Det går...

... å være rockemegler med hodet i fatle og turbo på stiletten så lenge alle rundt er så flinke til å passe på meg. Frøken Veske passer på at jeg får i meg grønnsaker, samt at jeg får ledd litt, idet hun inviterer til en strålende middag i beste middagstid. (Les; sent på kvelden når jeg endelig har stemplet ut.) Klatremus sørger for en jevn strøm av vafler (ELSKER vafler!!!) i tillegg til at hun er ansvarlig for at jeg faktisk har dopapir. (Jeg kan virkelig ikke fordra å kjøpe dopapir, og jeg tror underbevisstheten min sørger for at jeg rett og slett glemmer det når jeg faktisk er innom butikken.) Hadde det ikke vært for Klatremus hadde det fortsatt vært serviettholder på badet. Zulukongen kjefter på meg når jeg begynner å hangle. Han er snille mannen som sitter på øret og roper at jeg må ta det med ro! Jeg pleier ikke å være noe flink til å høre etter, men jeg blir veldig glad når han bryr seg om meg. Frøken Hurramegrundt sørger for å holde meg oppdatert i turbofart, og hun er den eneste jeg vet om som kan oppdatere meg på en hel helgs begivenheter i løpet av 5 minutter, ved hjelp av både innover og utoverpust. Flinke damen! Gartneren er det beste middelet for en god natts søvn jeg har møtt hittils. Ikke slik å forstå at han er kjedelig, laaaangt derfra, men med sin rolige kveldsrytme slapper jeg faktisk av og idet han pjuser ryggen (lenge) sovner jeg og sover dypt. I natt drømte jeg at jeg svømte med delfiner og det var så innmari fint, likevel ble jeg glad når jeg våknet og så at han lå ved siden av.

Takk så mye til alle som er så flinke å passe på meg.