Full av ungdommelig pågangsmot, en liten porsjon eventyrlyst og en stor porsjon fart, var dette tiden hvor jeg forlot øya i ishavet for å starte på selve livet. Jeg følte det som om livet hadde stått på vent og at det var nå det var i gang. Jeg hadde søkt meg inn på jus-studiet, og Bergen var byen hvor jeg skulle realisere meg selv. Jeg så for meg at jeg 10 år frem i tid var vel ferdig jurist, med leilighet i byen, en utfordrende jobb, mange fine venner som man gjorde mye moro med og selvsagt et tilfreds sukk hver kveld før øynene gikk igjen.
På veien har ting endret seg litt, men jeg konstaterer med et smil at jeg faktisk er ferdig utdannet, dog som eiendomsmegler og ikke jurist, men det slår meg at jeg antagelig passer bedre i en jobb hvor jeg får betalt for å prate. Jeg har leilighet i byen og jeg nyter å bo i gangavstand til alle fasiliteter mens jeg snublende utforsker alle deler av vakre Tønsberg. Jeg har i aller høyeste grad en utfordrende jobb, men også en jobb jeg elsker. Alle mine vakre venner følger meg på veien, og de hjelper til med å lufte meg når jeg fra tid til annen bare vil ligge som en sild på sofaen. Jeg sovner med et tilfreds sukk nesten hver eneste kveld.
1 kommentar:
Vel, livet mitt ble ikke slik jeg tenkte det, men jeg er fornøyd alikevel.
Legg inn en kommentar