I går var jeg kjerringemne...

... et virkelig godt et som sådan! Jeg syklet ut i verden med godt mot etter å ha ryddet (vel ryddet og ryddet, det blir jo begrenset med rot når det bare er meg og Djårtsjh som bor her, men jeg brettet sammen klær og satte krus og glass inn i oppvaskmaskinen og kastet 2 ørepinner og en dorull), og i verden kjøpte jeg øyekrem (ja, jeg bruker faktisk øyekrem, uten at jeg helt vet hvorfor) samt mat til lille vakre Djårtsjh som ikke evner å gå på butikken på egenhånd.

Vel ferdig med dette syklet jeg ned til butikken. Jeg elsker å handle på Meny, men den var stengt pga ombygging. Grøss og gru, da venter bare Rema 1000 som jeg haaaater. Hva i all verden er det som skjer med folk idet de går inn på Rema som gjør at de insisterer på å regelrett gå ned folk som ikke er like målbevisste som dem (les: meg!)? Jeg er ikke kjent på butikken, naturligvis, siden jeg bare handler der når det er unntakstilstand, og handlingen medførte dermed at jeg gikk frem og tilbake og frem og tilbake og frem og tilbake, og for hver gang jeg passerte nedsatt-frysedisken ble jeg enten gått ned eller gått på. Møkkafolk! Paddesur og forsynt havner jeg til slutt i kassen, blikk kan på dette tidspunktet drepe og damen bak meg som tror hun kommer fortere frem hvis hun kjører vognen i ryggen på meg 4 ganger holdt på å bli gravd ned i sokkekassen etter å ha blitt kvalt. I kassen sitter den blideste ekspeditøren jeg noensinne har sett på noen dagligvarebutikk. Etter at han har smilt, sagt hei, småsnakket litt, så er jeg igjen blid og jeg passer på å kommentere hvor hyggelig dagen ble siden han var så blid, takker og bukker! Jeg ble faktisk så glad at jeg hjalp vogn-damen med å åpne en pose, det er ikke dårlig tatt i betraktning av at hun fem minutter før holdt på å bli offer for slem vold.

Vel hjemme stryker jeg bunadskjorte etter alle kunstens regler, og pusser litt sølv. Dårlig impulskontroll og kjedsomhet gjør at resultatet på sølvet er så som så, uten at det gjør noe, for i bytte mot middag og rødvin pusser Gartneren sølv som en vaskeekte sølvgutt (ehm...). Når jeg spurte ham om han tror vi velger kjærester ut fra å finne noen som kan de tingene vi ikke kan selv svarer han: ehhh...nei... jeg tror vi velger ut fra hvem vi koser oss med, trives sammen med, kan snakke med og synes er pen... Jeg rødmer, smiler og så var vi igjen der at I don`t kiss and tell. En finfin lørdag altså!