d til alle dem jeg har tatt i løpet av det siste året, men ikke desto mindre preges også denne av tilfredshet så snart valgets øyeblikk var over. Så nå sitter jeg her da, viftende på barkrakken min i stua, mens stortåa smiler av koselig og morsom melding fra Gartneren. Det gikk veien og jeg ser frem til å møte en mann som får meg til å le i nærmeste fremtid.Min venninne Frøken Hurramegrundt har sørget for at jeg fikk middag i dag, og ikke noe tull heller, da hun dro på med en tre-retters som Finanskrise-Eiendomsmegler-Bell ikke har sett makan til på lenge! God og mett blogger jeg med en pakke solsikkefrø i vesken. I min forrige blogg hadde jeg et blomsterprosjekt; jeg kjøpte nemlig en håndfull kaffebønner som det var meningen skulle vokse opp og bli til mange små kaffebønner. Det gikk imidlertid like godt med dem som det gikk med min forrige flamme og krukken står stusselig og forlatt full av jord, men tom for grønt, i et hjørne. Frøken Hurramegrundt vet imidlertid råd og donerer, som nevnt, en pakke solsikkefrø, i den forhåpning at når Gartneren kanskje viser sitt blide åsyn her har jeg litt grønt som gjør at han føler seg hjemme. En faaabelaktig tanke og jeg skal gledelig informere om fortsettelsen i det grønne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar