Jeg ler av meg selv...

... dronningen av dating. Det går finfint, dette med dating, og jeg føler at jeg, til tross for at jeg aldri har bedrevet sporten tidligere, faktisk får det ganske godt til. Det skal jo sies at det nok ikke hadde gått like knirkefritt (ler og ler, men det er en internspøk, så den får dere ikke være med på) dersom datingen skulle vært utøvd med noen andre. Det kiler i magen, og jeg smiler i fredagen etter en herlig kveld, hvor selveste stereotypien av en ordinær date foregikk.

"Jeg henter deg klokken 17.45." Og 17.45 ble jeg standsmessig hentet for å bli tatt med på sommershow. Morsomt show, koselig krydret med å sitte nær-nært Gartneren. Showet etterfølges av en øl og pizza, hvorpå finnmarkingen drar på og kjører date`n åt vænster for nå var det i grunnen nok tekkelig, dydig og pyntelig date.

Han er fin; fin å se på, fin å snakke med, et fint menneske og av og til litt fin i farten. Jeg ser for meg fremtid, riktignok nær fremtid (jeg er da fortsatt meg selv, gale nevrotiske damen) men dog, jeg ser altså for meg fortsettelsen. Fortsettelsen på kosen, morsomhetene, dagene og smilet.

Vakre mannen!