Meet the parents...?

Well, not quite...

Men nesten, for på lørdag skal jeg treffe Gartnerens bror, et par fettere samt en kusine og alle deres respektive ektefeller, samboere og kjærester. Jeg er mer enn gjennomsnittlig stressa og har en relativt nervøs klump i magen. Jeg er ikke noe flink på dette med familie og det skremmer vettet av meg at jeg er den eneste nye i forsamlingen.

Jeg ser for meg et helt gjeng i stua som stirrer og hvisker seg i mellom: se på henne da, kunne ikke Gartneren funnet seg en presentabel dame, hun ser litt rar ut med de nervøse rykningene på siden av ansiktet, svetter hun litt, hvorfor har hun ikke pyntet seg, hun prater rart, jasså hun er nordlenning, antagelig en brautete en sådann....

Mens dette pågår ser jeg for meg følgende tankerekke i mitt hode: hvorfor ser de sånn på meg, jeg blir ekstremt nervøs av dette, hvem er det som hvisker og hva sier de, æsj hvorfor tok jeg ikke på meg en kjole, stemmer; jeg har jo ikke noen kjole, jeg burde hatt på meg noe med glitter, jeg ser jo helt raddis ut i sammenligningen, jeg burde si noe (Hei!), oi det ble altfor høyt og skjærende, fankern dette går til helsikke for nå har jeg begynt å svette også, KAN NOEN GI MEG EN SHJVÆÆÆÆR FERNET, POR FAVOR????!!!!????

Det kommer til å gå helt fint! Det kommer til å gå kjempefint! De kommer til å like meg for jeg kommer til å gi et så innmari godt førsteinntrykk! Følg med for snart kommer resten av løgnene jeg forteller meg selv mens panikken for forpliktelse, familie og festligheter bygger seg opp i dagene som kommer!