Julekort sendes ikke kort og annet surr

Jeg skriver julekort, hvert eneste år, til alle mine kjente og kjære som jeg ikke ser så ofte. Julekort-grensen min tilsier at for å være kvalifisert for et julekort fra meg må du bo utenfor Vestfold, for det er jo fullstendig meningsløst å sende kort til noen du treffer på butikken i morgen, right? Selv om jeg registrerer at jeg får julekort fra Vestfold til meg (i Vestfold) er jeg enig med meg selv at disses julekortsending i villa skyldes at de rett og slett ikke kjenner mennesker som bor nordafor folkeskikken. Nåh, når det var vel avklart tror jeg at jeg bare fortsetter med det jeg egentlig skulle si:
Jo, og jeg skriver julekort som en helt med masse tekst, lange historier og koselige oppdateringer på livet. Mine tanter og onkler i Sneland bor tett i tett og siden jeg antar de leser hverandres julekort vokter jeg meg vel for å ikke skrive det samme på deres julekort, og på den måten er det nesten sånn at de får 4 forskjellige kort fra samme person (altså meg). Jeg beklager på det sterkeste at dette innlegget er noe rotete, men det viser seg at doktormannen har gitt meg surre-piller, så jeg klarer rett og slett ikke å la være. Dessuten skoggerler jeg av reklamene på RadioNorge, spesielt den med han som har fått brev fra Kemneren og som sier at minus og minus er pluss og alt det der; aaaahahahaha.
Jeg registrerer dog at en god del sender julekort med bilde av seg selv med enten hund, katt, partner og/eller ytterligere familie og det slår meg som en fantastisk idè! Tenk hva man sparer av tid for man trenger ikke å skrive at det har vært en koselig høst med mye innesitting all den tid det fremgår av dobbelthaken. Man trenger heller ikke skrive at det har vært en slitsom høst for det vitner jo blåposene under øynene om. Fantastisk, tenker jeg, helt til det slår meg at jeg er bedre på ord enn på bilder, og at jeg trives bedre med ord enn med bilder. Jeg slår imidlertid ikke idèen helt fra meg, jeg bare legger den på is helt til jeg eventuelt produserer en skikkelig søt unge.