mandag 9. november 2009

Jeg er ikke syk!

ropte jeg til meg selv etter at jeg måtte ta meg en liten pust i bakken etter å ha skiftet på senga. I ekte stuepikemanèr er dette noe jeg gjør i blinde, og det går fort! Likevel måtte jeg ta meg liten pust i bakken... Jeg marsjerte de 74 meterne til kontoret og det føltes som om jeg hadde løpt New York Marathon. Jeg erklærte enda en gang for meg selv at jeg er ikke syk, før jeg kapitulerte og ringte til doktoren...

I ren og skjær protest mot hele tøysesyken lagde jeg meg ertesuppe med kalkunpølser til middag, etter å ha tilbragt større deler av dagen under pleddet på sofaen. Man trenger for øvrig ikke så mye mat når det nærmeste man kommer en kraftanstrengelse er å ha hengt opp en maskin med klær for så å returnere til sofaen og sovne. Nære og kjære har ringt og passer på meg, fine menneskene, selv om jeg ikke liker å være verken stuss eller trasig rundt andre.

Nå skal jeg trekke tilbake til sofaen, og satse alt jeg har av pust igjen på at jeg er frisk i morgen! Dette skal jeg klare, for jeg blir tross alt ikke syk!!!! Banna bein!!!!!

3 kommentarer:

Sexy Sadie sa...

Du er akkurat som meg, det skal pinadø mye til før jeg legger inn årene og kaller inne sjuk.

Sykemeldinger er for pyser.

Anonym sa...

Flott! Nå har du masse tid til å skrive blogger?? God bedring likevel da, i tilfelle baconet ditt begynner å bli litt svidd...

Tenkerbell sa...

Tid til å skrive, ja absolutt, noe å skrive om, ikke i det hele tatt! Jeg har tilbragt de siste 24 timene på vekselvis sofaen og sengen, og med mindre noen ønsker et langt referat av Jack Reacher-boken tror jeg at jeg holder meg unna tastaturet...