Om jeg kan få lov til å skryte litt?

Ja, for hvis det er greit vil jeg fortelle litt om Gartneren. Denne Gartneren som kom sjanglende inn i livet mitt kamuflert som en one-night stand. Jeg er så inderlig glad for at jeg sendte meldingen som inviterte ham på fler-night stand og vil for alltid hylle min dårlige impulskontroll og kilende mage for makan til mann tror jeg ikke finnes. Gartneren kokkelerer, han synger, han pjusker rygg i natten, han får meg til å le og han liker radio nesten bedre enn meg. Med Gartneren kan jeg slappe av i magen og jeg kan være akkurat som jeg er. Han kjenner meg som den stressa eiendomsmegleren, som den nevrotiske arbeidsnarkomanen, som den strenge kjerringa fra nord og som den morsomme damen med smilet, og han liker meg likevel.

Gartneren hadde, som dere vet, laget velkomstplakat til jeg kom hjem. Ballonger og gode greier. Den kvelden jeg kom hjem lå det pakke under dyna og i går når jeg krøp til sengs lå det pakke under dyna. Han hadde vasket hele leiligheten og beplantet hele bakgården. Min far sa, i begynnelsen når Gartneren var akkurat like snill og god, at ja, det er koselig dette, men en eller annen dag kommer hverdagen. Ja, pappa, hverdagen har kommet, men det er dette som er hverdagen. Gartneren er fortsatt like omtenksom og like oppmerksom som han var for nesten 2 år siden når vi fniste oss gjennom bli-kjent fasen.

For å opprettholde min umiddelbare interesse må mennesker kunne noe som jeg ikke kan, og de må være noe som imponerer meg. Gartneren kan mye som jeg ikke kan, og han har en arbeidsmoral som er uten like. Gartneren jobber 14 timers dag for så å komme hjem å lage middag til meg mens han moonwalker. Han lager utebord av innebord og sager til sofa så den passer inn i kroken. Det er ikke disse tingene som er imponerende i seg selv, men det faktum at han gjør tingene uoppfordret, og med en tålmodighet som jeg kan se langt etter.

I løpet av en dag vil det tikke inn en melding som består av et smilefjes, og ikke noe annet. Smilefjeset er der for å minne om at vi tenker på hverandre. Noen dager tikker det inn en melding med bilde, for å fortelle en kort historie om dagen og livet. Jeg elsker alle disse tekstmeldingene og vil spare dem i hjertet til evig tid.

Tenk at det var jeg som fikk denne mannen, tenk at det var meg han ville ha.