Og imens...

... skifter været mening oftere enn kroppen min klarer å følge og gårsdagens oppvåkning til mildvær, etterfulgt av snø som igjen ble avløst av mange kuldegrader har levnet vondt og selvmedlidende. Jeg klarer ikke å tenke morsomt, skrive morsomt eller i det hele tatt produsere noe nevneverdig leseverdig. Jeg er lei, trist og oppgitt og ønsker meg selv dit pepperen gror (for der bør det i allefall være noe som ligner på stabilt klima)...

Jeg tenner lys på kjøkkenet hvor jeg har installert midlertidig hjemmekontor. Jeg fyrer i peisen. Jeg har satt på en maskin med klær. Jeg har svart på eposter og ringt tilbake ubesvarte anrop fra i går. Nå er det bare numment og uff og æsj og bais. Jeg tror jeg kommer tilbake en annen gang isteden.