inntok (bortsett fra lunsjen på spa-hotellet) var fantastisk, men jeg tror faktisk jeg erklærer gourmetrestauranten med pirat-tema til vinner med den russiske restauranten som en god nummer to.

På min fødselsdag var det grand prix semifinale. Jeg må innrømme at jeg skiter en lang marsj i hele Eurovision, men jeg syns Stella-damen er en knakende søt dame med et fabelaktig smil. Vi benket oss ned på en karaoke-bar som viste semifinalen i sin helhet, og det var marge-kjedelig fra begynnelse til slutt. Jeg tror det var derfor jeg begynte på Caprioskaen... Men så var showet ferdig, Stella ute og min venninne som syns både Stella og sangen er dårlig sang sin egen coverversjon av denne og vi lo. Etterpå slo estlenderne seg på karaoke og vi lo enda mer. Når Living next door to Alice på estisk kom for tredje gang lo jeg så mye at jeg nesten tisset i buksa. En flott kveld!

Jeg er hjemme nå og hjemmer meg. Det er finfint å ankomme heimen etter noen dager borte. Enda finere blir det når man kommer hjem til en beblomstret og beurtet hage, med velkommen hjem-skilt i gangen for så å oppdage at hele heimen er vasket selv om det er i dag det er vaskedag. Det er også fint å være på tur og oppdage at man savner noen så mye at det verker litt på venstre side av magen. Jeg har hundre historier å fortelle mens jeg ligger i armkroken, så hvis akkurat du nå kan slutte å kjøpe sommerblomster et par dagers tid kan han kanskje komme hjem til meg. Vil du det? Takk :)

Anchors away!

2011-05-08T08:06:00.000+02:00

Jeg er klar, en god time før resten ankommer, som vanlig. Jeg har pakket som en helt og vekten min (+-60 kilo, alt avhengig av hvilken veievekt jeg velger å stille legemet på) holdt på ingen måte til å få igjen lokket. Isteden måtte en lett vugging, som etterhvert gikk over i bein hopping, til for å få snekret igjen kofferten. Jeg er bittelitt engstelig for at den skal sprenge i transport og at jeg dermed må fly langs transportbåndet i Østblokkland å pelle opp truser som en annen villfløyen dame.

Men jeg altså klar for eventyret og Østblokkland skal testes av 6 damer som alle i seg selv er så ulike at det ikke kan bli annet enn morsomt!

Saturday every day

2011-05-07T08:35:00.000+02:00

Det er offisielt; 5 dager før jeg fyller 30 ble jeg brått gammel! I går var jeg i fødselsdag, pyntet i kjole og god greier, og så når Gartneren sendte melding og tilbydde seg å kjøre ba jeg ham om å komme å hente meg klokken 11. Så dermed var jeg i seng før klokken halv 12 og stod opp klokken halv åtte. Jeg rockedronningen over alle nachspiel var i seng før halv 12, og faktisk fornøyd med det.

Videre innser jeg at barndommens tendenser til å miste oversikten over dagene når man har ferie fortsatt er gjeldende og jeg hadde dermed lørdag i går og lørdag i dag og det blir lørdag i morgen og mange dager fremover. Jeg har, tross andre tanker tidligere i uken, faktisk klart å ta meg ordentlig fri. Jeg har sendt alle telefoner til svareren, som sier at de må ringe kontoret, og jeg har bare vært en bitteliten tur innom eposten. Jeg har visse kvaler med å la mine kollegaer håndtere kundene mine alene i en uke, men hvor galt kan det gå, det er tross alt bare en uke.

I dag skal jeg pakke, og det er som kjent en av de absolutt verste tingene jeg vet om i hele verden. Hvordan vet man hva man vil ha på i morgen, og dagen etter det igjen? Huff, tenker jeg, mens jeg prokastinerer alt jeg klarer. Men pakke skal jeg altså, og jeg skal også gjøre det før Gartneren kommer fra jobb slik at jeg kan nyte en finfin kjærestekveld uten å tenke på kofferten.

Ja, for i dag skal det være kjærestekveld, etter en 4-ukersperiode hvor både Gartneren og jeg har arbeidet sent. Dagene har vart til kvelden og kvalitetstiden har bestått av at vi spiser middag i 9-10 tiden, tar en røyk på trappa etterpå, for så å trekke dyna over hodet og lade opp til enda en lang dag. Jeg ser frem til en kveld hvor vi rekker å snakke om mer enn akkurat dagens høydepunkter og hvor jeg kanskje til og med har overskudd til å pelle litt og hvor Gartneren kanskje har overskudd til å pelle litt tilbake.

I morgen venter Tallinn på meg og mine 5 gode venninner, og jeg forventer at det blir en morsom tur all den tid jeg har samlet en fabelaktig umak gruppe jenter. Den eneste fellesnevner jeg kan se er at de alle har smil lurende i munnviken til enhver tid, og med det trekket slår jeg fast at det bare må bli morsomt!

Kort og godt!

2011-05-04T08:28:00.001+02:00

I helgen døde visa-kortet mitt. Dette oppdaget jeg på mandag når jeg stod i kassen på butikken og skulle betale. Jeg hadde heldigvis litt nødkontanter og kom meg ut av den knipa, men det var også alt jeg klarte å berge meg gjennom for det viser seg at uten kort stopper verden.

Jeg ringte til filialen til banken i ishavet og ba de bestille nytt kort og det skulle de selvsagt gjøre. Jeg spør også om det rekker å komme meg ihende før jeg reiser til Tallinn på søndag og damen svarte at det er jo lov å håpe. (Gjett om jeg håper!) Så langt alt vel. Så tar jeg med meg mitt ødelagte kort og spaserer i banken for å ta ut penger manuelt. Damen i banken her i Tønsberg kunne informere om at de var en kontantløs filial og at jeg ikke kunne få ut penger uten kort. Ja vel, tenker jeg, etter å liret ut av meg en liten tirade om at det er helt fantastisk at banken faktisk ikke har penger!

Jeg tenker så at jeg kan overføre penger til en venninnes konto og få henne til å ta ut for meg. Men det går heller ikke viser det seg fordi brikken til nettbanken gir ikke fra seg koder uten at kortet står i og den registrerer ikke at kortet står i for kortet virker ikke! Hjelpe meg! Så jeg løper til en venninne og får lånt penger mens Sparebank1 holder mine egne penger som gissel. Så nå forsøker jeg fortvilet å få tak i banken i ishavet igjen for å få de til å overføre penger til min venninne og kanskje sjekke hvor langt mitt nye kort er kommet i produksjonen siden jeg er fullstendig handikappet her…
Bais!

Du må jo spise!

2011-05-01T13:00:00.000+02:00

Sier Gartneren stadig vekk idet jeg kommer løpende inn døren, både tissatrengt og sulten som en ulv, etter å ha tilbragt dagen med mine kunder. Jeg utløste alarmen også en gang jeg var mer tissatrengt enn oppmerksom og innså at det er vanskelig å konsentrere seg om tissingen mens alarmen uler og Securitas antagelig er 2 minutter unna å låse seg inn med pepperspray. Tissingen til side akkurat nå; det var faktisk dette med sulten jeg skulle snakke om.

Jeg har tenkt på dette med spisingen flere ganger, men faktum er at jeg ikke er spesielt sulten på morgenen, og jeg klarer ikke å spise hvis det ikke er rolig rundt meg. Så fant jeg en boks med havregrøt på butikken. Havregrøt, tenkte jeg, det er jo både godt og sunt og vips ned i kurven med den! Jeg tok feil, innser jeg nå, mens jeg forsøker å spise den limlignende blandingen med en og annen tørr eplebit oppi, for dette var trasige greier. Dessuten må jeg tisse før jeg går, så kanskje jeg bare er sulten når jeg kommer hjem fra jobb idag.

1.mai vi er så glad i

2011-05-01T11:19:00.001+02:00

Jeg undrer på hvor mange som kommer til å legge inn tog på kalenderen i dag all den tid 1.mai i år faller beleilig på en søndag. På min facebook (som langt i fra er et representativt utvalg) står det ikke et ord om arbeidernes kamp for like rettigheter, derimot var det i går en rekke kommentarer om natt til 1.mai-festen og i dag virker det som at alle er bakfulle. Jeg skal heller ikke gå i tog, men det er ikke fordi jeg ikke støtter opp under lik lønn for lik jobb og de andre flotte parolene. Det er fordi jeg er eiendomsmegler og jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at det hadde vært akseptert av noen aksjonærer at eiendomsmeglerne kom spaserende med våre paroler.

De aller fleste eiendomsmeglerne jeg kjenner jobber på provisjon, noe som betyr at dersom de ikke selger noen boliger en måned får de heller ingen lønn. Hvilke andre yrker kan vi si det samme om? Hvilke andre arbeidere kan jobbe en hel måned for så å motta lønnslippen hvor det står at de får utbetalt kroner 523 i kjøregodtgjørelse?

De aller fleste eiendomsmeglere jeg kjenner er på telefonen hele tiden, noe som betyr at de har en arbeidstid som strekker seg fra 08.00 til 21.00 hver eneste dag i tillegg til at de selvsagt jobber i helgen. Hvilke andre arbeidsgrupper jobber mer enn de har fritid, dog uten å få en krone i overtidsbetaling?

De aller fleste eiendomsmeglere jeg kjenner anerkjenner 1.mai, men de kan ikke gå i tog for denne dagen må de bruke på visninger eller annet som kundene føler er viktig. Vis meg den arbeidstakeren som går med på å muligens jobbe gratis til alle døgnets tider i et yrke hvor de er Norges mest utskjelte og uglesette mennesker og jeg skal vise deg et menneske som virkelig brenner for jobben sin. Megling er ikke en jobb, men en livsstil og det er kanskje derfor vi ikke har tilgang på toget...?

Selv skal jeg ha et par visninger og en befaring, og jeg håper toget har lagt ruten sin utenom min, slik at jeg ikke risikerer å komme for sent og dermed gjøre kunden sur på meg her jeg bruker min doble rød-dag på å jobbe for knappenåler og et smil.

Og herved erklærer jeg...

2011-04-22T10:54:00.000+02:00

... kikhosten for død all den tid jeg klarte å marsjere på en 3 og en halv timers fjelltur på (nesten) Hardangervidda. Dette med at det var nesten Hardangervidda skyldes at jeg hadde så lyst til å si at jeg hadde vært på vidda i påsken, men så informerte gartneronkelen (som altså ikke er gartner, men derimot onkel i relasjon til Gartneren) at dette ikke var Hardangervidda, men veldig nært denne, altså nesten Hardangervidda.

Det ble (tradisjonen tro) kvikklunsj og knekkebrød på toppen og i den grad pusten tillot det vanket det også små anekdoter på turen dit. På veien ned fra dette som var nesten Hardangervidda gikk jeg foran Gartneren med fettere og lyttet til noe som lignet på en meget lokal radiosending (ikke ulikt min kjære Radio Domen) hvorpå de diskuterte en som tidligere hadde vært rar og som muligens fortsatt var det og hvorvidt han nå var singel eller ikke for når de var små pleide de å leie (eller var det låne) filmer fra han og dermed gikk sendingen rett over i filmpolitiet anno tidlig 90-tall. Jeg vurderte å ringe inn en kommentar, men så kom jeg på at telefonen var uten dekning og at det antagelig var lettere å bare åpne munnen, men jeg lot det likevel være og satte isteden opp tempoet bittelitt slik at den iskalde ølen på ventet på hytta ankom raskere.

Hufsetufsen ses ofte når man vandrer på nesten Hardangervidda og dette eksemplaret var usedvanlig vant til mennesker.

Resten av påska skal være bypåske, og det med god samvittighet siden friluftskvikklunsjen allerede er konsumert, og i ettermiddag blir det biff på supergrillen som jeg kjøpte i et anfall av må-ha i fjor sommer, men som ikke er brukt mer enn 2 ganger. Jeg kunne kjøpt 20 engangsgriller for prisen den kostet, så nå er det grillings for resten av sommeren slik at jeg føler at det var verdt min desperate må-ha impuls i fjor.

Jeg følger ikke med i tiden...

2011-04-18T21:11:00.000+02:00

... tenker jeg mens jeg leser statusoppdateringer om unger som spyr., brødbaking, strikking (!) og diverse andre ting som min mor bedriver. (Eller snarere bedrev, faktisk.) Det er en solid overvekt av statuser som betyr niks og nada for meg all den tid jeg ikke kan hekle, ikke aner hva scrapbooking er og aldeles ikke vil vite hva tannbæsj er. (Husj!!!)

Mens jeg følger tanken videre slår det meg at når jeg kommer dit i livet at ovenstående ting er de som står sentralt i mitt liv (gud forby at jeg skal poste allverdens statuser på facebook om det) så vil disse damene ikke være mine sammensvorne for da har antagelig de gått videre til å koke svinehoder eller annet som er like guffent som begrepet tannbæsj.

Hadde det ikke vært for mine fantastiske 40-venninner som er ferdig med alt dette og er i gang på sin andre vår ville jeg lagt ut vennelisten min til salgs på finn.no, og bedt om å bytte denne i en liste bestående av 23-åringer som løper rundt og lager kalas.

Antrekk eller snarere mangelen på dette

2011-04-16T11:10:00.000+02:00

Jeg skal jo, som tidligere nevnt, på visning på en fancy-shmacy leilighet på Jarlsø utenfor Tønsberg i dag. Vi våknet med fuglene og Gartneren la i vei opp til gartneriet for å vanne gråtende blomster. Når han kommer hjem er jeg ferdig dusjet og iført arbeidsantrekk hvorpå han erklærer at jeg er sexy. Jeg går opp trappen og ser i speilet. Inngående granskning av antrekket for å bedømme hva som er sexy med det og hvorvidt jeg dermed ikke kan reise avgårde på jobb i det. Det er ikke utringet, og det er ikke så tight. Det er en ordinær lys bukse med en tilhørende beige lang genser til. Jeg har også tatt på meg smykket som min far ga meg i eksamensgave. Jeg gløtter enda en gang over før jeg konkluderer med at Gartneren nok har et snev av meglerfetisj og at antrekket verken er sexy, utfordrende eller på annen måte uanstendig.

I huskjæresteheimen...

2011-04-16T11:04:00.000+02:00

... abonnerer vi på den fabelaktige avisen Dagsavisen på torsdager, fredager og lørdager. Den kommer ramlende ned i postkassen og jeg kan bruke noen ledige timer i helgen på å lese meg litt smartere. Imidlertid vil jeg ta til orde for sisteside-intervjuet deres hvor de alltid spør vedkommende om hvilken person de ville stått fast i heisen med. 9 av 10 (i henhold til min begrensede empiriske statistikk) svarer kona mi. Det er jo ren og skjær ljug, banna bein, for jeg antar at intervjuobjektene bor sammen med denne kona og at de slik sett står fast i heisen med henne hver eneste kveld. Det er et dustesvar (på et dustespørsmål), og jeg skulle ønske at jeg bare en eneste gang fikk et ærlig svar her. De kunne svart historielæreren fra videregående, slik at jeg kunne gitt ham inn for manglende kunnskaper nå når jeg er blitt så gammel at jeg forstår at det var det som var problemet. De kunne svart MacGyver, slik at de faktisk hadde en reell sjanse til å faktisk komme ut av denne heisen. De kunne svart Vinnie, slik at de faktisk hadde underholdning mens de satt der. Men for herrens skyld; svar hva som helst, bare ikke kona mi, for det er så gjennomført kjedelig og utpreget smiskende at ethvert nogenlunde oppegående menneske forstår at dette er et forsøk på å få seg litt nookie!

Kontortid i solen

2011-04-16T09:13:00.000+02:00

Jeg satt med kaffekoppen, pc`en og dagens oppdateringer og innså mens myserynkene grodde fortere enn karse at fargene må sommertilpasses. Hvis ikke jeg klarer å lese min egen tekst klarer hvert fall ikke andre det, og hvis det skal være slik kunne jeg liksågodt skrive en ordinær dagbok trygt plassert under senga. So behold; the summerlook!

Jeg har lurt på hvor disse taggeroo`ene kommer fra, og har falt ned på at de antagelig stammer fra en blogger som kjedet seg. Jeg har også kjedet meg, og dertil også kommet frem til en taggis. Vis meg kjøleskapet ditt og jeg skal fortelle deg hvem du er, eller snarere vis meg kjøleskapet ditt og fortell meg hvem du er. Jeg forklarte konseptet for Gartneren og han syntes det var en god ide, men sa at jeg ikke fikk lov til å bruke fredagskjøleskapet. Det må være tirsdagskjøleskapet mente han, fordi da er det ikke de pretensiøse helge-tingene som står og glitrer inni der, men snarere restene fra helgen som forlengst burde vært kastet og den litt halvtørre osten. Siden jeg respekterer Gartneren, og siden han har et godt poeng, blir det derfor kjøleskapsfotografering på tirsdag og etter dette vil alle jeg er glad i bli tagget, så anse dere som advart!

Det er lørdag og jeg skal ha en visning nå på formiddagen. Det skaper et lite vakuum i lørdagen for det er ikke noe vits i å foreta seg noe før visningen all den tid jeg har dratt på meg dressen allerede. Jeg har også sjekket det eksterne skrivebordet for å se om det er noe jeg kan foreta meg før jeg skal på visning, men det er det altså ikke. Så da sitter jeg og dingler...

Har ikke engang en overskrift å by på...

2011-04-15T17:57:00.000+02:00

Jeg stod i dusjen og tenkte ut den ene morsomme formuleringen etter den andre. Jeg skulle skrive om at jeg er lærer for den nye damen på jobben og jeg skulle skrive om våren. Jeg skulle fortelle om kjappgangskunden og den fine hunden på befaring. Men så forsvant alt det morsomme ned i sluket med balsamen, så nå setter jeg meg isteden ned med en bok.

Usj, mandag og vekkerklokken ringte 04.30...

2011-04-11T20:33:00.000+02:00

... og den var ikke engang stilt feil. Den var stilt akkurat riktig til at jeg rakk å dusje, koke kaffe og så beinfly for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg til Lillehammer. Der satt jeg 2 timer og drakk kaffe før jeg ble kalt inn i rettsaken hvor dommeren spurte meg en rekke spørsmål i en times tid før jeg måtte løpe for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg hjem igjen. Dette ble bare ti timer, men jeg har altså vær hjemmefra i 14 timer, så nå lurer jeg på hva som hendte med de resterende 4....? Vel, det er uansett ikke viktig, for det jeg skulle fortelle er at det er de små tingene i livet som gjør en glad og akkurat i dag var det alle blomstene (jadajadajada, Gartneren insisterer på at de er henholdsvis grønnplanter og urter (nei, forresten, det er èn blomst der, den har bare ikke blomster for øyeblikket), men i hvert fall:) som stod i vanningskø på kjøkkenbenken. Se her!

Og før du nå blir så imponert at du faller av stolen kan jeg fortelle at dette ikke engang er alle blomstene (grønnplantene og urtene) jeg og Garteren har i huskjærestehuset, for enda er 7 vakringer til i levende live her. Jeg er nesten forspellt av at det lever grønne ting (som ikke er mugg) i et hjem der jeg bor og det hadde du også vært hvis du leste gjennom disse innleggene og dette og kanskje dette. Men her er det altså Gartneren lever opp til sitt øknavn og sørger for at Timian, Salvie, Edvard, Husfreden som bruker kyllingen som hatt og blomsten som er Gartneren sin som jeg egentlig ikke liker og som derfor ikke har fått navn lever i beste velgående. Nå skal det sies at jeg utvilsomt har en finger og et par ord med i laget for jeg vanner alle dem jeg liker jevnlig og snakker med dem mens jeg koker kaffe. Chiliblomsten min (som antagelig heller ikke er en blomst når jeg tenker meg om) har til og med utviklet 1 blomst og 3 knopper etter en heller stusselig vinter der det så ut som han skulle dø nårsomhelst. Nei, det ble en riktig fin mandags kveld dette, selv om jeg er sliten etter mange timer i NSBs vugge. For øvrig hadde jeg med meg finfin bok; Val McDermid; Mord etter boken. Takk for tilskudd til bokhyllen, pappa, dette var en innertier :)

Det er vår!

2011-04-10T15:42:00.000+02:00

Idyll

Verdens fineste bakgård

Jeg er prisgitt og utfordret...

2011-04-10T12:35:00.000+02:00

... av koselige Rødhette og med denne prisen følger det et par spørsmål som jeg skal besvare. Men først vil jeg legge til at jeg trives her i Blogglandia hvor man blir sett av mennesker man faktisk ikke kjenner, og anerkjent for ordene man skriver for seg selv. Dette er antagelig den reneste formen for Maslow (eller var det Maslov? Tydeligvis en stund siden jeg har åpnet psyk-bøkene...) og jeg skal bo her til evig tid. And now, the questions:

Hvorfor startet du å blogge?
Jeg er en notorisk skravlebøtte, så til de grader at jeg snakker også i søvne. Jeg innså til slutt at alle disse ordene kom til å drive mine kjente og kjære til vanvidd hvis jeg ikke fant et forum hvor jeg kunne fordele de litt bedre, og dermed var første blogg født. Jeg har hatt 5 (eller er det 6?) blogger som har fødtes for så å dø noe senere når livet tok en ny retning. Det er bare en av disse som fortsatt lever, sett bort fra Tenkerbell, men jeg får meg ikke helt til å kverke den. For mange koselige ord og viktige begivenheter, tror jeg.

Hvilke blogger følger du?
Jeg følger alle som du kan se til venstre her og jeg fryder meg over mangfoldet deres. Jeg har litterære blogger, hverdagsblogger, moro-blogger og triste blogger. Jeg følger alle blogger jeg finner som gir meg noe i det første innlegget jeg ramler over og etter nærmere 7 år i Blogglandia har jeg en flott samling med godfolk!

Hva er ditt favoritt sminkemerke?
Hæhæhæhæææ :) Jeg kan ikke navnet på noen andre sminkemerker enn Id (minerals) som jeg kjøpte til kick-off `et jeg var på i januar 2008. I følge damen på butikken skulle boksene (som kostet det hvite i øyet) vare i 6 måneder. Jeg trumfer henne og har fortsatt masse igjen nå 3 år senere. Man kan vel lese ut fra dette at jeg sjeldent sminker meg.

Hva er ditt favoritt klesmerke?
Jeg har vel fortalt dette til det kjedsommelige, men jeg kan virkelig ikke fordra shopping. Jeg har ikke noe favorittmerke, jeg har klær. Klær som er kjøpt på enten B-young (og den eneste grunnen til at jeg kan navnet på denne butikken er at en kamerat datet en som jobbet der som vi kalte for B-young (hun var altså en del år yngre enn ham)) eller på butikken ved siden av polet. Favoritt klesmerke, du liksom...

Hva er din favorittparfyme?
Jeg bruker ikke parfyme. Jeg syns generelt at alt for mange bruker alt for mye og akter ikke å bidra til ytterligere luftforurensing ved å iføre også meg i dette. Gartnerens parfyme lukter for øvrig godt og jeg kan anbefale Roma for menn.

Hva er din favorittfilm?
Du, det var veldig vanskelig, men jeg kan nevne at den filmen som har gjort absolutt sterkest inntrykk på meg er filmen The stoning of Soraya. Fytte rakkern for en grusom film! Anbefales og frarådes i samme setning.

Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Jeg har lyst til å reise i Norge. Og jeg vil ha Gartneren med meg. For å vise ham hele Norge og da i særdeleshet alle stedene jeg har tilknytning til. For han har Vestfold, men jeg har Finnmark, Møre, Nordland og alt i mellom gjennom bilferiene. Det begynner å bli på tide å gi ham Norge i sin helhet, tror jeg.

Fem ting du alltid har i vesken din?
5 ting? Jeg har nok rundt 32 ting jeg alltid har i vesken min og etter at Gartneren holdt vesken gjennom hele fredagens konsert erklærte han at den veier rundt 10 kilo og at jeg antagelig kan rømme landet med bare den som rekvisitt. Men som en liten oppramsing kan jeg nevne: plaster, gnagsårplaster, ymse lipglosser og faktisk en sånn øyeblyant, kaffe og kaffekopp fra Bodum, en flaske med gammelt vann (det er alltid gammelt vann, for når det er nytt vann på den har jeg jo, som kamelen, fyllt opp pukkelen direkte fra kranen samtidig som jeg fylte vannflasken), mobilkabel, 13 penner (men jeg finner likevel ingen når jeg trenger det), en notisbok, lommeboken min (som er så stor at jeg kunne slått ihjel en hest med den), ymse spenner brukt til å tøyle krølleluggen når det regner, et par-tre euro, pepperspray, etc... (og sigaretter og snus!)

Det var de spørsmålene som utfordringen inneholdt, og så til sist skal jeg utfordre en rekke andre bloggere. Rødhette syns dette var vanskelig, for alle hun kjente hadde allerede blitt utfordret. Jeg ser at jeg står med en fot i Rødhettes bloggby og en stor annen fot i noen andres bloggby og har derfor en rekke bloggere jeg kan sende denne videre til:
Sexy Sadie utfordres fordi jeg tror hun har en rekke sminkemerker hun kan anbefale til andre all den tid hun faktisk er opptatt (og flink) til dette med sminke.
Frøken Figenskøu utfordres bare fordi jeg ler så jeg griner hver gang hun har fått en tagging siden hun er så lite regelbevisst at hun kategorisk endrer både forutsetninger og oppgave. Æ glæde mæ!
Kaffedamen vil jeg skal skrive ut dette, fordi jeg lurer på hvem og hvordan hun er. En av de nyeste god-bloggene mine :)
SuperMarina håper jeg tar utfordringen, og jeg gleder meg til å se en kvinnelig nerds svar på spørsmålene.
Webtussa er litt som Frøken Figenskøu og jeg er spent på resultatet :)
Til sist ønsker jeg meg Buffeline siden hun nesten er borte fra Blogglandia og antagelig er opptatt med jobb og sånt tøys ;)

Takk til alle fine blogg-vennene mine som lager koselig selskap til morgenkaffen :)

Det er fredag...

2011-04-08T15:53:00.000+02:00

... og i Tønsbergberg har vinden bestemt seg for å ligne på den som finnes hjemme i ishavet, bare med unntak av at denne er varm nok til at jeg sitter i genser og det er vi jo ikke bortskjemt med at ishavsvinden er. Jeg har, etter en stormfull fredag, gått tidligere fra jobb og trumpesitter ute, bare fordi solen skinner så fint at det er obligatorisk å sitte ute. Jeg hadde en leietager i dag som bestemte seg for at det var en god løsning å røske til seg hele armen når jeg hadde gitt henne fingeren. Det var det ikke, og nå får hun isteden virkelig fingeren, til og med den stygge fingeren. Jeg vet ikke om det var min far som lærte meg det, men det er nok sannsynlig, og jeg vet derfor at man kommer lengre med smil og forespørsler enn sinte henvendelser med krav. Når kravene i tillegg er fullstendig uberettigede kan man være helt banke sikker på at hun hadde nok fått gjennom flere dersom de var formulert som forespørsel. Drittmenneske!

I går var jeg nedfor og demotivert og lei og attpåtil litt sur. Når jeg kom hjem fra jobb i senkvelden hadde Gartneren vasket hele leiligheten og han lagde middag. Jeg ble på gråten glad og vurderer å skrive et langt og fint takkebrev til hans mor. I selvransakelsens navn kan jeg virkelig ikke forstå hva jeg har gjort for å fortjene å ha den vakre mannen til huskjæreste. I reinkarnasjonens navn antar jeg at det er noe jeg har gjort i et tidligere liv, for det er virkelig ingenting i dette som tilsvarer en slik belønning.

I kveld skal vi på konsert og jeg antar at Valentourettes lett lager glad liten Tenkerbell samt at de spiller høyt nok til at kikhosten kamufleres over at Sola skinner og jeg er så glaaaa.

Jeg er usikker på om dette gjør meg gammel eller ung...

