Bakgård og snegler og nordingen er i ferd med å utvikle søringtendenser med pølseklype

Vi har ikke hage; vi har bakgård. I denne bakgården er vi velsignet fri for plen, men har selvsagt desto mer blomster, all den tid Gartneren bringer disse gratis fra moderskipet. Bakgården har for øvrig, istedenfor plen, grus og belegningsstein. Jeg skal ikke skryte på meg å ha inngående sneglekunnskaper, men jeg tenkte altså at siden vi bare har grus og stein på marka ville de isteden velge naboens hage, som bugner av spiselige vekster og i tillegg har et trivelig grønt teppe å slime seg frem på.

Men nei, snegleskiten åler seg gjennom grus for harde livet og kryper oppi krukkene for å spise opp fine blomstene våre. Nå er det ikke det at disse blomstene har kostet meg penger, men jeg er blitt glad i dem og jeg syns de er vakre. Når den brune sneglefamilen slimer seg videre etter pikniken er de frynsete og (egentlig litt) stygge. I går når jeg tok en røyk tok jeg en ensom vandrer på fersken på vei til den hvite vakre. Jeg satt der, på trammen med en røyk, og vurderte faktisk å gå inn å hente en klype jeg kunne plukke ham opp med, før det slo meg at dette er slikt som søringene driver med. Jeg bryr meg vel ikke om snegler, gjør jeg vel...? Jo, jeg gjør visst det, men skal snarest ta meg sammen, for selv om jeg liker å bo i søringland liker jeg bedre å være finnmarking so bor i søringland og jeg forbeholder meg retten til å velge å ikke bry meg om dem. Verken søringene, bergenserne eller sneglene. 

Ps: I går (eller en annen dag, jeg husker ikke dagene fra hverandre lenger) så jeg en hvit varebil merket "Vanningskontroll", så det finnes altså et vanningspoliti her nede! Jeg ble så oppspilt og glad at jeg ikke fikk fotografert den, men skal sørge for at jeg ikke bli like paff neste gang. Nemlig. Og nå er det fredag, at last, og jeg har planer om å rydde under trappen. (Festlig helg altså.)