Det er fritt for ord igjen, men til gjengjeld har jeg en rekke hybelkaniner som venter på meg hjemme.

Det har snødd i store mengder (etter søringland og nå litt min målestokk) i helgen og jeg skal kjøpe spade på veien hjem. Jeg føler meg kompetent til å kjøpe spade og kjenner på meg at dersom noen (ekspeditøren altså, ikke en tilfeldig forbipasserende) får det for seg at han skal rådgi meg i spadekjøpsituasjonen kommer jeg til å anlegge enda litt bredere finnmarksdialekt enn det jeg egentlig har og svare: ”du, man må ikke ha en spade laga av Nasa førr å klar å spa unna det her lille dokker har av sne her nede, pøh!” selv om det jeg egentlig vil si er: ”du, har du en lett og damevennlig spade som likevel e litt hard sånn at den ikke knekk når det e mildvær?” bare fordi jeg har litt vondt i skuldra, veldig vondt i knærne og generelt er litt sutrete fordi jeg har sovet dårlig.

Punktum skreiv æ å punktum blei det, for det kom ikke nån flere ord nu. Det blei med det ene avsnittet og hvis du har et problem med det kan du gå å les vissvass inne på www.nettavisen.no isteden.

Og det er fredag :)

På morgenen i dag våknet jeg av at jeg sang fredag-fredag-fredag til Gartneren og jeg lurer på hva det var slags drøm som fikk meg til å synge hjemmekomponert fredagssang?

Ustabil jeg, nei...?

Jeg veksler rimelig raskt mellom utrolig imøtekommende og usedvanlig utrivelig, faktisk så raskt at jeg selv har problemer med å følge med meg selv. I dag har jeg vært drittkjerring og hyggelig om hverandre, og jeg tror forskjellen består i hvem som faktisk gidder å være smilende mot meg. Kan vi bare, en gang for alle, slå fast at man kommer mye lengre med honning enn med eddik? Ja, også det med fluene og så videre, jeg forventer selvsagt ikke at alle kundene mine skal komme løpende med honning (dessuten kjenner jeg en som selger honning (og lager den selv) ((neineinei, han lager den selvsagt ikke selv, han er da ikke en bie, men han er derimot en birøkter og henter honningen hos biene og setter den på glass og sikkert en hel masse annet, men nå skrev jeg meg helt bort fra poenget, så jeg bare avslutter parenten (og trippelparentesen) før dette blir enda verre)))))). Jo altså, poenget mitt er at dersom du bare snakker til meg på en ordentlig måte, og forklarer rolig hva som er problemet / utfordringen eller hva det nå skal være, så hjelper jeg deg så godt jeg kan. Hvis du derimot roper til meg idet jeg tar telefonen kan du være akkurat like sikker på at jeg på ingen måte kommer til å løfte en hånd for verken deg eller problemet ditt, for akkurat så ondskapsfull er jeg!

Men siden det er fredag, og ettermiddag, og derfor egentlig er fri selv om jeg fortsatt sitter på jobb, kan jeg jo fortelle at flyttingen gikk som en drøm takket være min venn Light in shining armour. Jeg er installert, Gartneren installerer seg etterhvert og det er finfintfint!

Til jul ønsker jeg meg en norskbok med pensum for sånn 5-eller 6-klasse, da jeg selv ser at jeg overhodet ikke har kontroll på verken dette med komma eller parentes. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at selv om jeg får en slik bok til jul er det på ingen måte sikkert at det kommer til å bli noe bedre her inne, for her inne er like mye inni hodet mitt som på internett.
God aften!

Planlegg, iverksett, bli ferdig!

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har planlagt, for det har jeg virkelig ikke, i hvert fall ikke utover at jeg hadde satt av helgen til å pakke ned leiligheten. Når man så er hjemme fra jobb i 6-tiden forventer man egentlig ikke at man skal ha energi til å gjøre noe særlig, for fredagen var lang (og fin). På tross av dette kan jeg (ja, bare bøy dere i støvet, det er jammen meg nok å ta av her!) skryte på meg å ha pakket ned hele leiligheten på 5 timer (uten større skader enn en blå-tå etter et uhell med en flaske Jack Daniels og et (muligens livstruende) papirkutt på venstre pekefinger).

Med unntak av det som står stablet på kjøkkenbenken, i oppvaskmaskinen, i sofaen og på nederste hylle i klesskapet (sko, selvsagt), som jeg etter nøye beregning har kommet frem til at jeg mangler 5 pappesker for å få kjørt i mål, er leiligheten signed, sealed og på tirsdag delivered. Som sagt hadde jeg satt av hele helgen, så nå er jeg litt rådvill... Siden alt er pakket bortsett fra en koffert med 5 dager klær og toalettsaker akter jeg å begi meg til Gartnerens residens og forbli der til den store flyttedagen på tirsdag. Det blir som en liten ferie dette, og jeg akter å dra meg på sofaen hans mens jeg roper på servering og zapper på fjernsynet. Hohoho, for en luksus!

Når det er sagt er det vel ikke umulig at jeg drar på jobb i løpet av helgen, slik at man får unnagjort et par æsjeoppgaver før mandag. Helg er uansett fint og mandag er bæsj, så da kan det være greit å unnagjøre æsj mens det er koselig for så å forsøke å ha en trivelig mandag! (Gann litt da, godtfolk!)