2011-04-05T14:05:00.001+02:00

... men jeg har altså fått den forhistoriske barnesykdommen kikhoste i følge doktoren min! Gartneren kan se frem til 4-5 uker med kols-aktig hosting gjennom nettene og jeg må forsøke å holde meg unna mennesker den neste uken, helt til jeg ikke lenger er en vandrende smittebombe. På jobben har vi en megler som har operert tennene og dermed ikke er på jobb, en høygravid megler som må ta det rolig til hun skal ut i permisjon og dermed gjenstår altså den kikhostende megler som det eneste kundevennlige alternativ. "Beklager, alle våre kundebehandlere er syke og du får derfor tildelt henne med pest, gratulerer!"

Og vårtegnene står i kø

2011-04-05T10:37:00.000+02:00

Jeg har fått årets første rotte, altså et vårtegn bedre enn noe annet! Mine 3 staute leietagere tilbragte kvelden foran tv`en hvorpå rottus norvegicus bestemte seg for å ta en runde over stuegulvet; morsomt!

Når jeg snakket med min venn skadedyrbekjemperen og forklarte at vi har sett en rotte på eiendommen og at når man ser en er det antagelig flere svarte han at tja, det var jo ikke sikkert, hvor var rotten, i hagen? Nei, i stua, svarer jeg hvorpå han responderer uffda og legger til at han drar dit med det samme.

Jepp, folkens, nå er våren ankommet :)

Og i går var jeg og Gartneren på årets første sykkeltur. Gartneren ler av at jeg fortsatt er så glad i sykkelen min at jeg smiler konstant mens jeg sykler! Tøffe sykkelen min :)

På date

2011-03-31T10:25:00.000+02:00

I går fikk jeg tekstmelding fra Gartneren om jeg ville være med på date. Det gleder meg å observere at jeg nå, når vi er huskjærester og alt, blir like glad for dette som jeg ble i første-date-tiden. Han disket opp med en solpils på brygga, indisk mat for så trasking til kinoen for å se en av mine favorittbøker filmatisert; The way back.
Det er vakkert :)

Ps: jeg er snørrete og gjennom hele filmen måtte jeg dra på snørret, siden jeg ikke hadde med meg papir i vesken med det rare i. Frøken Figenskøu hadde skutt meg på stedet...

Det var en gang...

2011-03-25T20:01:00.000+01:00

... en eks som fridde til meg. Han hadde planlagt hele shmailaisen og hadde til og med bestemt seg for band. Jeg er glad jeg takket nei til både band og bryllup for Gartneren er vokalist i bandet og jeg tror ikke det tar seg ut at bruden er småtent på bryllupsangeren. Ei heller tror jeg det er vel ansett at bryllupsangeren er betatt av bruden.

... en mann som ville ha meg, men som ikke ville ha meg som jeg var. Han jobbet en hel vinter for å smi meg riktig, men så kom våren og all jobben hans var forgjeves for jeg spratt tilbake i støpt form og fant meg isteden en mann som likte meg for meg.

... en mann som likte meg når jeg ikke likte ham og som jeg likte når han ikke likte meg. Han gikk fra oss alle og i natt drømte jeg om ham og han var lykkelig der han var. Det varmer når jeg tenker på drømmen og jeg håper det stemmer at han er lykkelig der han er, for av alle disse tre var han den beste.

Prøv den nye Statcounter...

2011-03-25T13:10:00.000+01:00

... sier den, men jeg har ikke lyst til å prøve noe nytt, jeg er veldig tilfreds med statistikken akkurat som den er. Jeg liker ikke nye ting; ikke nye butikker, ikke nye telefoner, ikke nye klær (jo, forresten, liker nye klær, men jeg liker ikke å handle dem). Jeg er en gammeldags dame (snart 30, vet du, så jeg øver på å kalle meg selv dame eller kvinne istedenfor jente) og jeg liker de tingene jeg kan og som jeg allerede forstår.

Som nylig anslått 20-åring så jeg for meg at livet skulle være heeeelt annerledes når jeg ble nyslått 30-åring. Det er ikke heeeelt annerledes, det er faktisk ganske likt, men tiden i mellom var veldig annerledes. Som (snart) 30-åring bor jeg i leid leilighet, akkurats om da jeg var 20, jeg har ny huskjæreste, akkurat som da jeg var 20, og jeg jobber så mye som mulig, akkurat som da jeg var 20. Men når jeg blir nyslått 40-åring, se da skal ting være annerledes. Da antar jeg ting er så annerledes at jeg rett og slett ikke kjenner meg selv igjen!

I går leste jeg Frøken Figenskøu og jeg lo så høyt og så mye at jeg måtte lese det innlegget høyt for kollegaene mine. Når jeg kom hjem til Gartneren syntes jeg fortsatt det var veldig morsomt og resiterte hele innlegget (med kommentarer) fritt etter hukommelsen for ham. Jeg tror ikke han syntes det var like morsomt, men det kan være fordi jeg fortsatt lo så mye at hele resiteringen manglet sammenheng. Hvis dere har lyst til å le, og jeg klarer ikke å lage noe latter akkurat i dag, så kan dere bare klikke HER og le i vei!

Jeg skal være hjemme alene i kveld! Det er noe av det beste med hele huskjæresteriet; man lærer seg å glede seg til å være hjemme alene. Vet dere hva jeg skal fordrive kvelden med? Ikke det nei; jeg skal rydde i restene av flyttelasset som bor under trappa. Og mens jeg gjør det skal jeg synge sammen med Katzenjammer, bare fordi det er den gladeste musikken akkurat nå. Før dere nå tror at jeg har falt helt av den sosiale stigen kan jeg berolige dere med at jeg skal på tysk aften i morgen kveld og så på slalom på søndag. Disse to tingene skal gjøres sammen med andre, slik at det bare er i kveld jeg er rar. (Nei, det var ljug, for jeg er stort sett ganske rar, men det er altså bare i kveld jeg skal være rar alene.)

Jeg tror jammen meg jeg skal ta på meg longs mens jeg rydder i kveld. Jepp, longs og en stygg genser, sånn at jeg matcher den tjukke litauske naboen når jeg er ute på trappen og røyker.

I natt...

2011-03-24T09:54:00.000+01:00

... drømte jeg at en venninne masakrerte 4 mennesker inne på hybelhuset vi bodde på. Jeg stod ganske så engstelig å så på mens hun holdt på og når hun var ferdig gjemte hun dem under dynene i senga før hun proklamerte; ” Nå tenker jeg Gartneren blir overrasket!” Hvorpå jeg svarte et enkelt; ”Ehhh, ja…” og våknet.

Drømmetydning anyone?

Bortsett fra det hadde jeg en fabelaktig dag i går som ble elegant avsluttet ved å komme hjem til en Gartner som hadde laget andeconfit (mmmmmh) og kjøpt 4.sesong av Mad Men. For en lykke :)

Jeg og 4 millioner andre...

2011-03-22T10:38:00.000+01:00

... venter tålmodig på at Skatteetatens internettlinje skal trekke pusten og slippe oss inn slik at vi kan ta innover oss årets tragedie. For, jah, i år lukter det tragedie! Jeg har brukt alle skatterettsbokens utregningsmetoder og det ender i minus i samtlige av disse. Jeg skuler mot regnskapsdamen og mener langt inni meg selv at hun burde ha passet på å betale nok til kassa. Jeg gransker meg selv og mener at jeg burde visst at dette kom til å ende i forferdelse. Jeg hytter med neven til Skatteetaten fordi de har valgt å sende meg tabell 7104, når jeg antagelig burde hatt en i de høyere regioner! Hvorfor er det ingen som passer på meg når jeg tydeligvis ikke evner å gjøre det selv???

Jeg var, mens jeg ventet på at Skatteetaten ville slippe meg inn, på en nettbutikk. Jeg fant en flott bok som jeg gjerne ville kjøpe, men så tenkte jeg, i et øyeblikks klarsinn, at jeg får vel vente for å se om jeg heller bør legge inn Staten som fast lite fadderbarn.

I 2 og en halv time har jeg nå oppdatert siden, mens jeg svarer på telefoner, epost samt spørreundersøkelser. Jeg skriver også litt på bloggen, og regner for attende gang gjennom lønn og trekk mens jeg saumfarer nettet etter mulige fradrag. Kan jeg ikke fradragsføre iskremen som komsumeres i forkant av menstruasjonen? Nei, jeg tenkte det vel...

Urettferdig, sier jeg!

2011-03-22T10:10:00.000+01:00

I går ringte pappaen til en interessent til sjefen min for å klage på at jeg var en forferdelig dårlig megler som ikke tilrettela slik at datteren hans kunne komme på visning. Datteren hans måtte komme på visning etter klokken 8 på kvelden eller i helgen. Jeg hadde 8 andre interessenter på denne leiligheten, og i utleie trenger vi bare 1, for det er bare 1 som kan bo i leiligheten. Jeg vurderte det dithen at jeg ikke skulle belaste eier for et ekstra visningsgebyr, bare for å vise frem leiligheten til en person når vi allerede hadde 8 som vil leie. Pappaen syns jeg var dust, sjefen syns jeg var flink og eier var fmeget fornøyd med avgjørelsen tatt i betraktning av at han sparte kroner 750. Jeg vet at jeg ikke er dust, men jeg kan virkelig ikke fordra å få kjeft. Dette er som når skolen mente de hadde tatt meg i røyking og sendte brev hjem til foreldrene mine. Jeg hadde ikke røkt den gangen og jeg følte meg så urettferdig behandlet at jeg fortsatt husker det, sånn ca 16 år senere. Man får håpe denne episoden går fortere ut av hodet!

I natt drømte jeg...

2011-03-21T10:51:00.000+01:00

... at jeg hadde fått baby, men at det var feil på dynamoen på babyen, så den var litt svakelig. Jeg og Gartneren hadde tatt med den svakelige babyen til Amerika for å besøke noen venner av ham og mens jeg satt på toalettet og forsøkte å reparere babyen kom det en elefant og trampet ned dum antikk barnevogn, som var vårt valgte transportmiddel for den svakelige baby.

Jeg leser mye ut av denne drømmen, først og fremst at det er lenge til jeg kan anskaffe meg en baby (svakelig eller ei) og dernest at jeg antagelig burde finne en instruksjonsbok når den tid kommer.

Hjelpe meg!

Interigjørblåggen

2011-03-19T10:08:00.000+01:00

Jeg har jo tidligere nevnt av jeg og Tenkerbell går gjennom en litt vanskelig periode og at vi har snakket litt om å gjøre det slutt. Det er imidlertid vanskelig å bare gå fra noen som man har levd med i snart 2 år, og derfor fant vi ut, i parterapien, at vi kanskje skulle forsøke å gjøre noe nytt sammen. Derfor lanserer vi nå, som et ledd i å gjøre noe morsomt sammen, interigjørblåggen! Det er ikke til å skyve under en stol at jeg er under middels opptatt av interiør, til tross for at jeg ser i snitt 5 nye boliger i uken, og jeg er mer opptatt av at det skal være koselig hjemme enn at det skal være magasin-klart. Magasinklart eller ikke; jeg har et par ting i heimen som kan interigjørblågges og vi starter med mine absolutte favoritter; klokkene!

Den første klokken jeg kjøpte satt laaaangt inne all den tid den kostet det hvite i øyet. Vel, kanskje ikke det hvite i øyet, men i hvert fall nærmere 1000 kroner enn 500 og det syns jeg er dyrt! Klokken viste seg å være verdt det for etter å ha kikket på den hver gang jeg gikk forbi butikken i 3 måneder tok jeg til slutt grep, gikk inn og marsjerte hjem med klokken som måler ca 1 meter i diameter. (ja, diameter, ikke radius, jeg lærte da forskjellen av min fabelaktige mattelærer på barnetrinnet!) Den har hengt på hedersplass på alle stedene jeg har bodd og jeg elsker den.

Så, når jeg bodde i salongen, var stue og kjøkken adskilt og siden klokke 1 hang i stuen erklærte jeg til slutt at jeg trengte en klokke på kjøkkenet. Som tenkt så gjort og jeg går til innkjøp av en flott gammeldags utseende stasjonsklokke. Denne kostet imidlertid ikke det hvite i øyet, men derimot en pakke sigaretter. Møringen gosser seg i hjertet og jeg lo av min mor som mente at denne var mye finere enn klokke 1 og følgelig burde vært mye dyrere! Jeg og Gartneren bor jo sammen nå, og her i huskjærestehuset er stue og kjøkken sammen, noe som gjør at det begynner å se ut som the mad clocker bor her. Det var 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, siden klokke 2 er to klokker.

Det var altså 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, nå er det 4, etter at Sassy Standup kom hjem fra Sydenland med den nusseligste lille klokken i verden. Det er en rød bitteliten vekkeklokke, som faktisk virker som vekkeklokke. Gartneren, som ikke helt deler min begeistring for klokkene, erklærte at den tikker høyere enn alle de andre klokkene til sammen. Jeg forklarte at han kunne skru opp radioen hvis det var sånn at den plaget ham, for den skal bo i peisen, basta!

Det er en klokke til her i heimen, en klokke som ble kjøpt i sentimentaliteten av den gamle vekkeklokken på hytta. En slik som man trekker opp, og som slår mellom 2 bjeller når den skal vekke. Jeg ramlet over en slik på Ikea og den ble det reneste impulskjøpet. Når jeg kom hjem trakk jeg den opp og var begeistret. Veldig begeistret! Helt til jeg forstod at jeg ikke har gode nok høyttalere til å overdøve tikkingen. Så nå står den uopptrukket som pynt sammen med Henrik Ibsen i bokhyllen på soverommet. Når jeg blir tunghørt skal jeg trekke den opp og glede meg over den, men enn så lenge er den pynt.

Jeg ser jo at dette har potensiale til å utvikle seg til en mani, men satser snickersen på at Gartneren har vett til å nekte flere klokker når det blir nok. Jeg samler i det minste ikke på katter, nisser eller porselensfigurer, det hadde tross alt vært verre. Tror jeg...

Det er lørdag...

