Gartneren...

... trosset det faktum at jeg er spedalsk og kom på besøk i går kveld. Litt avventende og litt på avstand, men jeg fikk i hvert fall snakket med ham, ledd med ham og kost litt med magen hans. Jeg dro på med Cosylan til hele brystkassen var bedøvd og det unnslapp bare en liten ussel host mens han var her. Han hadde med seg et godt utvalg med filmer til meg slik at jeg ikke skal forgå i ensomheten og jeg ble så glad. Når han gikk var jeg igjen kaputt, og jeg kan nå gå god for at formen holder 2 timer ved hyperaktivt besøk og 3 timer ved rolig besøk.

Jeg er for øvrig på bedringens vei, nå når all slags gugge hostes opp ved hver minste rykning, og jeg ser frem til å begynne å virke igjen snart. Mens jeg har ligget her har jeg innsett at jeg har mange som passer på meg og jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke (i ekte Oscar-stil) Sassy Standup for sykesnop og morsomme meldinger, Klatremus for sympatiske tekstmeldinger, Zulukongen for selskap via nett, Frøken Hurramegrundt for den himmelske hostesaft og selskap samt den kjekke Gartner for at han trosset spedalskheten og ville holde meg i hånden. Fine menneskene som bor i min nærhet... :)

Takk også til mine vakre bloggere som holder meg med selskap, det hadde vært veldig stusselig uten dere :)