Over middagsbordet

- Men det stemte ikke, vet du. Sånn når det føles feil i magen og impuls-følelsen er at du ikke vil.
- Ja, jeg vet, har vært der selv, men noen ganger dras man bare litt med… , sier jeg mens jeg tenker på at denne gangen er jeg ikke bare dratt med, jeg har selv gått veien, lett etter veien og ikke minst bestemt veien mens jeg gledet meg over turen. Det er stille noen sekunder mens jeg leter etter den velkjente godfølelsen som døyver stress-følelsen. Ja, det kommer til å gå fint, tenker jeg, og jeg mener det.

Stille... Stille... Stille...

I stillheten går tankene sakte og de rekker å tenkes til ende før de går sin vei igjen.


På jobben er telefonen mørk og ingen ser ut til å ville flytte midt i vinteren. Jeg savner våren og sommeren med terrortempo, og ønsker meg et lite rush av kunder på døren.

I natt snødde det på hodet mitt mens jeg sov og jeg våknet til vinter-wonderland. Snøen demper lyder og bidrar til at verden er enda litt mer stille.

Jeg drømte at vi overtok leiligheten og at alle 7 komfyrene på kjøkkenet var skitne. Det var ikke et mareritt, bare en konstatering, og jeg ble ikke mer stressa enn at jeg bare sa at jeg ville ha kompensasjon for å vaske dem. I drømmen var det helt logisk at det var 7 komfyrer på det ene kjøkkenet og jeg lurer på hvorfor ikke fornuften figurerer i drømmeland? Kanskje den er den eneste delen av hjernen som faktisk sover på ordentlig.

Jeg får stadig vekk litt sånn småpanikk for at jeg skal bli huskjæreste, men så går det over igjen og jeg bare gleder meg. I går kikket jeg panisk på Frøken Hurramegrundt og sa; Tror du ikke det vil gå bra når jeg skal bo sammen med Gartneren...? (Stemmen skar litt opp mens setningen ble sagt og jeg fikk antydning til høy puls.) Det kommer til å gå så fint atte, mumler jeg til meg selv med jevne mellomrom...

Jeg ønsker at det skjer noe snart. Nå tøfler jeg bare rundt i venting. Venting på kunder, venting på overtagelse, venting på 30-årsdag, venting på julaften, venting på juletre, venting på våren, venting på festival, venting på at jeg kan begynne å pakke, venting på livet…

Jeg tørr nesten å påstå at jeg kjeder meg litt…

Fredag-fredag-freeeeeeeedag!!!

Jeg har klart det umulige; jeg fikk regulert alle husleiene! Hurra! Nå gjenstår bare utleierne, og det bør (hvis medvinden er med meg) være unnagjort i løpet av en litt lang og kafføs lørdag, noe som betyr at jeg får en hel søndag helt gratis. Så hva gjør man med en bonus-søndag? Jo, man tenker seg at man snører sin sekk og legger ut på langtur med hyperaktiv vovva for å se om det lar seg gjøre å slite henne ut. Siden det er adskillig lettere å slite ut meg krever dette at jeg går helt til et sted hvor hun kan løpe løs mens jeg trasker fintenkende bak.

Det er meldt finfint vær, det er kaldt og godt i luften og det er en smilende fredag. Alle sure kunder har kommet og gått igjen, igjen er de hyggelige og fine kundene. Jeg er invitert på middag hos Gartneren i dag (antatt den siste siden vi skal flytte sammen og da blir det liksom ikke helt det samme å bli invitert på middag...). Jeg tror jeg bare gjør som Jokke og synger her kommer vinteren, den kalde fine tida og sola skinner og jeg er så glaaaaaa! 2 i 1 er ikke gæren fredag, vet jeg!

And I`m back!!!

Råtne ledd er ryddet bort, regnet har reist og smilet returnerte på morgenen mens jeg marsjet til jobb! Ikke et sekund for tidlig for noen av delene for i dag ankommer TøyseTara for å mosjonere meg en uke, hurra!!!  

Ingenting er som en hund for å tvinge seg ut av sofaen og ut i skauen. TøyseTara er av rasen Gordon Setter, som i utgangspunktet er en meget aktiv rase, men Tara min venn er en hyperaktiv variant av rasen. Erfaringsmessig krever hun tre timer med aktiv gang eller løping for å kunne ligge rolig i sofaen på kvelden, så nå er det bare å gi gass.

Tara-vesken er funnet frem, hodelykten er på plass og jeg har satt frem marsj-skoene. Siden vi er midt i kaos- og reguleringsmåneden er det ikke bare-bare å skal holde henne i rolig lune, men jeg har kalkulert med en tre-timers morgentur både lørdag og søndag etterfulgt av et par tre (seks-åtte) timer på kontoret, og da skal du se at jeg lander både reguleringen og vovvaen. Hei hvor det går :)

Ps: Jeg og Gartneren fikk leiligheten med det fantastiske kjøkkenet! Hurra for det også!

Humøret...

...skylder poeng i dag og jeg er så sur! Jeg er sur fordi det regner og fordi det er vind så paraplyen min vrenger seg. Idet den vrengte seg merket jeg at luggen konspirerte med regnet og laget fraglekrøller på meg og mens jeg bannet som bare finnmarkinger kan over dette kommer det en liten fjompete italiener og snakker vissvass om petit og annet vås og jeg bare freser til ham før jeg og fragleluggen vasser videre i skitværet.

Jeg klarte, faktisk, å smile meg gjennom befaringen, men når jeg vasset tilbake, mens kneet verket og luggen krympet, skulte jeg på alt og alle. Det er en skitdag med skitvær og kroppen er like dum som hodet er dumt og nå gidder jeg ikke å snakke med noen flere i dag!