2011-03-19T09:29:00.000+01:00

... og jeg sitter og drøyer tid til jeg skal på kontoret for å avholde et kontraktsmøte. For meg er ikke lenger kontraktsmøtene noe spennende, og jeg maler gjennom dem og svarer på spørsmålene med standardsvarene som har utviklet seg gjennom de siste 7 årene. Noen ganger, dog meget sjelden, er det noen som spør meg om noe jeg faktisk må tenke på før jeg svarer. Jeg hadde en slik tidligere i uken og antar derfor at akkurat dette møtet blir som vanlig. Gartneren har startet med vårinnspurten og jobber rett så mye overtid. Dette gir meg en gylden mulighet til å stå klar med middag når han ankommer heimen i senkvelden, og jeg føler meg som et rettelig kjerringemne. I går disket jeg opp med kjøttkaker og kålstuing, til stormende jubel. (Vel... Kanskje ikke uttalt stormende jubel, men det var underforstått siden han hadde jobbet 13 timer før han kom hjem.) Dere vet uttrykket; det lukter ikke akkurat blomster? Gartneren lukter nettopp det, blomster, og jeg elsker å dra inn lukten i kommet-hjem-klemmen. Av og til lukter det bregner av kinnskjegget hans, og det lukter ikke akkurat blomster, men når han holder på med blomster-blomstene som kommer på våren lukter det herlig! Jeg har tidligere bodd sammen med en søppelkomprimator-reparatør, så det skulle bare mangle at jeg vet å sette pris på at det lukter godt.

Jeg setter pris på veldig mange andre ting også:

Gartneren koster opp bøsset rundt vedkorga når han har fyllt opp med ved. Helt uoppfordret! Og for en liten ryddenisse som meg er dette fabelaktig. Når jeg tenker meg om er alle slik uoppfordrede ryddingser kjærkomne og Gartneren er generelt usedvanlig flink til å pelle opp etter seg.
Av og til blir jeg litt trist og lei, riktignok ikke ofte, men de gangene det har hendt har han gått ut av sin vei for å få meg glad igjen. Gartneren har mange triks i ermet, men favoritten min må være den gangen jeg bare var lei av verden og han spankulerte bort og satte på Knudsen og Ludvigsen, høyt! Det går ikke an å være verken trist eller lei når Knudsen og Ludvigsen synger i stua.
Jeg har jo et snev av dårlig impulskontroll og jeg får stadig vekk for meg at nå må det gjøres noe, det vise seg å være skøyter, spasertur, rydding, vasking, utepils, måking av uteplass (3 uker før våren ankommer), etc. Jeg har enda til gode å høre Gartneren si nei til et av mine forslag og han går på med liv og lyst for å være med, alltid!
Jeg liker å være sammen med ham i kveldene, for det er like underholdende å sitte alene sammen med ham med bok som det er å skravle å le sammen med ham. Jeg vet en tid hvor jeg fylte huset med mennesker bare fordi jeg ikke hadde noe å si til daværende mann. Nå er det deilig å bare være oss, og vi ler så godt sammen.
Gartneren har aldri, noensinne, bedt meg om å endre noen av ekstrem-trekkene mine. Han forsøker ikke å endre meg til å passe inn i en form og han omfavner hver eneste pussighet. For en glede det er å ha noen som ser det gode i ting, og som fokuserer på alt som er bra. Ahhhh....

Det er lørdag og jeg skriver ut hele kjærligheten, mens jeg gleder meg til jeg og Gartneren skal å stå slalom i morgen, vakre mannen.

Kontofonen min driver ap med meg

2011-03-14T17:15:00.000+01:00

På fredag sa den at jeg ikke hadde noen penger, nei, det var jug for den sa at jeg hadde 48 kroner og 74 øre. Siden duppedingsen til nettbanken lå på jobb slo jeg meg til ro med dette og antok at jeg hadde brukt for mange penger på tøys eller at det var trukket en regning jeg hadde glemt at skulle trekkes. I dag på veien til visning tenkte jeg litt mer på dette og ringte igjen kontofonen for å sjekke at dette stemte, for jeg kom fortsatt ikke på hvilken regning dette kunne vært. I dag, derimot, hadde jeg 2347 kroner og 57 øre på kontoen. Jeg ventet ikke lønn, jeg har ikke hatt bursdag og jeg tviler på at Norsk tipping bestemte seg for å gi meg penger siden jeg ikke har tippet lotto på 5 år. Mysteriet er nesten ikke til å bære og jeg logger meg sporenstraks inn i nettbanken så snart jeg returnerer til kontoret. Mysteriet er ikke på noen måte løst der, all den tid det verken er gått noe inn eller ut på kontoen min på nesten en uke...

Så hva er det da? Kontofon-trollet som forsøker å få meg til å spare penger ved å innbille meg at jeg har dårlig råd?

Jeg gir meg ende over og går isteden og kjøper meg et brød. (Mens jeg håper at det er penger på kontoen når jeg er kommet til butikken.)

I lørdagen...

2011-03-12T18:02:00.000+01:00

... har vi gått tur og handlet inn alskens gode saker som Gartneren skal kokkelere og steketermometer til lammestek og vi har tatt årets første utepils på Brygga og vi har ledd av oss selv og den rare mannen med leopardkåpe. Men det viktigste og beste vi har gjort i dag er å måke frem våren:

Og nå skulle vi egentlig dratt frem hagemøblene og satt oss til, men så gikk solen ned og det var mer vinter enn vår igjen, så da ble det isteden peiskos på innendørs manèr. Vi får heller snakkes for nå skal jeg hjelpe Alex Cross (tilhørende James Patterson) å finne damen som den slemme seriemorderen har kidnappet! (Viktige gjøremål her på en lørdags ettermiddag, skjønner dere...)
Ps: Legg merke til at antennen på Tivoliradioen på bilde tre har visnet.

Jeg elsker...

2011-03-11T13:20:00.000+01:00

... Dagsavisen, tenkte jeg mens jeg tok en etterlengtet sigarett i bakgården. Jeg elsker også våren og snøen og bøkene mine. Derimot har jeg et ganske så stort problem med å elske mennesker, eller snarere har jeg nok et problem med å si det høyt. Det er som om ordet er for stort for meg og dermed kjøres på tverra rett inn i drøvelen og sitter fast. Det er etterhvert så mange elsker som sitter fast der i drøvel-land at jeg er redd for at det skal bli vanskelig å få ut andre ord. Hva om ordet må plutselig ikke lenger vil komme? Hva gjør jeg da i jobben? Jeg trenger ikke ordet må så mye på fritiden, for der må verken jeg eller andre så mye, men på jobben du, der trenger jeg det virkelig. Eller hva om ordet vil blir sittende fast der sammen med må og en liten rad med elsker. Ikke vil jeg og ikke må jeg, og endatil kan jeg ikke elske. Det er skremmende her midt i fredagen min...

I går kom jeg hjem fra jobb i de sene timer (halv 9ish, tror jeg) og der stod Gartneren og laget middag mens alle leilighetens flater skinte om kapp med hverandre. Etter å ha rundet 2 visninger og 2 befaringer, noe som direkte oversatt betyr at jeg har snakket nonstop i 4 timer i tillegg til at jeg har tilbragt dagens første 7 timer i vekselvis telefonen og på epost, er jeg tom i hodet og fri for ord. Det betyr likevel ingenting, for ordet som ville kommet ut sitter fast i drøvelen.

Det er virkelig en skikkelig fredag, for her sitter jeg, ferdig med alt jeg skal gjøre for dagen og blogger på kontoret mens jeg venter på at klokken skal nærme seg ettermiddagsvisningen jeg skal ha med (det jeg tror er) verdens søteste dame. Så glad og så positiv og så hyggelig at jeg brøt min egen regel og laget en helt egen visning for henne på selveste fredags ettermiddag. Det er noe annet enn mannen som ligger i saksmappen ved siden av meg, som var så kverulerende og tverr at jeg ikke har giddet å ringe ham enda. Han kan få lov til å sitte å svette enda en stund, ene og alene fordi han ikke var i fredagsmodus.

Jeg og Gartneren passer 2 kattepuser denne uken og de er så lodne og gode og søte og morsomme at jeg vurderer å beholde dem og bare si til eierne; "Katt? Hvilke katter? Nei, nå tror jeg du tuller med meg, vi har da ikke noen katter her..." Kattepusene er innendørs, selv om de egentlig er utendørskatter, for jeg er så redd for at de skal begynne på den 5 kilometers turen hjem til seg selv. Innekatter, som egentlig er utekatter, blir veldig rastløse vet jeg, og det vet Securitas også etter at en (eller kanskje begge to) har hengt i gardinen så til de grader at de har utløst alarmen. Når Gartneren kom hjem i går hadde de (istedenfor å utløse alarmen) rullet antennen til Tivoliradioen rund. Siden radioen står i kjøkkenvinduet antar jeg dette har hendt i opphisselsen over tittingene som spiser av meisebollen utenfor vinduet.

Jeg har tenkt litt på denne bloggen i det siste, for jeg tror jeg er litt lei av den. Jeg er lei av Tenkerbell og litt irritert for at jeg (eller hun, jeg tror vi foretrekker hun nå når det er snakk om kritikk) ikke evner å skrive sånn som hun pleide. Jeg ble tidligere inspirert av morsomme innlegg, men siden de ikke er morsomme lenger blir hun ikke inspirert til noe som helst annet enn BitreBirgit-innlegg som strykes i sensuren. Jeg tenkte at kanskje Tenkerbell har utspilt sin rolle og at jeg trenger et nytt alter-ego. Eller kanskje det er slik at jeg bare trenger en plass hjemme hvor jeg og pc`en føler oss komfortable. Jeg skal tenke litt mer på det mens jeg harker bokstaver og koser med pusene i helgen.

Kvinnedagen...

2011-03-09T12:38:00.002+01:00

... skal ikke feires. Det er ikke en dag hvor man skal gratulere damene med dagen, ei heller er det en dag hvor sjefen skal spandere sjokolade og bedre lunsj på sine kvinnelige ansatte. Det er ikke som morsdagen eller navnedagen eller for den saks skyld bursdagen til alle kvinner i verden. Det er dagen hvor man reflekterer over hvor langt likestillingen har kommet siden sist både her hjemme og ute i verden. Det er den dagen der man setter fokus på urettferdigheter og diskriminering på grunnlag av kjønn. Det er dagen der man skal se om vi er noe nærmere lik lønn for likt arbeid, og like vilkår for likt utført. Vi skal se om kvinner idag har samme muligheter som menn i dag.

Jeg går ikke i tog og jeg står ikke på barrikadene og roper slagord. Jeg er ingen utpreget feminist og i min egen lille egoistiske verden vet jeg at jeg kommer til å nå akkurat så langt som jeg gidder å jobbe for det. Min 8.mars ble gjennomført som enhver annen tirsdag, men jeg innrømmer at jeg tenkte litt ekstra på de som ikke er så heldige som meg. Jeg tenkte på kvinner i andre land, og for den saks skyld i mitt land, som ikke har mine muligheter. Dagen er til for dem, og jeg forventer at folk har vett til å ikke gjøre denne dagen mindre enn det den skal være ved å luske rundt med blomster og gratulere alle tilfeldige kvinner de ramler forbi. Dette er en degradering av dagens viktige formål og et forsøk på å ufarliggjøre kvinnenes kamp for å få like rettigheter verden over.

Neste gang jeg opplever å få en gratulerer med dagen på 8.mars kommer jeg til å klubbe vedkommende rett ned! Etterpå kommer jeg til å erklære at jeg dessverre ikke vet bedre all den tid jeg er født som kvinne…

Mest overraskende av alt...

2011-03-08T10:47:00.000+01:00

... er det å oppdage at dine foreldre er mennesker og at de kan bli syke. Det treffer deg som en kanonkule i magen og kvalmen har i grunnen intet sidestykke. Jeg har lyst til å kaste pc og mapper i gulvet og storme til Gardermoen for å fraktes hjem. Men hjemme er det ingenting jeg kan gjøre og her er det mye jeg kan gjøre. Jeg har forberedt sjefsmennesket på at jeg kommer til å reise nordover når min mor skal opereres og midt oppi det tenkte jeg at jeg er så langt unna... Jeg får ikke vært der for å gi en klem, ei heller får jeg sett hvordan det virkelig står til. Telefoner er fine dingser det, men man kan ikke lese øyne ut av dem og får heller ikke sett nyanser.

Jeg er glad for at de andre er sammen der oppe, og jeg tenker at selv om jeg ikke får roet magen får antagelig de det og jeg håper de har vett til å trekke litt sammen nå og løfte hverandre til et sted hvor det ikke er så guffent.

Det hjalp...

2011-03-07T14:00:00.000+01:00

... å skrive om den forferdelige filmen nedenfor, og nå klarer jeg å konsentrere meg litt mer om jobben, selv om jeg bærer preg av veldig få timer søvn. Det er ikke så veldig mange bra leietagere i leia for tiden, så jeg bruker stort sett dagene til å kjefte på Nav og å arkivere. Det hender imidlertid at jeg har en visning eller to, men så blir jeg kjempesint når de (møkka-interessentene) enten ikke dukker opp eller dukker opp og erklærer at de bare vil betale 4000 kroner og at de ikke under noen omstendigheter kan stille depositum. (DA TRENGER DU IKKE Å BE OM VISNING DIN EPLEHJERNE!!!) Så sånn går nu dagan!

I helga hadde Gartneren bursdag å æ hadde bakt kaker (ja, kaker i flertall, både sjokoladekake og ostekake) og tanter og onkler toget inn for å inspisere leilighet, avlevere gave, spise litt stroganoff, drikke rødvin og spise litt kake og et par trøfler. (Nu blei akkurat radioen her på kontoret syk, det høres ut som om det e vannlekkasje inn i den, men kanskje det bare e våren som e kommet?) Det va faktisk så koselig bursdagsfeiring at den ene onkelen ringte mæ for å si takk for hyggelig kveld! Ikke gærent hva? Nu legg vi selvsagt helt tel sides at æ e litt redd for familien hannes, så sir vi at det va kjempekoselig! For det va det jo!

På lørdagen reiste Gartnern på konsert i Oslobyen å æ hadde gleda mæ så sinnsykt te å være aleina hjemme at æ har nesten ikke ord. Kvelden forløp som følger: lagde middag som ingen andre enn jeg liker mens jeg og Katzenjammer sang høyt og danset, begynte på ny bok av Camilla Läckberg, sovnet på sofaen, våknet på sofaen og gikk isteden opp i senga for å sove der, våknet av telefon og stod deretter opp og lagde kaffe, og så kom Gartneren hjem. Vældig deilig fri, uten å gjør nokka, ahhhh...

