På et lite sekund (i samarbeid med den påfølgende natten) forandret hodet seg fra lysegrønt til blåsvart og jeg er forundret over hvor fort det gikk.
Jeg er laget slik at når verden forandrer seg forandrer jeg realitetene i hodet tilsvarende, slik at de passer til den nye situasjonen og slik at jeg kan leve med forandringen. Staheten tar over og bestemmer at hvis sånn skal være slik så skal du være på denne måten. Det føles ikke engang som jeg har kontroll. Viljestyrken går inn og overstyrer følelsene, mens hodet henger på i bråsvingene og forsøker å late som om det var dette det har ment hele tiden. Jeg er ikke helt enig med viljestyrken, men jeg forstår at den i samarbeid med selvoppholdelsen må ha det slik, så da lar jeg det være uten noen større kamp.Mens viljestyrken, selvoppholdelsen og staheten rydder opp i hodet begraver jeg meg i jobb, for tross alt er det der jeg trives best. Jeg kommer ut av hiet så snart verden går min vei igjen.
Snakkas!
4 kommentarer:
Nå skal man ikke leke påtatt bekymret fordi man har fått høre så fine ord, jeg blir litt ordentlig bekymret og håper at alt går bra og at vinteren snart er over så du kan komme ut av hiet og inn i lyset igjen. Lurer selvfølgelig på om det er noe gartneri inne i bildet, håper virkelig ikke det. Men så vet jeg ikke helt hva jeg skal håpe heller for kjipe ting er kjipe ting uansett!? Kom snart ut, jeg heier på deg.
Livet ble litt bedre med morgen-blomstene og det er mulig jeg rusler ut av hiet snart. Takk for omtanken og takk for at du skriver fin blogg :)
Et velfungerende selvoppholdelseshode skal man ikke forakte selv om fargen ser ut til å være blåsvart, istedetfor lysegrønt som håpet. Et snev av antiklimax etter mye jobb og vellykket festivitas er vel rett og slett like naturlig som asken av en brukt sigarett. Når du får stumpet den sneipen er du nok oppe og hopper før jeg har rukket å skrive punktum. Kjenner jeg deg rett. Punktum.
Sneipen gløder litt enda og jeg foretrekker å bli i hiet enda en liten stund. Men du har rett; jeg blir ikke der evig, for da har jeg jo ingen å snakke med... ;)
Legg inn en kommentar