fredag 28. januar 2011

Status på hjemmefronten

Kjøkken - vann frosset. Tining pågår ved hjelp av vifte under benken og dryppende vann i servanten.

Skittentøyskurv - så full at om ikke lenge døpes den om til "detroteteskapethvorklærneerlittskitnemensikkertkanbrukesendagtil"-kurven.

Oppvaskmaskinen - pip full, men da tidligere nevnte vann er frossent fortsatt må den nesten bare stå å godgjøre seg til våren kommer. Fritt for å ikke åpne den da!

Vær - 15 minus, som ved et mirakel (eller helsikkes vonde ledd om du vil) skal forvandles til 3 pluss i morgen. Det faktum at det er sol hjelper noe (på humøret, ikke på leddene), men ikke nok.

Jobb - mange visninger, dog uten gode kandidater. Så istedenfor å gjøre meg selv en bjørnetjeneste å leie ut til noen som senere vil skaffe meg masse jobb tar jeg isteden snippvesken (havresekken hvor jeg har alt men likevel ikke finner noenting) og går hjem!

Husarbeid - det kan se ut som at den lille vaskedvergen, jeg kan sverge på har bodd på loftet, nå har flyttet. Gartneren skal ut med en kompis å drikke øl i dag, så istedenfor å bli sittende hjemme å se på at hybeltrollene parrer går jeg ut og spiser middag med long lost venn.

En annen dag, en bedre dag, skal jeg ta meg sammen å produsere noe morsomt.

lørdag 22. januar 2011

Det er i lørdagen vi ler...

... og det er i lørdagen jeg er på jobb. Nå høres jeg så veldig flink ut at jeg nesten blir litt kvalm av meg selv, så jeg legger til at jeg ikke har vært veldig lenge på jobb, bare litt, og det var veldig hyggelig. Husker du jeg nevnte dette med befaringer tidligere, og i sammenhengen også nevnte viktigheten av å få oppdraget for å få smør på skiva? Ja, det er viktig, dagens befaring resulterer nok ikke i oppdrag, men det var veldig hyggelig likevel, for vi hadde kjemi. Hva? tenker du nå, Har du vært på jobb på en lørdag uten at du får betalt for det? Jepp, det har jeg og det var i tillegg veldig koselig! Det var faktisk så koselig at jeg ga kunden et par free-tips, slik at han faktisk kan gjøre jobben selv, og med det vet jeg at når han en gang går lei av dumme leietagere og mye mas ringer han til meg og så får jeg oppdraget. Dette kan ta fra 1 mnd til 4 år, men jeg har god tid for det er en smilende lørdag og ikke bare har jeg smør på brødskiva, men jeg har endatil en meget fancy ost som skal varmes til kvelds i kjøleskapet.

Midt i lørdagen sitter Gartneren med hodet inni peisen for å fyre opp før han går ned på fjernsynsrommet. Ja, nemlig, fjernsyn hører du. Jeg, derimot, har skjenket meg et glass vin mens jeg knatrer på tastaturet og passer på lammesteken som står til temperering på benken. Det er en veldig viktig oppgave jeg har tatt på meg, men jeg skal bare passe steken til den skal i ovnen, for da er det Gartnerens vakt begynner. Jeg har for øvrig rundet pol-prosjektet mitt (jøss se, ikke bare er jeg flink, nå er jeg visst Nansen også). Pol-prosjektet var 3 billig-viner fra hvert land, for å se om det er mulig å finne rødvin til under hundrelappen som kan måle seg med de man knekker 200 på. Den nærmeste jeg har kommet er faktisk også den billigste jeg har funnet. Må jeg få presentere Jules fra Frankrike 2009 til hele 79 kroner flasken! Litt kort, men absolutt god på smak og rund i kantene (akkurat som meg, så det er jo et kvalitetstempel i seg selv!).