Æ registrere at det e ei salig blanding av bokmål å dialekt, men det trur æ bare dokker må leve med i det her innlegget for æ ist ikke å rætte!

Søvnløs natt

2011-03-07T13:00:00.000+01:00

Og denne gangen var det verken støyende naboer eller jobben som holdt meg våken, derimot var det filmen The stoning av Soraya. Filmen er basert på en sann historie og handler om Soraya som blir anklaget for utroskap av sin ektemann i en landsby i Iran. Landsbyen, og dennes overhode, gjennomfører en "rettsak" og Soraya blir dømt til å steines.

Jeg griner ikke (jo, det gjør jeg faktisk, men det er såpass sjelden at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har gjort det de siste 10 årene), men denne filmen er noe av det verste jeg noen gang har sett. Jeg grein så snørr og tårer trakk inn i sofaen og antagelig blir værende der for godt. Jeg lå våken i timesvis etter at filmen var ferdig og vaklet mellom å skulle si opp jobben for å melde meg frivillig for Amnesty og å ønske at Amerika bare skal bombe hele midtøsten sønder og sammen en gang for alle. Hvordan er det mulig at dette foregår i dag? I min verden? Parallelt med at jeg lever mitt lille trivielle liv?

Jeg vet ikke om jeg skal fraråde og se denne fordi den er grusom eller anbefale alle og se den fordi den er så viktig?

Om den udefinerte hjemlengsel og en hel del annet det viste seg at jeg hadde på hjertet

2011-02-28T20:00:00.000+01:00

Jeg ble rammet av akutt hjemlengsel sånn rett før jul, noe som er naturlig all den tid julen aldri blir jul uten at det er mørketid og uten at mine lille kjernefamilie er der med alle deres feil og morsomheter. I hjemlengselen vokste en lengsel for det som har vært også umerkelig fram og midt i dette slo jeg i gang et slag for et klassetreff. Slaget ble godt mottatt og et klassetreff er nå planlagt under et av ishavets fineste arrangementer Blues i vintermørket. Hjemlengselen har ikke gått over, men det har derimot den utvidete delen av denne, og jeg har fjernet meg selv som deltager på hendelsen. Jeg fjernet meg ikke helt sånn i første omgang, men dro meg over i kanskje-feltet og har planer om å dra ytterligere til høyre i løpet av kort tid slik at jeg faktisk ikke deltar. Ikke det at mine tidligere klassekamerater ikke har gjort seg fortjent til en liten fest, men denne festen vil i så tilfelle gå på bekostning av Gartneren, min familie og ikke minst arbeidet mitt. (For vi meglere, i hvert fall de av oss som er engasjerte, tar ikke mer enn et par-ukers ferie.) ((Når jeg tenker meg om tok jeg ikke lenger ferie når jeg var sorterer, vaskedame og bartender heller, så mulig det faktisk er bare meg som har en kromosomfeil...?))

Jeg savner fortsatt familien min, og gleder meg til sommeren bringer meg til det kalde ishavet. Ikke desto mindre registrerer jeg at det er mer familien, og mindre ishavet, som trekker. Øya i ishavet er ikke viktig for meg lengre, og jeg kan likegodt besøke dem andre steder. Det er rart at stedet hvor jeg tråkket ut barneskoene, og brant opp gult gress, ikke betyr mer for meg, all den tid jeg registrerer at den betyr mye for mine hjembygdinger på samme alder. De kaller det for hjem, noe jeg også tidvis gjør, men det er ikke hjem når jeg tenker meg om. Hjemme er mer Tønsberg og mindre ishav, og hjemme er mer familien min og Gartneren enn huset henholdsvis de og vi bor i. Jeg skulle ønske jeg hadde et sted som var hjemme, føltes som hjemme og som konkret ble definert som hjemme av andre. Jeg passer ikke som nomade, mener jeg selv, før jeg konstaterer at det er akkurat det jeg er.

Så hvordan lager man hjemme i hodet? Jeg og Gartneren gikk tur for en stund siden og på veien passerte vi en kirkegård. Jeg lurte på hvor de hadde familiegraven sin. Nei familiegrav, sier han og drar på ordet før han forklarer at de er spredd over hele Vestfold. Jeg forteller om gravstedet til min fars familie på Møre og om min mors familie som ligger samlet på Halsa, mens jeg samtidig forstår logikken i at hans familie er spredd. Vestfold har så mye folk at de naturligvis sprer seg på de logiske gravstedene, det har min familie også gjort, bare at det er mindre folk og således færre gravsteder og dermed ligger de sammen. Betyr det noe? Nei, jeg tror ikke det, for dersom det er liv etter døden håper jeg det foregår andre steder enn på kirkegården. Likevel syns jeg (som levende) at det er fint å gå på gravstedene, rydde litt og tenke på det som har vært. Jeg tviler på at Gartneren og hans familie tar en heldagstur på kirkegårdene for å luke litt mens de ettertenker seg avgårde. Jeg tror Vestfold blir hjemme når jeg kan se for meg at de har meg i jorden her. Nei, hva ser jeg nå, her skulle jeg skrive om hjemlengsel og så havnet vi helt ute på kirkegården, det blir feil. Hopp et avsnitt og returner til tema umiddelbart!

Jo, det er rart å ha hjemlengsel til noe man ikke lenger kaller hjem. Jeg tror jeg mangler det genet som gjør at mine klassekamerater trekker til ishavet. Eller kanskje det er det faktum at min familie ikke er derfra, ikke på ordentlig, som gjør at jeg vegrer for å kalle det hjem. Min bror elsker ishavet og hans barn, 2.generasjons-ishavsborgere (og i tillegg halvt vaske-ekte ishavsborgere), vil nok anse det som hjemme og det får være en fin trøst. Når det er sagt så vil jeg legge til at det er vanskelig å stille hjemlengselen når man ikke vet hvor hjem er...

Jeg tror...

2011-02-26T11:17:00.000+01:00

... vi kranglet litt... Akkurat nå, mens jeg satt og leste nettaviser og han laget ostesmørbrød. Ikke en sånn vrælende krangel, men en sånn stille en, med korte ord og spisse blikk. Nå har han gått ned i grotten for å se VM og jeg sitter fortsatt på kjøkkenet og er småsint, selv om det aldeles ikke er noe å være sint for, verken småsint eller storsint.

Jeg motstår fristelsen til å være sur drittkjerring til han sier unnskyld, og jeg dermed kan si unnskyld, for ordene falt over noe så tåpelig som hvem som skal lage middag. Hørt noe så toskete? Jeg lager da middag jeg, og Gartneren er glad i å lage mat, så hva er problemet? Ikke middagslagingen i hvert fall, og heller ikke fordelingen av denne.

Jeg er paff, og velger å overse hele greia, for vi krangler da ikke, og i hvert fall ikke om filleting!

Jeg hjemmekontorerer...

2011-02-25T11:50:00.000+01:00

... og selv om jeg egentlig hadde tenkt at jeg skulle avspasere, ble det altså hjemmekontorering. Hjemmekontorering er den mest avslappende måten å jobbe på, all den tid man slipper å se kundene, kan drikke sin egen (gode) kaffe, ha skittent hår og strømpebukse på samt at man innimellom kan vaske litt hus samt ta i mot Elkjøps utsending som avleverer ny oppvaskmaskin. Jeg skrev akkurat en lang parentes om hvor bedriten kundeservicen til Elkjøp er, men siden jeg ikke klarte å formulere det morsomt og siden ethvert oppegående menneske som har handlet på Elkjøp er klar over dette faktum slettet jeg hele det lange avsnittet og nøyer meg isteden med å erklære Elkjøp for en møkkabedrift! Det er nemlig fredag og man må forsøke å holde blodtrykket på et akseptabelt nivå, vet jeg.

Som en ps kan jeg fortelle at jeg har fått bildene som Sassy har malt og de er så vakre!

Alpinisten Tenkerbell

2011-02-21T11:18:00.001+01:00

Jeg har for første gang i mitt liv iført meg slalomski og kjørt skiheis! Det gikk finfin, sett bort fra et kaputt håndledd og vond venstre rumpeball. Gartneren valgte for øvrig å kjøre opplæring i den nest vanskeligste bakken, noe som for øvrig var lurt for når jeg hadde kjørt denne 3 ganger, rullet over et gjerde og falt et par-fire-tolv ganger var det veldig lett å kjøre i den enkleste løypen!

Slalom var for øvrig gøy-gøy-GØY!!!!

Det nærmer seg!!!

2011-02-18T12:49:00.000+01:00

Vårens vakreste eventyr; Myrafestivalen, nærmer seg med stormskritt. De av dere som har vært her en stund vet allerede hva dette er, dere andre kan oppdatere dere her.

Hvis noen er ytterligere interessert i fabelaktigheten som Myrafestivalen er kan de legge denne nettsiden inn i feed`en sin.

Ha en herlig helg!

Skal jeg fortelle et eventyr?

2011-02-16T16:01:00.000+01:00

Det var en gang en dame som skulle flytte til Tigerstaden og siden hun hadde både bank-ulven, felleskostnads-trollet og vedlikeholds-heksa hengende over seg valgte hun å leie ut leiligheten siden hun ikke skulle bo i den. Hun var redd for at både ulven, trollet og heksa skulle ta henne så hun valgte å leie ut til en søt og hyggelig jente som hadde den snille Nav-feen på sin side. Damen flyttet til Oslo, jenten flyttet inn og bodde der i mange måneder. Men så en dag skulle jenten flytte, og da bare sluttet hun å betale husleien til damen. Siden jenten hadde Nav-feen på sin side var ikke damen engstelig og sammen med utleiemäkleren utformet hun krav i garantien som feen hadde tryllet frem. Men så kommer vinter og vår, mens sommer og høst går, og damen må nå stagge både bank-ulven og felleskostnads-trollet på egen hånd mens vedlikeholds-heksa flyr ved siden av henne. Damen gråter, utleiemäkleren roper og Nav-feen lukker både øyne og ører mens feen fryder seg over at hvis den bare holder stand bittelitt til får de damen også som kunde.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Ps: Mener du at eventyr skal ha moral og en lykkelig slutt? Mulig det, men her er vi langt fra en lykkelig slutt og moralen (i den grad den eksisterer) må være at man stemmer annet enn rødgrønt i neste valg!

Til valentindagen fikk jeg...

2011-02-14T13:20:00.000+01:00

... en dundrende klump i venstre skulder som gjør at skulderen gjør sitt ytterste på å flytte nærmere venstre øre (enda godt det ikke er høyre øre den har en forkjærlighet for). Jeg ser ut som en Quasimodo light og syns veldig synd på meg selv.

Det er ikke Gartneren som har gitt meg verken skulderen eller klumpen, for skulderen har jeg fått i arv hos mine foreldre og klumpen antar jeg det er været som har gitt meg. Jeg vurderer å sende den i retur til Kristen Gislefoss, men han er vel kanskje ikke helt rette adressat. Dessverre innser jeg at han er den beste jeg har, da det ikke fulgte angreskjema med klumpen.

Møkkadag, møkkavær og bais!

Skal vi leke sisten?

2011-02-11T09:11:00.000+01:00

Jeg skal på kurs med 205 andre eiendomsmeglere og har pakket som jeg pleier; den er fin, den liker jeg, kanskje det blir kaldt, jeg liker ikke kjole men burde vel ha med en og vips, så var kofferten full og jeg er klar. Resten av timen jeg hadde satt av brukes til å saumfare facebook, lese nettaviser samt drikke kaffe.

Sist jeg var på dette kurset (vel, ikke akkurat dette kurset, men samme kursted for ett år siden) evakuerte jeg rett før 12, da baren minnet mistenkelig om danskebåten og jeg savnet Gartneren. Nå er vi huskjærester og jeg lurer på om det blir annerledes. Ikke kurset, men savningen. Kurset blir likedan, garantert, og jeg er stadig like takknemlig for lovpålagt etterutdanning...

Jeg trøster meg med at jeg får bo på hotell, noe som er en av mine absolutte favorittsysler i hele verden!

Elefantene har ikke sosial slitasje, dette til info

2011-02-09T13:02:00.000+01:00

Jeg har spurt alle jeg kjenner og siden ingen vet hva sosial slitasje velger jeg å bare gå videre i hverdagen og ikke ta det innover meg. (Okeida, jeg tok det litt innover meg i går og så bittelitt i dag, men forsøker altså å la det være.)

Når det gjelder elefantene er det slik at jeg og elefantene mine (som står vendt mot vinduet for det bringer lykke) ble huskjærester med Gartneren og en tid etter dette igjen dukket den litt pussige elefanten, som for øvrig ikke har ører og som har knekt av den ene foten, opp og la seg elegant til flokken.

Det ser ut til at han er godtatt av de andre (og av meg) så nå vandrer de alle oppå bokhyllen mot vinduet for å skaffe både meg og Gartneren litt lykke. Videre kan jeg legge til at Webtussa hadde helt rett; gardinene er for små, men det tar jeg springfart og skiter i, siden jeg bare er kjerringemne når det passer meg. I helgen var forresten Gartneren kjerringemne mens jeg var på jobb og jaktet mat. (Nei, det stemmer ikke i det hele tatt, for jeg var på jobb i 23 timer fra fredag klokken 16.00 til søndag klokken 18.00, uten at jeg tjente en eneste krone!) Til gjengjeld har jeg laget ordentlig potetmiddag 2 dager på rad, så jeg tror vi er et rettelig likestillingshjem in the making. Nå venter jeg bare på at Gartneren skal gro seg en livmor, og kanskje en liten pupp, så skal jeg ringe Se og Hør.

Sånn går nu dagan...

Jeg blir helt oppgitt

2011-02-08T14:53:00.000+01:00

Jeg har fått beskjed av en kunde at jeg har påført henne sosial slitasje.
Hva skal man svare???

Finn 1 feil

2011-02-07T15:46:00.000+01:00

Det er fredag...

2011-02-04T17:17:00.000+01:00

... og når det først skal jobbes på en fredagskveld er det deilig å ha hjemmekontor!

