... men når bilen endelig er parkert og jeg er hjemme er klokken halv ti og det er på tide med middag. I dag slo jeg alle rekorder og var hjemme halv 7, men så ble vasketorsdag utsatt til vaskefredag og klokken er 9 før jeg kan sette rumpen ned på stuegulvet med pc for å skrive det jeg har tenkt hele uken. Problemet er at når rumpen er på plass har bokstavene blitt fornærmet og gått sin vei. Kanskje de kommer tilbake hvis jeg bare begynner på ett av 9 innleggene som har skrevet seg selv i hodet mens tær og ankler løp som vinden?
- Noen av favorittbloggene mine har fått sine egne sanger i løpet av tiden siden jeg fant dem og det er så morsomt for inni hodet mitt triller tonene mens jeg leser innleggene deres. Slike jenter har Melissa Horn og da i særdeleshet denne sangen:
Melissa Horn – Hur ska det gå? mens Frk Figen lever med denne:
Katzenjammer – Demon Kitty Rag. Webtussa, som jeg faktisk også kjenner i levende live, har denne:
Lisa Ekdahl – I Tveksamhetens Tid og jeg er usikker på om hvorfor dere har fått disse sangene. Lykken er er innehaver av denne
Tom Waits – Martha og jeg håper han syns den er like vakker som det jeg syns. I følge hukommelsen skulle akkurat dette innlegget hatt et poeng, men det har det tydeligvis ikke, med mindre dere, som jeg, syns å få musikk tildelt er en ordentlig hedersbevisning, noe det faktisk er. (Uffameg for en setning, jeg hadde blitt kvalt av norsklæreren min på barneskolen.)
- Mens jeg hengte opp klær her en senkveld tenkte jeg på hvor usannsynlig heldig det er at jeg har gjennomlevd disse tidligere mennene. Hvis jeg ikke hadde hatt erfaringen jeg fikk fra dem hadde jeg ikke på langt nær satt så pris på Gartneren som det jeg faktisk gjør. Jeg hadde ikke elsket å komme hjem til nyvasket hus en torsdag jeg skulle jobbe til 5, men endte opp med å jobbe til 8. Jeg hadde ikke forstått at det er spesielt når mannen faktisk gjør ting uoppfordret, og jeg hadde ikke gledet meg over at det alltid vanker en velkommen hjem-kos. Alle de forhenværende var der for å lage vei for den vakreste mannen jeg noen gang har møtt! Takk for hjelpen og til lykke med livet, tenkte jeg, før jeg fortsatt tankerekken ned en litt mindre smigrende bane. For hvis de var der for å bane vei for min var også jeg der for å bane vei for deres. Og dermed tenker jeg at det er noen der ute som prissetter hjemmelaget mat og en dame som er hjemme når de kommer fra jobb høyere enn himmelen. Noen andre vil kanskje elske at det ikke er en fastsatt vaskedag og atter andre vil elske at de har funnet noen med et snev av impulskontroll. Tanken er altså ikke å finne noen du tenner på, men derimot noen som har nogenlunde samme krav til livet som deg selv, og hvis du nå tar deg selv i å tenne på vedkommende får du ta det som en gedigen bonus og betrakte deg selv som verdens heldigste. Og med det takker Dr,Tenkerbell for seg. I`ll be back same time tomorrow for more love-life advice!
- Damen som erstatter min kollega mens hun er ute og føder barn virker fortsatt ikke som tiltenkt. Jeg må bruke all min viljestyrke for å ikke utbryte: "E du fette idiot???" flere ganger daglig. Jeg har klart det så langt, men det holder hardt. Jeg begynner å tro at hun gjør det med vilje for å få sparken, slik at hun kan gå på Nav. Så inni granskogen bortevekk går det ikke an å være når man faktisk har kommet seg gjennom 3 år på BI... Jeg røyker 5 sigaretter mer om dagen, bare fordi jeg må gå bort og innhente impulskontrollen. Hvis det viser seg at hun later som kommer jeg til å saksøke henne når jeg får lungekreft, ropte Tenkerbell mens hun hostet faretruende. (Nå må du bare vente litt for jeg må ut å ta en røyk siden jeg jazzet meg sånn opp.)