Melissa Horn synger til meg og jeg kjenner helgefreden senke seg (selvsagt avbrutt av en rekke telefoner siden jeg var korttenkt nok til å legge ut 2 billige leiligheter i går) og ser frem til en kveld med mannen jeg akkurat erklærte som den fineste jeg vet.

torsdag 20. januar 2011

Hjemme er der hvor hjertet er…

Ja, og hjertet mitt er tydeligvis sammen med denne Gartneren og hjemme er hjemme hos oss. For det er nemlig akkurat det det har blitt; hjemme hos oss. Gartneren klarte etter 38 og en halv snu i stuen å buksere sofaen ned i fjernsyns-stuen, og i går når han foreslo at vi skulle henge opp bursdagsskiltet mitt der kjente jeg at jeg er hjemme og det er fint og godt og koselig!

fredag 14. januar 2011

Ps:

Jeg skulle ønske noen ville sende meg et godt gammeldags brev... Men så slår det meg at jeg ikke er så veldig flink til å sende brev selv, så derfor introduserer jeg et noe forsinket nyttårsforsett; jeg skal skrive et brev* (til noen jeg er glad i), for hånd, hver søndag resten av året.

Da tenker jeg vi snakker returbrev en eller annen gang i løpet av 2013, hva?

*Når det er veldig hektisk kan jeg redusere det til et postkort, men det må likevel skrives for hånd og inneholde i hvert fall 1 stk unyttig, men morsom, anekdote!

Jeg konstaterer i løpet av uken som har gått…

… at når jeg (og sleden) tippet i løypa og sang oss inn i et tre, pådro jeg meg en skikkelig pensjonist-hofte. Det er ingen synlige ytre skader på legemsdelen, men desto mer knirk inni den. Trapper er uffent, men jeg klarer (i ren og skjær trass) å gå på høye hæler. (Noe man bør gjøre når man er dvergehøy og forsøker å gjøre et normalt inntrykk på folk i jobbsammenheng.)

… at serien Snøballkrigen som går på NRK hver tirsdag klokken 21.30 har blitt et adskillig større fenomen enn jeg ville trodd mulig. Jeg legger også merke til at jeg deles mellom å være stolt av å høre til øya i ishavet og å være litt flau av akkurat det samme. Mine kollegaer, kunder og venner synes imidlertid å mene at det er et meget autentisk og koselig bilde av Nord-Norge. Uansett kan det ikke bli annet enn bedre av serien og jeg håper et par flere søringer tar med seg feriepengene sine i 2011 og legger igjen i minst ett av nord-fylkene.

… at beina mine fortsatt er størrelse 36, selv om jeg presterte å kjøpe sko i størrelse 38 her om dagen og følte meg helt normal. Når jeg tok de på dagen etter var de alt for store og nå har jeg 2 såler i dem, for å unngå at tærne seiler i frisjø nedi der.

… at jeg i et anfall av uendelig takknemlighet over usedvanlig god middag i går kveld sa til Gartneren at hvis jeg var ham ville jeg lagt inn litt ”overtid” i morgen slik at han slipper å være med å vaske leilighet og isteden kan komme hjem til den rene herlighet. Ja, akkurat så snill har jeg visst blitt!

… at jeg faktisk har det bra! Jeg fikk melding fra en long lost venn i går som spurte om jeg hadde det bra. Det er lenge siden noen har spurt meg om det på den måten og enda lengre siden jeg faktisk har tenkt meg om før jeg svarer, men svaret er altså; Jo, jeg har det veldig bra; jobber som megler (til tross for at finanskrisen dro som en farsott gjennom bransjen), er sammen med en hyggelig gartner (han er endatil søring) bor i sentrum og trives veldig godt med å ha gangavstand til både pub og svømmehall ;) Life is goooood! (Eller gøtt, jaaaaa...)

… at helgen blir uten jobb (bare 4 dager etter ferie; jeg er i ferd med å råtne på rot, tror jeg), mens min herlige venninne Vims kommer ruskende fra hovedstaden for å stå på skøyter, drikke Jack, le av mennesker samt le av oss selv. Det blir en vakker helg!

