tirsdag 11. januar 2011

Snøbading, hundespann samt en solid porsjon med mat

Når man skal på tur er det viktig å tenke seg godt om før man reiser, for det er jo så mange steder å dra. Forrige gang jeg og Gartneren var på langtur var det han som var reiseleder og booking-sjef og vi endte opp på luksus-hotell på Kypros, mens denne gangen var det jeg som fikk bestemme. Jeg bestemte at vi skulle reise til et sted hvor det bor rundt 40 hunder, 7 høns, en excellente tysk kokk samt en fabelaktig kvinne fra ishavet. I tråd med sydentradisjonene blir vi møtt med plakat på flyplassen (et øyeblikk jeg dessverre gikk glipp av da jeg var på handicap-doen og iførte meg en sårt trengt longs) av den fabelaktige kvinnen og hennes fabelaktige søster, la oss for ordens, og ikke minst historiens, skyld bare kalle dem Fab1 og Fab2. Vi fraktes til gards etter en liten omvei til Rema hvor vi bunkrer proviant (mack-øl og salami) og får hilse på den herlige huslyden:










Kvelden tilbringes med hundeforing, middag (kalven Bjarne hadde ofret seg selv (eller strengt tatt var det vel slakteriet som hadde ofret ham, men la oss ikke dvele ved detaljer)) som var himmelsk samt badstu med tilhørende snøbading. Jeg benytter anledningen til å takke Tyskertn og Fab1s bryllupsgjester for badstuen; fantastisk er den! Legg for øvrig merke til at den er formet som en øl-tønne og at den har kalde øl-kott inni. Videre kan man merke seg vinduene som gjør det mulig å se nordlyset danse i natten. Trenger jeg å nevne at jeg allerede her er bergtatt?

Dagen etter står man opp til kaffe, før man inntar frokostsigaretten mens man er i hønsehuset og høster (eller henter eller stjeler?) frokostegg. Hønene var stort sett høflige og hanen var snill, men jeg medgir at den mørke høna som pleide å ligge å ruge på frokosten var bittelitt skummel. Vi ble mer venner når jeg forstod at jeg kunne ta med meg middagsrester å bestikke henne til å glemme eggene et par øyeblikk. 


Etter en bedre frokost for hønene og menneskene skal selvsagt også hundene ha mat, jeg nøler imidlertid litt med å skrive at de skulle ha en bedre frokost, selv om de selv ser ut til å leke det svært så godt. Hundene spiser opphakket kjøttavskjær fra slakteriet. Mating er koselig, men jeg må innrømme at jeg foretrekker den litt hyggeligere aktiviteten med å plukke bæsj. Ja, tenker du nå, det høres jo så mye hyggeligere ut, men det er det faktisk, all den tid bæsj lukter fint lite når det er mer enn 10 minus. Dessuten kan man spasere rundt med bæsjbøtta og de andre skitpellar-tingene og skravle litt med hundene og de hyler i bakgrunnen siden de vet at når noen er oppe i skjulet og hakker med øksa vanker det straks litt mat. Gartneren er imidlertid ikke snauere enn at han hjelper til med både skitpelling og mating.

I morgen den dag skal jeg fortelle om resten av turen, for nå må jeg skrive en kontaktannonse for hunden Bongo som ikke lenger kan bo på garden, all den tid han har forfrosset både baller og litt av penis og derfor må bo et sted hvor han kan være inne på natten, men samtidig bli brukt til trekking av sine eiere. Hvem vil ha en hund med forfrossent stell, spør du? Se på ham, hvem vil ikke ha ham? Vakre Bongo!

1 kommentar:

Webtussa sa...

Hahaha stakkars Bongo. Balleløse Bimbo Bongo ...håper noen forbarmer seg over han.

Ble mektig impregnert over bar- og badstu-anekset med muligheter for nordlysopplevelser! Like før jeg kaster meg på hva som helst som frakter mennesker langt pokker-i-vold-nordover...

Flott dere har det flott!