Lux...

... sa en gammel svirefar av meg alltid; "Det e lux, det hær!" Og jeg innser at jeg er et luksusdyr, selv om det neppe er den type luksus man vanligvis forbinder med luksusdyr.

Min mor er av den mer eksklusive typen og når jeg var liten så jeg langt etter de andre barna i garderoben. Der de kunne smykke seg med Lano såpe og Natusan shampoo, måtte jeg drasse rundt på en rar fransk boks med såpe som minnet mer om barberskum enn barberskummet selv og som luktet rart og som sikkert kostet 2 dagslønner per boks. Shampooen min var utvilsomt en eller annen fancy frisørshampoo som også kostet 2 dagslønner og som ingen noensinne hadde hørt om. Jeg haaatet det, og jeg ville antagelig gitt min venstre arm for bare en liten tube med nivea fuktighetskrem mot denne tåpelige kremen (med uvisst navn, siden jeg aldri lærte meg å lese hele; tåpelige franskmenn!) som jeg var utstyrt med. De andre kikket på hygiene-artiklene mine og jeg er sikker på at de lurte på om det var litauske fjusketøys jeg var utstyrt med. Nå; siden vi er blitt store og mange av klassekameratene mine har blitt sossiser, er det jeg som staver rundt med niveaen, palmoliven og kanskje en dæsj med Lloreal fjaseshampoo, mens de utvilsomt ville gitt den høyre armen for en boks med fancy-skum-såpe-tingen.

Jeg fikk ansiktsbehandling i julegave for en del år tilbake og bestilte pliktskyldigst time hos blonde-hyggelige-damen. Hun skravlet i vei, mens hun smurte inn ansiktet mitt med alskens fineligheter, før hun selvsagt kom med det unngåelige spørsmålet; Hvilke ansiktsprodukter bruker du? Ehhhhm... (Det ante meg at svaret mitt ville avstedkomme et hyl lignende det min mor pleide å bruke når hun så hårfargene mine i tenårene.) Ehhhm... Jeg bruker palmolive såpe i ansiktet, og så smører jeg meg med Nivea krem etterpå. Hvaaaaaaa? Bruker du det i ansiktet??? Det er ikke noe rart at du har blaaablabla tørr, blabla kvise, blabla fet, blablablaaaaaaa!!!! hvinte blonde-hyggelige-damen og solgte meg 5 tuber med ansiktsting som jeg ikke ante hvordan jeg skulle bruke. De minnet stygt om fancy-produktene fra barndommen og jeg plasserte dem i skapet i den tro at jeg snart ville bli voksen og begynne å bruke disse tubene som jeg betalte alt for mange penger for. Månedene gikk og plutselig var bursdagen min der, og vips; nytt gavekort på ansiktsbehandling! Jøssenamn, er jeg så håpløs i auene? Men igjen bestiller jeg time, og møter opp hos blonde-hyggelige-damen for en time med skravling og gusj i ansiktet. Misforstå meg rett, jeg syns det er hyggelig at noen pjusker meg i ansiktet så dette var en fin gave, altså. Men blonde-hyggelige-damen husker meg og hun spør om jeg har brukt tubene...? Ja, svarer jeg (og juger så det renner av venstre nesebor mens nesen vokser), selvsagt har jeg det! Det ser jeg du; for nå er huden din så fin! Javel, tenker jeg, da tror jeg at jeg forblir hos Nivea og Palmolive til evig tid!
Men dette var selvsagt en skriftlig digresjon av dimensjoner, for det jeg egentlig skulle skrive om var altså at jeg er et luksusdyr! Jeg er et luksusdyr hvis luksus består av å kunne komme hjem, sette på musikken min, slenge en pizza i ovnen, legge meg på sofaen min med utvalgt godbok og bare kose meg glugg inn i kvelden! For dette er mitt liv, og bare mitt liv, og det er jeg som bestemmer! Det hær e så sinnsykt lux!!!

Ps: hvis noen lurer på hva som er årsaken til denne plutselige storproduksjonen av innlegg skyldes, så er det ene og alene det faktum at det ikke finnes et eneste menneske som vil dra å stå på skøyter med meg og at jeg derfor i ren streik befinner meg hjemme alene!