Man vet...

2011-02-03T19:29:00.000+01:00

... at man er huskjæreste når man syns det er koselig med en kveld alene.

... at det har landet en slags vinterdepresjon når man ikke en gang vil dra å få gratis middag, og attpåtil takker nei 2 dager på rad mens man isteden raider fryseren for gjenglemte rester.

... at man er lei av jobben sin når man tar seg selv i å vræle(virkelig troll-vræle, faktisk) nei i telefonen til en kunde midt på fortauet.

... at vinteren suger her på det sentrale østlandet, likevel tar man seg selv i å bli overrasket idet man i en alder av nesten 30 vurderer brodder og lave hæler som et godt alternativ.

... at mannen liker deg, selv om det ikke føles slik når man ikke liker seg selv.

Alt dette kommer til å gå over så snart som solen skinner, været stabiliserer seg, jobben ansetter det nye hodet, konsertene jeg har billett til faktisk er i gang og når speilbildet smiler til meg.

Mer treffende enn Newton

2011-02-01T15:47:00.002+01:00

Enhver flott dag ( igår) må selvsagt (uten unntak) etterfølges av en skitdag (i dag)!

Æ vil ha pakke sånn at æ blir gla igjen!!!

Status på hjemmefronten

2011-01-28T15:56:00.000+01:00

Kjøkken - vann frosset. Tining pågår ved hjelp av vifte under benken og dryppende vann i servanten.

Skittentøyskurv - så full at om ikke lenge døpes den om til "detroteteskapethvorklærneerlittskitnemensikkertkanbrukesendagtil"-kurven.

Oppvaskmaskinen - pip full, men da tidligere nevnte vann er frossent fortsatt må den nesten bare stå å godgjøre seg til våren kommer. Fritt for å ikke åpne den da!

Vær - 15 minus, som ved et mirakel (eller helsikkes vonde ledd om du vil) skal forvandles til 3 pluss i morgen. Det faktum at det er sol hjelper noe (på humøret, ikke på leddene), men ikke nok.

Jobb - mange visninger, dog uten gode kandidater. Så istedenfor å gjøre meg selv en bjørnetjeneste å leie ut til noen som senere vil skaffe meg masse jobb tar jeg isteden snippvesken (havresekken hvor jeg har alt men likevel ikke finner noenting) og går hjem!

Husarbeid - det kan se ut som at den lille vaskedvergen, jeg kan sverge på har bodd på loftet, nå har flyttet. Gartneren skal ut med en kompis å drikke øl i dag, så istedenfor å bli sittende hjemme å se på at hybeltrollene parrer går jeg ut og spiser middag med long lost venn.

En annen dag, en bedre dag, skal jeg ta meg sammen å produsere noe morsomt.

Det er i lørdagen vi ler...

2011-01-22T16:08:00.000+01:00

... og det er i lørdagen jeg er på jobb. Nå høres jeg så veldig flink ut at jeg nesten blir litt kvalm av meg selv, så jeg legger til at jeg ikke har vært veldig lenge på jobb, bare litt, og det var veldig hyggelig. Husker du jeg nevnte dette med befaringer tidligere, og i sammenhengen også nevnte viktigheten av å få oppdraget for å få smør på skiva? Ja, det er viktig, dagens befaring resulterer nok ikke i oppdrag, men det var veldig hyggelig likevel, for vi hadde kjemi. Hva? tenker du nå, Har du vært på jobb på en lørdag uten at du får betalt for det? Jepp, det har jeg og det var i tillegg veldig koselig! Det var faktisk så koselig at jeg ga kunden et par free-tips, slik at han faktisk kan gjøre jobben selv, og med det vet jeg at når han en gang går lei av dumme leietagere og mye mas ringer han til meg og så får jeg oppdraget. Dette kan ta fra 1 mnd til 4 år, men jeg har god tid for det er en smilende lørdag og ikke bare har jeg smør på brødskiva, men jeg har endatil en meget fancy ost som skal varmes til kvelds i kjøleskapet.

Midt i lørdagen sitter Gartneren med hodet inni peisen for å fyre opp før han går ned på fjernsynsrommet. Ja, nemlig, fjernsyn hører du. Jeg, derimot, har skjenket meg et glass vin mens jeg knatrer på tastaturet og passer på lammesteken som står til temperering på benken. Det er en veldig viktig oppgave jeg har tatt på meg, men jeg skal bare passe steken til den skal i ovnen, for da er det Gartnerens vakt begynner. Jeg har for øvrig rundet pol-prosjektet mitt (jøss se, ikke bare er jeg flink, nå er jeg visst Nansen også). Pol-prosjektet var 3 billig-viner fra hvert land, for å se om det er mulig å finne rødvin til under hundrelappen som kan måle seg med de man knekker 200 på. Den nærmeste jeg har kommet er faktisk også den billigste jeg har funnet. Må jeg få presentere Jules fra Frankrike 2009 til hele 79 kroner flasken! Litt kort, men absolutt god på smak og rund i kantene (akkurat som meg, så det er jo et kvalitetstempel i seg selv!).

Melissa Horn synger til meg og jeg kjenner helgefreden senke seg (selvsagt avbrutt av en rekke telefoner siden jeg var korttenkt nok til å legge ut 2 billige leiligheter i går) og ser frem til en kveld med mannen jeg akkurat erklærte som den fineste jeg vet.

Hjemme er der hvor hjertet er…

2011-01-20T13:55:00.000+01:00

Ja, og hjertet mitt er tydeligvis sammen med denne Gartneren og hjemme er hjemme hos oss. For det er nemlig akkurat det det har blitt; hjemme hos oss. Gartneren klarte etter 38 og en halv snu i stuen å buksere sofaen ned i fjernsyns-stuen, og i går når han foreslo at vi skulle henge opp bursdagsskiltet mitt der kjente jeg at jeg er hjemme og det er fint og godt og koselig!

Ps:

2011-01-14T12:58:00.000+01:00

Jeg skulle ønske noen ville sende meg et godt gammeldags brev... Men så slår det meg at jeg ikke er så veldig flink til å sende brev selv, så derfor introduserer jeg et noe forsinket nyttårsforsett; jeg skal skrive et brev* (til noen jeg er glad i), for hånd, hver søndag resten av året.

Da tenker jeg vi snakker returbrev en eller annen gang i løpet av 2013, hva?

*Når det er veldig hektisk kan jeg redusere det til et postkort, men det må likevel skrives for hånd og inneholde i hvert fall 1 stk unyttig, men morsom, anekdote!

Jeg konstaterer i løpet av uken som har gått…

2011-01-14T11:43:00.001+01:00

… at når jeg (og sleden) tippet i løypa og sang oss inn i et tre, pådro jeg meg en skikkelig pensjonist-hofte. Det er ingen synlige ytre skader på legemsdelen, men desto mer knirk inni den. Trapper er uffent, men jeg klarer (i ren og skjær trass) å gå på høye hæler. (Noe man bør gjøre når man er dvergehøy og forsøker å gjøre et normalt inntrykk på folk i jobbsammenheng.)

… at serien Snøballkrigen som går på NRK hver tirsdag klokken 21.30 har blitt et adskillig større fenomen enn jeg ville trodd mulig. Jeg legger også merke til at jeg deles mellom å være stolt av å høre til øya i ishavet og å være litt flau av akkurat det samme. Mine kollegaer, kunder og venner synes imidlertid å mene at det er et meget autentisk og koselig bilde av Nord-Norge. Uansett kan det ikke bli annet enn bedre av serien og jeg håper et par flere søringer tar med seg feriepengene sine i 2011 og legger igjen i minst ett av nord-fylkene.

… at beina mine fortsatt er størrelse 36, selv om jeg presterte å kjøpe sko i størrelse 38 her om dagen og følte meg helt normal. Når jeg tok de på dagen etter var de alt for store og nå har jeg 2 såler i dem, for å unngå at tærne seiler i frisjø nedi der.

… at jeg i et anfall av uendelig takknemlighet over usedvanlig god middag i går kveld sa til Gartneren at hvis jeg var ham ville jeg lagt inn litt ”overtid” i morgen slik at han slipper å være med å vaske leilighet og isteden kan komme hjem til den rene herlighet. Ja, akkurat så snill har jeg visst blitt!

… at jeg faktisk har det bra! Jeg fikk melding fra en long lost venn i går som spurte om jeg hadde det bra. Det er lenge siden noen har spurt meg om det på den måten og enda lengre siden jeg faktisk har tenkt meg om før jeg svarer, men svaret er altså; Jo, jeg har det veldig bra; jobber som megler (til tross for at finanskrisen dro som en farsott gjennom bransjen), er sammen med en hyggelig gartner (han er endatil søring) bor i sentrum og trives veldig godt med å ha gangavstand til både pub og svømmehall ;) Life is goooood! (Eller gøtt, jaaaaa...)

… at helgen blir uten jobb (bare 4 dager etter ferie; jeg er i ferd med å råtne på rot, tror jeg), mens min herlige venninne Vims kommer ruskende fra hovedstaden for å stå på skøyter, drikke Jack, le av mennesker samt le av oss selv. Det blir en vakker helg!

Snøbading, hundespann samt en solid porsjon med mat

2011-01-11T20:23:00.000+01:00

Når man skal på tur er det viktig å tenke seg godt om før man reiser, for det er jo så mange steder å dra. Forrige gang jeg og Gartneren var på langtur var det han som var reiseleder og booking-sjef og vi endte opp på luksus-hotell på Kypros, mens denne gangen var det jeg som fikk bestemme. Jeg bestemte at vi skulle reise til et sted hvor det bor rundt 40 hunder, 7 høns, en excellente tysk kokk samt en fabelaktig kvinne fra ishavet. I tråd med sydentradisjonene blir vi møtt med plakat på flyplassen (et øyeblikk jeg dessverre gikk glipp av da jeg var på handicap-doen og iførte meg en sårt trengt longs) av den fabelaktige kvinnen og hennes fabelaktige søster, la oss for ordens, og ikke minst historiens, skyld bare kalle dem Fab1 og Fab2. Vi fraktes til gards etter en liten omvei til Rema hvor vi bunkrer proviant (mack-øl og salami) og får hilse på den herlige huslyden:

Kvelden tilbringes med hundeforing, middag (kalven Bjarne hadde ofret seg selv (eller strengt tatt var det vel slakteriet som hadde ofret ham, men la oss ikke dvele ved detaljer)) som var himmelsk samt badstu med tilhørende snøbading. Jeg benytter anledningen til å takke Tyskertn og Fab1s bryllupsgjester for badstuen; fantastisk er den! Legg for øvrig merke til at den er formet som en øl-tønne og at den har kalde øl-kott inni. Videre kan man merke seg vinduene som gjør det mulig å se nordlyset danse i natten. Trenger jeg å nevne at jeg allerede her er bergtatt?

Dagen etter står man opp til kaffe, før man inntar frokostsigaretten mens man er i hønsehuset og høster (eller henter eller stjeler?) frokostegg. Hønene var stort sett høflige og hanen var snill, men jeg medgir at den mørke høna som pleide å ligge å ruge på frokosten var bittelitt skummel. Vi ble mer venner når jeg forstod at jeg kunne ta med meg middagsrester å bestikke henne til å glemme eggene et par øyeblikk.

Etter en bedre frokost for hønene og menneskene skal selvsagt også hundene ha mat, jeg nøler imidlertid litt med å skrive at de skulle ha en bedre frokost, selv om de selv ser ut til å leke det svært så godt. Hundene spiser opphakket kjøttavskjær fra slakteriet. Mating er koselig, men jeg må innrømme at jeg foretrekker den litt hyggeligere aktiviteten med å plukke bæsj. Ja, tenker du nå, det høres jo så mye hyggeligere ut, men det er det faktisk, all den tid bæsj lukter fint lite når det er mer enn 10 minus. Dessuten kan man spasere rundt med bæsjbøtta og de andre skitpellar-tingene og skravle litt med hundene og de hyler i bakgrunnen siden de vet at når noen er oppe i skjulet og hakker med øksa vanker det straks litt mat. Gartneren er imidlertid ikke snauere enn at han hjelper til med både skitpelling og mating.

I morgen den dag skal jeg fortelle om resten av turen, for nå må jeg skrive en kontaktannonse for hunden Bongo som ikke lenger kan bo på garden, all den tid han har forfrosset både baller og litt av penis og derfor må bo et sted hvor han kan være inne på natten, men samtidig bli brukt til trekking av sine eiere. Hvem vil ha en hund med forfrossent stell, spør du? Se på ham, hvem vil ikke ha ham? Vakre Bongo!

Ja...?

2011-01-05T16:51:00.002+01:00

Fraværsmail: check
Telefonsvarer som sier at jeg er bortevekk: check
Innboks tom: check
Smil på: check
Gave til Gartneren (bare fordi han er så fin kjæreste til meg): ehhhm, niks, så jeg får vel sette fart på rumpa og løpe å hente den :)

Snaaaaaakas!

Jeg skal på tur...

2011-01-04T15:35:00.000+01:00

... og Gartneren skal være med! (Forståelig nok, siden jeg ga ham turen i julegave.) Turen går til de tindrende vidder i Bardu og vi pakker klær for type kaldt. Hvor kaldt, spør du? (Neida, du gjorde jo egentlig ikke det, men det så finere ut på den måten.) Joda, fra -9 til -15 med tilhørende lett bris må Gartneren tåle, for ikke å snakke om at han må kose seg gjennom stiv til sterk skravling med tilhørende latter i kastene. Jo, dette skal bli riktig så koselig så snart jeg har leid ut 3 leiligheter til, overvært en utkastelse og svart på bare 57 telefoner og 43 mail.

Ahhh, ferie :)

Tenkerbell veldediger seg selv

2010-12-30T12:46:00.000+01:00

Jeg har vært frivillig på julefeiringen for vanskeligstilte i julen, noe jeg pleier å gjøre når jeg feirer julen borte fra familien min. Det er åpent hus hos Røde Kors her i Vestfoldbyen hvor alle som ønsker det kan komme innom å få middag, kaffe, en koselig samtale med noen som ikke hører til deres vante miljø, kaker, ull-lester, pledd og kanskje en liten julepresang. Det er alle typer mennesker innom, fra den tunge narkomane til pensjonisten som har mistet sin kone til mennesket som har mistet litt av virkelighetssansen sin til den alkoholiserte til den som bare vil høre stemmer rundt seg fordi det er noe de vanligvis ikke gjør.

