Pakk for livet!!!

Jeg som ikke engang liker å pakke en koffert er nå i full gang med å pakke ned hele leiligheten. Det skal imidlertid sies at det er morsommere, og ikke minst enklere, å pakke ned alt, her er det ikke noe siling på gang, for anything goes og pappesken er min venn.

Her i leiligheten hvor jeg har levd i halvannet år har jeg delt latter, tårer, morsomheter, øl, kaffe og en ganske så fin mengde med god mat med alle mine nære og kjære. Leiligheten har vært min base i det nye liv, og jeg kjenner hver millimeter av den. Jeg elsket denne leiligheten, men kanskje det egentlig bare var ideen om frihet som var objektet jeg elsket, for nå gleder jeg meg til å relokalisere.

Det er rart hvordan man flytter i hodet så snart man vet at man skal flytte om en tid. Der jeg tidligere har ledd av 3 meter lange istapper som henger fra taket, søppel i gangen, nachspiel roundbout, tiss i gangen, rotter i bakgården, uisolerte vegger som lar deg høre naboens minste fis, et kjøkken som ramler fra hverandre og diverse andre merksnodige løsninger merker jeg nå at jeg ser frem til å flytte inn i en ordentlig leilighet. Dette var en fin mellomstasjon, men toget er i ferd med å gå og jeg sitter på hele veien til den fine lyse og ikke minst nye leiligheten hvor jeg skal bo og leve videre.

Jeg har sendt ut diverse flyttemeldinger, bare sånn for å være sikker på at mine nære og kjære følger med på lasset. Jeg vet at en del av dem, herunder også Gartneren, syns det er vemodig at vi forlater ruskeleiligheten. Jeg er enig at det er koselig i ruskeleiligheten, men jeg satser i hvert fall 4 snickerser på at jeg skal klare å skape et hyggelig lite sted også i den nye. Så får vi se da, om det er ruskeleiligheten selv, tivoliradioen eller kanskje bøkene som er den viktigste ingrediensen for den koselige heim.