mandag 11. april 2011

Usj, mandag og vekkerklokken ringte 04.30...

... og den var ikke engang stilt feil. Den var stilt akkurat riktig til at jeg rakk å dusje, koke kaffe og så beinfly for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg til Lillehammer. Der satt jeg 2 timer og drakk kaffe før jeg ble kalt inn i rettsaken hvor dommeren spurte meg en rekke spørsmål i en times tid før jeg måtte løpe for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg hjem igjen. Dette ble bare ti timer, men jeg har altså vær hjemmefra i 14 timer, så nå lurer jeg på hva som hendte med de resterende 4....? Vel, det er uansett ikke viktig, for det jeg skulle fortelle er at det er de små tingene i livet som gjør en glad og akkurat i dag var det alle blomstene (jadajadajada, Gartneren insisterer på at de er henholdsvis grønnplanter og urter (nei, forresten, det er èn blomst der, den har bare ikke blomster for øyeblikket), men i hvert fall:) som stod i vanningskø på kjøkkenbenken. Se her!
Og før du nå blir så imponert at du faller av stolen kan jeg fortelle at dette ikke engang er alle blomstene (grønnplantene og urtene) jeg og Garteren har i huskjærestehuset, for enda er 7 vakringer til i levende live her. Jeg er nesten forspellt av at det lever grønne ting (som ikke er mugg) i et hjem der jeg bor og det hadde du også vært hvis du leste gjennom disse innleggene og dette og kanskje dette. Men her er det altså Gartneren lever opp til sitt øknavn og sørger for at Timian, Salvie, Edvard, Husfreden som bruker kyllingen som hatt og blomsten som er Gartneren sin som jeg egentlig ikke liker og som derfor ikke har fått navn lever i beste velgående. Nå skal det sies at jeg utvilsomt har en finger og et par ord med i laget for jeg vanner alle dem jeg liker jevnlig og snakker med dem mens jeg koker kaffe. Chiliblomsten min (som antagelig heller ikke er en blomst når jeg tenker meg om) har til og med utviklet 1 blomst og 3 knopper etter en heller stusselig vinter der det så ut som han skulle dø nårsomhelst. Nei, det ble en riktig fin mandags kveld dette, selv om jeg er sliten etter mange timer i NSBs vugge. For øvrig hadde jeg med meg finfin bok; Val McDermid; Mord etter boken. Takk for tilskudd til bokhyllen, pappa, dette var en innertier :)

2 kommentarer:

frk. Figenschou sa...

jeg har også en blomst. Men plutselig bare døde den!
Vanligvis pleier de jo å bli litt slappe først og lengte etter vann, men denne, plutselig var den bare knusktørr og dau.

Tenkerbell sa...

Ja, det der e sikkert en sånn jukseblomst som det e meninga skal daue, bare for at man skal kjøp nye. Gartnern å dæm selge åsså sånne å det e så fjusk!