Jeg har min egen egoistiske grunn for å være der; jeg får julestemning av disse mange menneskene som er så takknemlige for så lite. Jeg får en god følelse i magen av å bruke tiden min på å være smilende servitør for dem. Veldig mange av disse er nektet inngang på kjøpesenteret og på byens kafeer, atter andre har ikke økonomi til å gå på verken kjøpesenter eller kafe, og det er akkurat disse menneskene det er så godt å gå en ekstra runde å servere noe til, slik at de får anledning til å føle seg spesielle.

Det er likevel ikke til å komme unna at melankolien sniker seg innpå når jeg får deklamert dikt til meg av den gamle mannen som bare ønsket at noen ville sitte ned og høre litt på det han hadde å si. Jeg kjenner klump i halsen idet bordet med de slitne middelaldrende skyggeguttene har kjøpt et engangskamera slik at jeg kan ta bilde av dem når de feirer julen. Jeg får vondt i hjertet av jentungen som kom og trakk i forkleet mitt bare for å fortelle at hun aldri hadde fått en så fin julegave som den lille bamsen som var i pakken hennes. Det narkomane bordet som tar meg i hånden og takker for fin oppvartning gjør meg veldig bevisst på hvor lite vi andre takker for ting.

Når jeg en gang får barn er det selvsagt at de så snart de evner å gå skal være med på dette. De skal lære å se baksiden av samtlige medaljer før de får nyss om forsiden. De skal lære seg at julen er mer enn overopphetede kjøpesentre og de skal lære seg at mange har så lite at de begynner å gråte av å få en klem og en kopp kaffe. De skal vite at alle disse menneskene som vi vanligvis ikke ser i samfunnet er nettopp det; mennesker som fortjener akkurat samme medmenneskeligheten som vi viser til de med korrekte, rene og ordentlige klær.

Are Kalvø skrev i hans siste innlegg at det er kjærlighet som er julens rette budskap og jeg skal på ingen måte være uenig i dette, men jeg vil gjerne legge til at litt medmenneskelighet heller ikke er av veien nå når gradestokken har bikket 15 blå grader.

Jeg retter en stor takk til alle som kommer til Røde Kors-huset og som dermed er med på å gjøre min julefeiring så minnerik og god.

Best of siv-susing og blomkålkoking i 2010 ved hjelp av Spotify

2010-12-28T22:06:00.000+01:00

Januar kom og gikk sin vei igjen med en rekke frosne vannrør, men på veien la måneden også igjen en kveld hvor jeg reflekterte over mine manglende evner på det forfengelige; Lux. Siden jeg og Gartneren delte en fortreffelig aften i København føler jeg at denne sangen hører måneden til;
Stereophonics – Have A Nice Day - Decade In The Sun Version

Jeg ser at kroppen ikke var på min side i februar og at bloggen bærer preg av at jeg er nedfor og litt sur, det er likevel ikke alltid at nedfor er galt for midt oppi dette fødtes 2 veldig fine innlegg; Jeg og denne Gartneren samt det litt melankolske Toner og tanker hånd i hånd. Musikken følger humøret og humøret følger musikken og jeg velger å farge denne måneden slik;
Robyn – Hang With Me (Acoustic Version)

I mars er jeg på flyttefot og ikke vet jeg om det er generell allment savn eller det faktum at jeg rotet frem noen gamle bilder, men jeg skrev et fortreffelig innlegg (Selvskryt skal man høre på for det kommer fra hjertet sier min far) om familien min kalt Mi familia. Men siden dette bare var en parentes og det er flyttingen som er fokus får vel denne sangen følge mars vel;
Amy Macdonald – The Road To Home

April kom og tinte opp både ledd, bokstaver og kunder og jeg raser avgårde i verden i dette innlegget: Trafikk, bilkjøring, oppdragelse og annet som finner veien til tastaturet. Jeg hadde også årets hittils mest kaotiske dag og jeg fikk likevel tid til å leke litt med bæveren. Siden det er bil og full fart som står i forbokstaven til april tror jeg Jimi Hendrix får følge oss over til mai;
The Jimi Hendrix Experience – Driving South - BBC Sessions

Mai bragte med seg Myrafestivalen som var fantastisk, men slutten av måneden var bæsj! Jeg har imidlertid ikke lyst til å kommentere bæsjen ytterligere og vil isteden dra frem dette innlegget for jeg er så glad for at det fortsatt er: Hvis... Jeg var så trist, trist, trist i mai at det bare er denne sangen som kan følge:
Lisa Ekdahl – Du Sålde Våra Hjärtan

Juni var som den pleier, full av jobb og kunder og stress og gass, og jeg syns virkelig ikke at et eneste av innleggene holder mål til å være med i Best of siv-susing, så derfor lar jeg det bare være nemlig. Isteden legger jeg inn en av mine absolutte favorittsanger som månedens soundtrack og lar det være med det:
Ila Auto – I Ain't Been Drinkin'

Festivalmåneden juli er en av mine absolutte favoritter selv om jeg stort sett syns måneden holder en altfor høy gjennomsnittstemperatur. Festivalforberedelsene er nesten like koselige som festivalen og jeg er så glaaaaaa. Festivalen rommet mange fantastiske musikere, men jeg innrømmer uten å være flau at når denne åpnet første konsert på første dag og jeg var sammen med alle mine nære og kjære og solen brøt gjennom skydekket og varmet sydvesten, ja da ble jeg faktisk rørt!
Susanne Sundfør – The Brothel

Jeg var i det fantastiske bryllupet i august og du kan lese alle innleggene under fanen Fra tante Tenkerbells reisebrev. Det er koselige reisebrev, men dette er likevel denne månedens favorittinnlegg; Noen ganger
Bryllupet får få sin smørsuppefineromantiske sang isteden, selv om jeg anser denne sangen mer for Gartnerens sang enn som brudeparets:
Lisa Ekdahl – Benen I Kors

Jeg hadde FERIE i september og Elvis får månedens låt siden leke-Elvis på Kypros var så morsom:
Elvis Presley – Rock-A-Hula Baby

Det er mulig rødvinen som nytes sammen med kavalkade-skriving begynner å til hodet på meg, men jeg syns faktisk det er en rekke fabelaktige innlegg i oktober. Jeg startet måneden med å moteblogge litt før jeg i slutten av måneden innså at dette ikke var noe for meg. Videre var dette måneden hvor jeg og Gartneren bestemte oss for å huskjæreste oss. Og siden måneden ble så romantisk atte får vi slenge på denne sangen:
Thomas Dybdahl – from grace

Jeg er ustabil i hodet og ustabil i produksjonen, men selv i november fant jeg dette innlegget som faktisk ikke var så gærent; Ustabil jeg, nei... Jeg husker ærlig talt ikke helt denne måneden så veldig godt, men man kan kanskje bruke denne sangen som soundtrack?
CC Cowboys;Magnus Grønneberg;Trond Berg;Håvard Eidsaunet;Agne Sæther – Når Du Sover

Jøsses, det er desember allerede og jeg leker med oppvaskmaskinreparatørene og er syk. Ikke mye å skryte av her, så isteden slenger jeg med sangen som jevnlig i løpet av hele desember har gitt meg klump i halsen og hjemlengsel:
Maria Mena – Home For Christmas

Alt i alt har det vært et godt år og jeg gleder meg atter en gang å se at de dårlige øyeblikkene er glemt så lenge man ikke leter etter dem. Takk for godt følge, morsomme kommentarer og gode tanker og et riktig godt nytt år ønskes fra kaoset!

Nå tenker jeg...

2010-12-28T13:45:00.001+01:00

... at de som leste innlegget under kanskje tror at jeg generelt er stressa for dette med bebiser, og klokker, og annet fjas, noe jeg definitivt ikke er, det var bare en tanke. Ikke desto mindre drømmer jeg om bebiser for tiden, men jeg drømmer også at jeg går gjennom isen og det kommer jeg ikke til å gjøre for Gartneren er så engstelig for å drive å gå på isen... Skjønt, til jul ga jeg ham tur til Bardu, og man skal i grunnen ikke se bort fra at min kjære venninne der oppe vil sende oss gjennom isen tatt i betraktning hvor mange ganger jeg har falt i vannet på grunn av henne (og litt fordi jeg er klumsete).

Nei, det blir verken is eller bebis, men hvis det skulle vært bebis trenger det ikke å bli nå, fordi Elton John (som nevnt) ventet til han var hønn-gammel og det var greit! (Som en skjebnens ironi spiller de Elton John nå og jeg ler litt) ((Helt til jeg kom på at vi hører på Radio Norge og der er det stort sett bare John`ern og Queen som går, så da var det ikke så morsomt lengre...))

Ps: Jeg fikk ny fin lekker rød Tivoliradio hos Gartneren til jul :)

Og det er fortsatt god jul :)

(Bortsett fra at jeg må på kjøpesenteret og kjøpe meg et par sko, det er ikke så godt...)

Jeg tenker...

2010-12-28T10:12:00.001+01:00

... at hvis Elton John akkurat har blitt førstegangspappa er det virkelig ikke noe å stresse seg opp for her, for han er jo hønn-gammel!

Oppvaskmaskinreparatøren...

2010-12-23T14:58:00.001+01:00

Vi fikk enda en ny oppvaskmaskinreperatør (den tredje i rekken fordelt på 6 besøk) som konstaterte at OMR nr.2 hadde tatt feil for elektronikken var helt i orden, derimot hadde OMR nr. 1 ruklet løs pumpen når han reparerte døra, og pumpa satt OMR nr. 3 på korrekt plass og nå er det alle hjerter gleder seg og oppvaskmaskinen vasker som en helt!

Ps: Husket jeg å nevne at OMR nr.3 kom ti minutter over 14.00? Jeg konkluderer dermed med at oppvaskmaskinreparatører ikke kan klokka!

Og nå er det en ordentlig god jul, både til meg, Gartneren og dere :)

Oppvaskmaskinens soga

2010-12-23T10:38:00.000+01:00

Jeg nevnte at jeg var bittelitt irritert på oppvaskmaskinreperatøren? Nå er jeg ferdig med å være irritert og er isteden rasende. Jeg har nå hatt de på besøk ikke mindre enn seks ganger og for hver gang de reparerer det som er feil går noe annet i stykker. Jeg har vasket opp manuelt i 3 uker nå, og det til tross for at reperatøren har vært der 2 ganger i mellomtiden. I dag skal de også komme og de annonserte at de skulle komme mellom 12 og 14, noe som gjør at jeg mister enda 2 timer på jobb mens jeg venter på at de skal finne det for godt å komme. Ikke misforstå, jeg er veldig glad for at de kommer for å reparere, men skal det være så inni granskauen vanskelig å si at de kommer klokken 13.30 istedenfor å gi meg ytterligere 2 bortetimer???

Hvis den ikke virker etter dagens seanse gir jeg opp og blir enda litt mer amish enn jeg allerede er uten fjernsyn, da jeg er hellig overbevist om at jeg også klarer meg fint uten oppvaskmaskin!

God jul, for helsikke!

No har vi vaska gølve og vi har børri ved...

2010-12-21T23:01:00.000+01:00

... Men strengt tatt er det Gartneren som har både børri ved og vaska gølvet, for jeg var isteden hos Frøken Hurramegrundt og skravlet til 3 kanner kaffe. For å redde et snev av husmorære kan jeg nevne at jeg i dag har tørket støv samt sanert avtrekksviften slik at den er klar til å ta i mot pinnekjøttet som skal kreeres på lillejulaften. Nå sitter jeg i stolen jeg arvet av min far med beina nesten inni peisen og kjenner at et snev av julestemning siger innpå, og det til tross for at det ikke er bakt annet enn noen stygge (men gode) kanelsnurrer den siste måneden. Ei heller er det byttet gardiner, vasket vinduer (endelig noe denne kulda er godt for) eller for den saks skyld tak. Likevel blir det jul og det skyldes disse små tingene:

Nesenissen bor i peis-vinduet og gjør meg umiddelbart glad langt inni magen. Nå venter bare grånissen jeg fikk hos min far i 11-årsalderen på å krype ut av kassen og inn på hedersplass. Ellers er det fint lite julepynt som skal opp, da det meste forsvant i skilsmissen. Jeg sørger ikke nevneverdig, da de jeg er glad i (altså nevnte grånisse samt kirken jeg har arvet etter min bestemor) er med meg fortsatt og resterende kan bli der det er, så kan noen andre tørke støv av dem.
Det kom pakke i posten i dag og foruten koselige julegaver fulgte det 2 lodd med i esken, ett til meg og ett til den godeste Gartneren. Dette er lodd i ishavets lokalradios julelotteri hvor det er trekning på lillejulaften. Hjemme i ishavet pyntet vi juletreet mens vi hørte på trekningen som er godt krydret med sladder. Koselig, hjemmekjært og varmt er det og jeg gleder meg til å kose meg med sendingen. Siden dette er første julen jeg og Gartneren tilbringer sammen og vi holder på å lage våre egne tradisjoner skal det ikke pyntes tre på lillejulaften (fortsatt mangel på støvsamlende julepynt, remember?), vi skal derimot spise pinnekjøtt mens vi koser oss med en juleøl. (Jeg ler av tanken på at Gartneren kan vinne noe og vi dermed får følgende utsagn fra radiovertene; Gartneren vant akkurat en middag på hotellet. Gartneren...? Ja, denne Gartneren har altså oppgitt adressen til det Tenkerbellske barndomshjem, skal tro om dette kan være den nye kjæresten hennes? Ja, har hun hatt ham med til Vardø? Neeei... Kanskje det var han søringen som var her under Blues i Vintermørket som ingen visste hvem var? Nei, Tenkerbell var ikke her under Blues`n, så han kan det ikke være...)
Jeg har fått julebrev (epost) av min far og jeg lo der han la ut om juleforberedelsene i det Tenkerbellske barndomshjem. Mellom latteren toner et lite snev av hjemlengsel frem og jeg tror kanskje man skal forsøke å legge neste julaften til ishavet (selvsagt forutsatt at vi klarer å finne nok klær til at den søringske Gartner ikke fryser ihjel).

