Av og til savner jeg dere.
Men så slår det meg at du antagelig ikke savner meg for da hadde vel verken du eller jeg vært borte...
Noen ganger lurer jeg på hvordan dere har det.
Men så tenker jeg at hvis jeg hadde vært en del av livet ditt fortsatt så hadde jeg visst det...
Det hender jeg slår opp navnet deres på telefonlisten og nesten ringer.
Men så kommer jeg på at dersom du hadde villet snakke med meg så hadde kanskje du ringt...
Jeg liker livet mitt nå, men det hender likevel at jeg tenker på dem som ble borte på veien, for en gang var dere alle en viktig del av livet...
Fremmelig drift
for én dag siden
3 kommentarer:
Nå ble jeg kveldstrist!
Nja Njo, kanskje ikke trist, men litt ettertenksom. For det er så absolutt ikke dumt å reflektere litt over dette. Først skal jeg være veslevoksen og si at kanskje de sitter i den andre enden der og tenker akkurat de samme tankene og dermed ikke tar opp telefonen (JAAADAAA), men så prøver jeg å fokusere litt på tanken om at man kan/bør/må ikke være venn med alle - alltid. Man møter ulike mennesker på ulike stadier av livet sitt, og kanskje er det en grunn for at man møter dem akkurat der. Det er selvfølgelig vondt når kjære forsvinner fra dagliglivet ditt siden man deler så uendelig mye, og plutselig skal ikke det være verdt noe lenger (nå blir jeg egosentimental her, for nesten på dagen for 1 år siden startet en prosess som var starten på slutten for venninnegjengen min i den byen jeg bodde før. Ufattelig vondt, men jeg prøver å finne mening i det).
Vel. Nok tanketømming for min del en onsdags morgen ^^
Håper du får en kjempefin dag søtis!
Ja, det er litt trist, men ikke trist-trist, mer litt melankolsk trist... En venninne sa en gang at mennesker kommer inn i vårt liv for en grunn, og når de er ferdig med det de skal gjøre går de sin vei igjen. Så da er det vel en del som er mission completed, jeg skulle bare ønske at det fulgte en oppdateringstjeneste med dem, slik at jeg kunne fulgt dem videre i livet:)
C`est la vie...
Legg inn en kommentar