Skal jeg fortelle et eventyr?

Det var en gang en dame som skulle flytte til Tigerstaden og siden hun hadde både bank-ulven, felleskostnads-trollet og vedlikeholds-heksa hengende over seg valgte hun å leie ut leiligheten siden hun ikke skulle bo i den. Hun var redd for at både ulven, trollet og heksa skulle ta henne så hun valgte å leie ut til en søt og hyggelig jente som hadde den snille Nav-feen på sin side. Damen flyttet til Oslo, jenten flyttet inn og bodde der i mange måneder. Men så en dag skulle jenten flytte, og da bare sluttet hun å betale husleien til damen. Siden jenten hadde Nav-feen på sin side var ikke damen engstelig og sammen med utleiemäkleren utformet hun krav i garantien som feen hadde tryllet frem. Men så kommer vinter og vår, mens sommer og høst går, og damen må nå stagge både bank-ulven og felleskostnads-trollet på egen hånd mens vedlikeholds-heksa flyr ved siden av henne. Damen gråter, utleiemäkleren roper og Nav-feen lukker både øyne og ører mens feen fryder seg over at hvis den bare holder stand bittelitt til får de damen også som kunde.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Ps: Mener du at eventyr skal ha moral og en lykkelig slutt? Mulig det, men her er vi langt fra en lykkelig slutt og moralen (i den grad den eksisterer) må være at man stemmer annet enn rødgrønt i neste valg!