Det er under søndagsspaseringen det slår meg at vi vandrer rundt som ett lykkelig gammelt ektepar; vannhodet og Gartneren på tur, hvorpå vannhodet i gleden over at vinteren nærmer seg har pakket seg inn i den store lue og ett tre meter langt skjerf. Med brød til tittingene i veska og hendene godt flettet inn i hverandre marsjerer vi til parken og ler mens vi sørger for at hele andeflokken kan ta kvelden med gourmetbrød gjærende i magen. En gammel mann med stokk stoppet opp og kikket på oss og jeg er nesten sikker på at han tenkte at vi var søte. (Eller kanskje han bare tenkte at det var blasfemi at vi matet tittingene med ett brød som kostet 30 kroner...)
Etter en liten bomtur på Haugar, hvor Gartneren ville se bilder og jeg ville kjøpe vafler, trasker vi innom en kiosk og plukker opp aviser. Resten av kvelden, med antydning til spaserende høstroser i kinnene, benker vi oss i sofaen og pjusker. Jeg er yderst takknemlig for å ha funnet en mann som lager en slik fin ro i magen samtidig som det kiler der når jeg kikker på ham.
1 kommentar:
Utrolig artig å lese at du har det godt. Klem.
Legg inn en kommentar