Nevnte jeg at jeg er finito med alle julegaver og at alle bortsett fra 2 er levert til korrekt velfortjent mottager? Vel i alle fall er alles in ordnung og det er ingen grunn i verden til at jeg på noen slags måte mål nærme meg det forferdelige kjøpesenteret før uti februar en gang, når alle har makset kredittkortene sine og det igjen er levelig der inne for normale (veldig lave mennesker som blir tråkket på fordi de ikke er maniske og har katastrofen lurende i øyekroken). Jo, det er absolutt julestemning som lurer i magen, så nå skal jeg benytte godfølelsen til å skrive ned handleliste slik at all mat og drikke for julehelgen kan unnagjøres i morgen kveld og ikke på lillejulaften eller julaften når folk er fullstendig desperate.

Og imens...

2010-12-17T09:25:00.000+01:00

... skifter været mening oftere enn kroppen min klarer å følge og gårsdagens oppvåkning til mildvær, etterfulgt av snø som igjen ble avløst av mange kuldegrader har levnet vondt og selvmedlidende. Jeg klarer ikke å tenke morsomt, skrive morsomt eller i det hele tatt produsere noe nevneverdig leseverdig. Jeg er lei, trist og oppgitt og ønsker meg selv dit pepperen gror (for der bør det i allefall være noe som ligner på stabilt klima)...

Jeg tenner lys på kjøkkenet hvor jeg har installert midlertidig hjemmekontor. Jeg fyrer i peisen. Jeg har satt på en maskin med klær. Jeg har svart på eposter og ringt tilbake ubesvarte anrop fra i går. Nå er det bare numment og uff og æsj og bais. Jeg tror jeg kommer tilbake en annen gang isteden.

Julekort sendes ikke kort og annet surr

2010-12-16T09:42:00.000+01:00

Jeg skriver julekort, hvert eneste år, til alle mine kjente og kjære som jeg ikke ser så ofte. Julekort-grensen min tilsier at for å være kvalifisert for et julekort fra meg må du bo utenfor Vestfold, for det er jo fullstendig meningsløst å sende kort til noen du treffer på butikken i morgen, right? Selv om jeg registrerer at jeg får julekort fra Vestfold til meg (i Vestfold) er jeg enig med meg selv at disses julekortsending i villa skyldes at de rett og slett ikke kjenner mennesker som bor nordafor folkeskikken. Nåh, når det var vel avklart tror jeg at jeg bare fortsetter med det jeg egentlig skulle si:
Jo, og jeg skriver julekort som en helt med masse tekst, lange historier og koselige oppdateringer på livet. Mine tanter og onkler i Sneland bor tett i tett og siden jeg antar de leser hverandres julekort vokter jeg meg vel for å ikke skrive det samme på deres julekort, og på den måten er det nesten sånn at de får 4 forskjellige kort fra samme person (altså meg). Jeg beklager på det sterkeste at dette innlegget er noe rotete, men det viser seg at doktormannen har gitt meg surre-piller, så jeg klarer rett og slett ikke å la være. Dessuten skoggerler jeg av reklamene på RadioNorge, spesielt den med han som har fått brev fra Kemneren og som sier at minus og minus er pluss og alt det der; aaaahahahaha.
Jeg registrerer dog at en god del sender julekort med bilde av seg selv med enten hund, katt, partner og/eller ytterligere familie og det slår meg som en fantastisk idè! Tenk hva man sparer av tid for man trenger ikke å skrive at det har vært en koselig høst med mye innesitting all den tid det fremgår av dobbelthaken. Man trenger heller ikke skrive at det har vært en slitsom høst for det vitner jo blåposene under øynene om. Fantastisk, tenker jeg, helt til det slår meg at jeg er bedre på ord enn på bilder, og at jeg trives bedre med ord enn med bilder. Jeg slår imidlertid ikke idèen helt fra meg, jeg bare legger den på is helt til jeg eventuelt produserer en skikkelig søt unge.

Dag 2: Tenkerbell slapper av

2010-12-15T12:35:00.000+01:00

Jeg begynner å forstå hvorfor man fort ender opp i en halvdårlig spiral på Nav-dager, for i dag har jeg utrettet følgende; våknet, dusjet, jobbet bittelitt (ja, jeg slapper av!), fyrt i ovnen, lagd kanelsnurredeig (!), ventet på oppvaskmaskin-reparatøren (igjen, men nå har jeg i det minste tid til det) samt underholdt oppvaskmaskinreparatøren med sang og gode historier (siden jeg syns det er forferdelig å ikke snakke med noen en hel dag). Nå skal jeg bare vente på Asus-mannen som kommer med bittelille Eee`en min og så skal jeg spasere tur til butikken å kjøpe mel og perlesukker.

Kjedelig innlegg, sier du? Ja, da kan du vel tenke deg hva jeg syns om dagen min, jeg som lever midt oppi den...

Asus in my heart

2010-12-15T10:43:00.001+01:00

De siste ukene har jeg vært nødt til å leve gjennom en rekke håndverkere, leverandører og annet rask som er kronisk forsinkede eller som rett og slett ikke kommer i det hele tatt og jeg er så lei! Asus, derimot, har vist seg som den ypperste servicebedriften jeg noensinne har vært borti!

Se så liten og søt jeg er da

Min bittelille Asus Eee bestemte seg her en dag i oktober for at den ikke ville være på internett mer og det kan jo slike små kåmpjutere gjøre fra tid til annen, uten at man dermed kan ta dem med utenfor å skyte dem av den grunn. Jeg ringte isteden til kundeservice og ba om hjelp, noe jeg også fikk fra en hyggelig danske. Forsynet vil dessverre ha det slik at jeg ikke forstår et eneste kvidder (eller kvekk om du vil) av dansk, så vi ble enig om (tror jeg) at bittelille Eee måtte sendes til hospitalet. Jeg får et par minutter etterpå epost fra danskemannen om at for de av kundene som bor i Oslo-området vil pc`en bli hentet og for resten av landet vil det bli tilsendt en sende-lapp som man kan klistre på pappesken med pc`en inni. Jeg venter tålmodig på hentelapp (for Tønsberg kan vel strengt tatt ikke sies å være i Oslo-området, hva?), og før jeg vet ordet av det ringer en hyggelig mann og lurer på hvor han skal hente pc`en min? Skal du hente den? I Tønsberg? Jajamen, det skulle mannen og jeg er allerede udelt imponert av Asus. Men det blir bedre, for hør bare nuh:

Mannen henter pc`en og jeg får ny epost fra mitt elskede Asus hvor de gir meg en link så jeg kan følge Eee`ens ferd på hospitalet. Og jeg har fulgt med og vært så glad fordi det så ut til å gå fremover. På morgenen i dag stod det plutselig at den var sendt fra hospitalet og jeg gledet meg umiddelbart til å finne hentelappen i postkassen min. Jeg rakk imidlertid aldri å få hentelapp for nettopp ringte hyggelige hentemannen og lurte på hvor han skulle levere den friske bittelille Eee`en min.

Fantastisk service!!!

Som en liten apropos...

2010-12-14T15:44:00.002+01:00

... mens jeg slapper av: hvem er det som sitter i Korea og leser bloggen min?
Jøsses, så eksotisk, jeg er sprekkeferdig av stolthet over hvor international jeg er :)

Fortsatt dag 1; Tenkerbell slapper av

2010-12-14T13:59:00.000+01:00

Jeg gir meg; doktormannen har helt rett, jeg har vært på butikken, nå er jeg trøtt og går til sengs (eller sofa om du vil).

Dag 1; Tenkerbell slapper av

2010-12-14T12:00:00.000+01:00

Da har jeg gått tur til jobben, fordelt mine oppgaver ut over de stakkars kollegaene mine og så blitt kjørt hjem igjen, siden jeg insisterte på å ta med meg kåmpjuteren min slik at jeg kan holde et halvt øye på mailboksen. (Ja, jeg slapper av!) Så når jeg kom hjem fyrte jeg opp i ovnen, ryddet 9 skjerf og en god del votter som mangler maken ut av den midterste skuffen på kommoden slik at Gartneren kan få en egen skuff og så skrudde jeg på kåmpjuteren, bare for å se om det er noe nytt. Noe det imidlertid ikke er...

Jeg er ikke trøtt, selv om doktoren insisterte på at det kom jeg til å bli av medisinene, så jeg koker meg en kopp kaffe og blar gjennom et par nyoppdaterte blogger (se, nå skal det bli kommentering det står respekt av en periode her!) Jeg har 4 og en halv time å kverke før det i det hele tatt begynner å bli i nærheten av å forvente Gartneren hjem. I går ventet og ventet jeg, og idet han kom hjem var jeg blitt så trøtt av medisinene at jeg hadde sovnet. Jada, gøy for ham og gøy for meg! (Jajaja, jeg slapper av!)

I løpet av de 4 og en halv (!) timene jeg har til rådighet skal jeg gå tur til butikken og handle middag, for så å få kreert den en eller annen gang etter det igjen. På veien til butikken skal jeg også handle mat til Djårtsjh. Hmmm... Kanskje jeg skal vaske terrariet hans? Ikke se sånn på meg, man slapper av når man vasker terrarier, allright???

Ps: Når jeg hadde spasert tur til jobben i dag hadde en kunde vært innom med blomst til meg, for å takke for hjelpen i 2010 og ønske meg en riktig god jul. Jeg ble veldig glad, men konstaterer at selv om medisinene ikke gjør meg synlig trøtt gjør de meg lettrørt, for jeg fikk tårer i øynene og holdt på å begynne å grine. Gratulerer med dagen her!

Jeg krøp til korset...

2010-12-14T07:57:00.000+01:00

... og ringte doktormannen. Jeg ringte doktormannen for 5 uker siden også, men da fikk jeg beskjed om at jeg kunne få time 21.desember. Jeg spurte doktormannens vaktbikkje om det var mulig å få time før, da det er akkurat nuh jeg er syk og ikke om 6 uker, men nei, niks, njet! Men i går altså kapitulerte jeg og ringte doktormannen (eller snarere vaktbikkja hans, siden det er bare henne jeg får snakke med) og kranglet meg til en time. Første stopp i denne bloggposten er å gi en stor piss-off til lekesekretæren som innbilder seg at hun har medisinsk kompetanse til å avgjøre hvorvidt jeg har fortjent en plass hos legen, hadde du vært kompetent til dette (din forbaskade sladrekjerring!) hadde du hatt doktor foran navnet ditt (for ikke å snakke om at du hadde hatt råd til noe annet enn hjemmepermanent!)

Neste stopp er altså besøket hos doktormannen (siden jeg med rimelig harde ordlag klarte å forsere vaktbikkja til slutt). Doktormannen stakk meg i fingeren, konstaterte masse betennelse og annen herk i kroppen og mens jeg var opptatt av å forklare ham at sekretæren hans oppfører seg som gud skriver printeren (doktorprinteren, den som minner om ungdomskolens, og som hoster og harker for hvert ark som tikker ut) ut 3 resepter og en sykemelding. "Hæ, sykemelding?" "Nei, jeg skal ikke ha sykemelding, jeg skal ha medisin." "Jo, du skal ha sykemelding" morsker han seg. "Aktiv sykemelding?" spør jeg med håp i stemmen. "Nei, du skal være hjemme å slappe av!" "Ehhhm, javel..." og jeg lurer på om det går an å late som at det er en aktiv sykemelding, for jeg har ganske mye å gjøre på jobb... "Og du må ligge ned og slappe av og gå tur og skrve julekort og hvis du ikke er bedre til tirsdag i neste uke må vi vurdere andre muligheter..." Veldig til truende oppførsel på doktormannen, tenker jeg, mens jeg slår fra meg tanken på å jobbe i løpet av uken og isteden begynner å lure på hva jeg skal gjøre en hel uke hjemme... Hjemme... Og helt alene hjemme for alle jeg kjenner er på jobb... Bais...

Tredje og siste stopp i dette innlegget er sutring over at det ene reseptarket er medisin som skal tas på morgenen til frokost. Ahhhh, the agony will not end! Jeg spiser ikke frokost, jeg er ikke borte fra jobb, jeg er ikke hjemme og koser meg på dagtid og jeg er ikke syk; ALDRI!!!!!! Men så sitter jeg her da, med mac`en til Gartneren på fanget mens jeg spiser yoghurt, samt drikker vann og kaffe, og tar lydig den gule pillen min. Etterpå skal jeg gå tur til jobben, levere den rosa lappen min og prøve å finne ut hvordan man løser en uke med meg på sofaen...

Ps: Gartneren stod tydeligvis opp i otta, for når han reiste avgårde på jobb i morgenen, hadde han fyrt i ovnen, satt frem mac`en og kokt opp kaffevann til meg. Jeg liker å bli passet på selv om jeg ikke liker at jeg er i en tilstand hvor jeg må passes på...

Oppvaskmaskinen...

2010-12-08T12:07:00.000+01:00

... er like syk som compjuterne mine er, forskjellen består i at pc`ene må leveres på gitt sted for å friskmeldes og oppvaskmaskinen kommer det noen og friskmelder. Og det er nettopp i friskmeldingen problemet ligger, eller snarere i hvitevaredoktoren som skal reparere ham (oppvaskmaskinen altså). Jeg har hatt følgende telefonsamtale ikke mindre enn 3 ganger med dette mennesket nå:
- Hei, ja, du har problemer med en oppvaskmaskin?
- Ja, stemmer, når har du anledning til å komme å kikke på den?
- Tjaaaaaa, ikke før mandag.
- Mandag er fint, når da?
- Nei, det vet jeg ikke før på mandag, så du må ringe på morgenen og sjekke.
(Tenker meninnstinnisvarteda!)
- Ehhhm, javel.

Så jeg ringte og han sa mellom 10 og 11 og så kom han 12 og jeg er rasende!!! For selv om oppvaskmaskinen min er syk har jeg andre ting å gjøre enn å sitte standby å vente på doktoren. Jeg lurer på om jeg kan fakturere han for min bortkastede tid...?