- For 2 og en halv uke siden vrikket jeg ankelen. Bare litt, men den er altså fortsatt hoven. Den siste uken har den hovnet mer og den er begynt å bli blå. Det gjør ikke veldig vondt når jeg går på den, men den er vond på natten. Siden jeg ikke har tid til å gå til doktoren, og siden doktoren er så umoderne at jeg ikke kan sende en MMS for diagnosering, ber jeg om at noen av mine mer doktorerende lesere vil diagnosere skiten og kanskje foreslå en effektiv behandling. Dersom det viser seg at den fortsetter å bli vondere kommer dette til å generere et eget innlegg, og siden dette sjelden er gøy å lese om, anmoder jeg om at dere svarer i kommentarfeltet, og takker så meget på forhånd. (Ikke-doktorer som kjenner til fenomenet må gjerne også uttale seg, for i nøden spiser fanden fluer, vet jeg.)
- Åhhh... Nå kom denne:
Lisa Ekdahl – I'll Be Around og den er så vakker... Og med det kom innlegg nummer 5 som har vokst i hodet; hvor finner man folk? Jeg vet at jeg fant Gartneren på veldedighetsfestival, men man kan da ikke ta 8 uker ferie for å frekventere veldedighetsfestivaler i jakten på kjærligheten. Hvor er de? De som passer til akkurat dem? Jeg tenker på mine venner og lurer på hvor de skal finne noen som vil få dem til å le, til å trygge seg og til å bli lykkelige. Hvor befinner alle seg? Jeg trenger nødvendigvis ikke å finne alle, men jeg trenger å finne en til hver av mine venner som ennå ikke har funnet den som får dem til å le tannkrem utover speilet. Den som får dem til å kjenne lykken i magen når de våkner i natten og den som får dem til å se på seg selv i speilet og kjenne seg vakker. De må da være der et sted, hva...?
- Jeg er ikke noe gøy når jeg jobber så mye som jeg gjør nå, for jeg evner ikke å tenke annet enn jobb. Jeg våkner på natten i vill panikk fordi jeg tror jeg har glemt noe, men så er det ingenting og jeg legger meg til å sove igjen, mens jeg drømmer om utkastelser, reskontroer og glemte visninger. (Et øyeblikk bare, for jeg må finne en sittestilling som ikke sovner rumpemusklene og som samtidig ikke legger vekt på den dumme ankelen som har forstått at det er kveld og dermed gjør vondt igjen.) De eneste som liker meg på denne årstiden er andre meglere som også er så selvsentrert at de kun tenker jobb. En (ikke-meglende) venninne ringte meg i går kveld, mens jeg var på jobb, og nå kom jeg på at jeg burde ringe henne opp, men så orker jeg ikke likevel, for den dumme damen som har ringt meg 8 ganger i dag har stjålet all luften jeg hadde. Jeg satser på at jeg blir tilgitt og regner med at hun har lært seg at jeg er ikke-eksisterende i vår-sommeren. Beklager, du, men du vet nå hvordan det er...
- Gartneren jobber like mye som meg (kanskje mer, jeg har faktisk ikke helt oversikten over hvem som kommer hjem når) og vi møtes over Dagsrevyen som rusker forbi på mac`en i sengen. Det er noe usedvanlig koselig med å krype inntil mannen og sovne til den rolige følelsen av Norge i dag. (Jeg fikk akkurat melding om at hjemkomsten er forskjøvet til 12 og jeg må altså bare spørre; hvor mye blomster kan søringland komsumere på en helt ordinær regnende helg???) Og så jeg da som akkurat hadde satt på
Tom Waits – I Hope That I Don't Fall In Love With You og som var klar for en suss og alt...
Jeg registrerer at det blir mindre og mindre poeng i disse del-innleggene og velger derfor å avslutte. Jeg har nemlig en god-bok på lager, og sofaen slår meg som mer komfortabel enn gulvet.
