Da reiser jeg til gards...

Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det, men nesten… I bygda jeg forlot i skilsmissen har de hvert år et høstmarked, en frivillig greie for å samle inn penger til drift av samfunnshuset. På nevnte høstmarked kommer det hele 130 utstillere for å selge gammel drit og skrot som de igjen har kjøpt av en annen søpleselger på et annet marked. Slik sett er dette den reneste kapitalistiske resirkulering som kan oppleves på denne siden av kloden. Min oppgave for helgen er å holde ølteltet i kapabel drift, slik at de som er der for å kjøpe skrot blir runde nok under skoene til at de kjøper litt mer enn de hadde tenkt, slik at de som bare er der for kosen blir småfulle nok til å ta seg en svingom når trekkspillklubben jazzer opp til dans og slik at de stakkars mennene som er halt dit av skrotbegjærlige fruer kan kose seg med øl og smil mens fruen fyller bilen med en masse nips de ikke trenger.

Jeg storkoser meg i disse helgene, hvor min tidligere stormende karriere som the smiling bartender blomstrer opp og jeg kan kose meg med mange timer med smil, hyggelige mennesker og morsomme samtaler. Jeg ser frem til en helg hvor verken klager, diskusjoner eller telefonstorm skal inngå. Det eneste som er problemet nå er den evinnelige pakkingen! Når jeg blir stor, les: når jeg får ordentlig betalt eller har vunnet på lottoen jeg ikke tipper, skal jeg leie meg et menneske som ikke bare legger frem klær jeg skal ha på meg hver morgen, men som også faktisk pakker snippesken når jeg skal noe sted og mens jeg er borte kan mennesket shoppe slik at jeg faktisk har noe nytt og pent å ha på meg. Pakke-pakke-pakke, jeg er i hvert fall i gang for vaskemaskinen hopper nesten ut av badet i sin iver etter å fremskaffe rene klær til meg. Godt at husholdningsmaskinene er velvillig innstilt, for uten deres hjelp kunne dette blitt en lang sti å traske. Pakke-pakke-pakke, jeg tror jeg gjør som jeg pleier; velger ut hvilken bag som skal følge meg på veien først, pakker alle fargene jeg liker i skapet ned i den til den er full og så; tataaaaa; ferdig!

Up, up and away!