tirsdag 11. januar 2011

Snøbading, hundespann samt en solid porsjon med mat

Når man skal på tur er det viktig å tenke seg godt om før man reiser, for det er jo så mange steder å dra. Forrige gang jeg og Gartneren var på langtur var det han som var reiseleder og booking-sjef og vi endte opp på luksus-hotell på Kypros, mens denne gangen var det jeg som fikk bestemme. Jeg bestemte at vi skulle reise til et sted hvor det bor rundt 40 hunder, 7 høns, en excellente tysk kokk samt en fabelaktig kvinne fra ishavet. I tråd med sydentradisjonene blir vi møtt med plakat på flyplassen (et øyeblikk jeg dessverre gikk glipp av da jeg var på handicap-doen og iførte meg en sårt trengt longs) av den fabelaktige kvinnen og hennes fabelaktige søster, la oss for ordens, og ikke minst historiens, skyld bare kalle dem Fab1 og Fab2. Vi fraktes til gards etter en liten omvei til Rema hvor vi bunkrer proviant (mack-øl og salami) og får hilse på den herlige huslyden:










Kvelden tilbringes med hundeforing, middag (kalven Bjarne hadde ofret seg selv (eller strengt tatt var det vel slakteriet som hadde ofret ham, men la oss ikke dvele ved detaljer)) som var himmelsk samt badstu med tilhørende snøbading. Jeg benytter anledningen til å takke Tyskertn og Fab1s bryllupsgjester for badstuen; fantastisk er den! Legg for øvrig merke til at den er formet som en øl-tønne og at den har kalde øl-kott inni. Videre kan man merke seg vinduene som gjør det mulig å se nordlyset danse i natten. Trenger jeg å nevne at jeg allerede her er bergtatt?

Dagen etter står man opp til kaffe, før man inntar frokostsigaretten mens man er i hønsehuset og høster (eller henter eller stjeler?) frokostegg. Hønene var stort sett høflige og hanen var snill, men jeg medgir at den mørke høna som pleide å ligge å ruge på frokosten var bittelitt skummel. Vi ble mer venner når jeg forstod at jeg kunne ta med meg middagsrester å bestikke henne til å glemme eggene et par øyeblikk. 


Etter en bedre frokost for hønene og menneskene skal selvsagt også hundene ha mat, jeg nøler imidlertid litt med å skrive at de skulle ha en bedre frokost, selv om de selv ser ut til å leke det svært så godt. Hundene spiser opphakket kjøttavskjær fra slakteriet. Mating er koselig, men jeg må innrømme at jeg foretrekker den litt hyggeligere aktiviteten med å plukke bæsj. Ja, tenker du nå, det høres jo så mye hyggeligere ut, men det er det faktisk, all den tid bæsj lukter fint lite når det er mer enn 10 minus. Dessuten kan man spasere rundt med bæsjbøtta og de andre skitpellar-tingene og skravle litt med hundene og de hyler i bakgrunnen siden de vet at når noen er oppe i skjulet og hakker med øksa vanker det straks litt mat. Gartneren er imidlertid ikke snauere enn at han hjelper til med både skitpelling og mating.

I morgen den dag skal jeg fortelle om resten av turen, for nå må jeg skrive en kontaktannonse for hunden Bongo som ikke lenger kan bo på garden, all den tid han har forfrosset både baller og litt av penis og derfor må bo et sted hvor han kan være inne på natten, men samtidig bli brukt til trekking av sine eiere. Hvem vil ha en hund med forfrossent stell, spør du? Se på ham, hvem vil ikke ha ham? Vakre Bongo!

onsdag 5. januar 2011

Ja...?

Fraværsmail: check
Telefonsvarer som sier at jeg er bortevekk: check
Innboks tom: check
Smil på: check
Gave til Gartneren (bare fordi han er så fin kjæreste til meg): ehhhm, niks, så jeg får vel sette fart på rumpa og løpe å hente den :)

Snaaaaaakas!

tirsdag 4. januar 2011

Jeg skal på tur...

... og Gartneren skal være med! (Forståelig nok, siden jeg ga ham turen i julegave.) Turen går til de tindrende vidder i Bardu og vi pakker klær for type kaldt. Hvor kaldt, spør du? (Neida, du gjorde jo egentlig ikke det, men det så finere ut på den måten.) Joda, fra -9 til -15 med tilhørende lett bris må Gartneren tåle, for ikke å snakke om at han må kose seg gjennom stiv til sterk skravling med tilhørende latter i kastene. Jo, dette skal bli riktig så koselig så snart jeg har leid ut 3 leiligheter til, overvært en utkastelse og svart på bare 57 telefoner og 43 mail.

Ahhh, ferie :)