Blogge?

Nei, det er visst tomt i hodet... Det er faktisk så tomt i hodet at jeg vurderte å sladre om venner og bekjente, et slags ultralokalt Se og Hør om du vil. Men strengt tatt; sladder er sjelden interessant når man vet hvem personene er, og følgelig fullstendig uinteressant når man ikke kjenner dem i det hele tatt. Dessuten er vennene mine velsignet kjedelige, så da slipper vi hele sensasjonskarusellen.

Kanskje jeg kunne skrevet litt om jobben...? Men vi går for en nei på den også, for kundene mine er for tiden enten fantastiske eller bare triste, og det skaper såvisst ikke noen morsomme innlegg. Riktignok filosoferte jeg og Gartneren er en dag om et nytt konsept for NAV; fjernadopter en trygda! Et riktig så godt konsept føler jeg, her den skatteytende får se hva hans hardt inntjente kroner går til, hvor han kan ha et bilde på kjøleskapet av sin adoptivtrygdede samt selvsagt får mulighet til å reise på ferie å besøke vedkommende. Mulig konseptet hadde raknet når den skatteytende som vant i lotteriet fikk en av snylterne i systemet og oppdaget på ferie at vedkommende adoptivtrygdede lever i bedre kår enn ham selv... Men ikke desto mindre en besnærende tanke, hva?

Tivoliradioen min på badet er blitt syk, og den eneste kanalen den vil ta inn uten skurr er Radio Tønsberg, som daglig avholder NM i dårlige programledere. Jeg våkner til en lett blanding av møkkamusikk, dårlige jingles samt trasig snakking. Det er ille når det beste som leveres er reklamene... Kanskje tivoliradioen kommer seg i løpet av uken, og begynner å virke som tiltenkt igjen? Kanskje den følger min form? Kanskje vi begge våkner i et kav av morsomheter og form allerede på torsdag? Ja, det tror jeg, torsdag er nok vår dag!