Pc (personal computer)

Jeg har en bruke-pc og en hjørne-pc. (Nei, jeg har ikke dysleksi og forsøker å skrive peis, det er en hjørne-pc!) Bruke-pc`en fraktes rundt i leiligheten og brukes til surfing, musikk, filmer, serier, blogging og en masse annet vas som jeg får for meg. Hjørne-pc`en er forgjengeren til den nåværende Bruke-pc III, altså Bruke-pc II. Jeg skrudde akkurat på hjørne-pc, for der ligger alle de kjente og kjære Jokke-sangene mine, samt en hel masse annet som lett kan brukes som bakgrunnsmusikk når man får besøk som bærer på poser med øl. Idet jeg skrudde på hjørne-pc`en så jeg at skjermen nesten ikke kunne skimtes for alt støvet og jeg ble litt trist...

Stakkars hjørne-pc`en som før var min favoritt-leke, men som nå er redusert til støvmonster. Men han kan takke seg selv, der han står og ikke er brukende til annet enn å spille musikk på. Det er som om jeg har surfet meg gjennom allverdens porno, for han har så mye virus og annet tull for seg at han får hikke hvis jeg så mye som nærmer meg med en dvd. Han har ikke villet gå på internett på over ett år, noe som antagelig skyldes at han til tross for demens husker hvor han fikk influensaen fra. Siden han nekter å nærme seg internett ble han dermed ytterligere pensjonert idet jeg oppdaget Spotify, men også dette kan han få takke seg selv for. Makan til stahet! Jeg vurderer å ta fra ham alle bildene og dokumentene han sitter på, men er redd for at hvis jeg tar fra ham siste rest av nytte vil han bare dø hen og jeg vil miste Jokke til evigheten. Så inntil videre lar vi ham forbli hjørne-pc og satser på at denne influensaen enten går over av seg selv eller at noen finner en kur!

Det ringer i ørene...

... noe som i og for seg ikke er spesielt merkelig all den tid jeg ser av loggen på telefonen av jeg har ringt 32 samtaler i dag og tatt i mot 47 av varierende vinterorientert art. Nå er jeg ferdigsnakket... Helt ferdigsnakket...

I hvert fall helt til jeg kommer meg i dusjen for så å spasere den knappe kilometeren til den vakre Gartners residens. Dagen har vært fylt med morsomme episoder og jeg har virkelig lagt meg i selen for å skrive de beste bak øret slik at jeg kan gjenfortelle dem til ham. Det er visst blitt slik at han bor i hodet, for jeg tenker på han når det skjer morsomme ting, slik at jeg husker å gjenfortelle dem i latteren. Vi har hørt så mye på radio at han har mange (veldig mange!) sanger som får meg til å smile når de kommer igjen, i P4s tilfelle ca. 5 ganger per dag. Når jeg går tur tenker jeg også på ham, for Tønsberg er ikke større enn at vi har gått rundene mine flere ganger sammen.

Så sånn var det, han har flyttet inn i det kaotiske hode. Skal tro om han har husket å sende flyttemelding...?

Nostalgien fra barndommen, ungdommen og et snev av voksen

Webtussa (som faktisk er en veldig bra dame!) utfordret meg til å skrive innlegg med følgende innhold; Verdal, kondomer og gitarkurs. Verdal, tenker jeg, easy peasy! Selv om min assosiasjon av Verdal som regel ikke er andres assosiasjon. Verdal (Jøss, der var stedet jaggu nevnt i tre setninger på rad, jeg skal slutte, jeg lover!) er i de fleste nordmenns hoder Lottovinnernes Mekka, men det er ikke det jeg forbinder med det trønderske lavlandet. Jeg og min bror var på kjøretur fra det herlige Vestfold til min mors fødested Sneland (helt sant, ikke kallenavn, ligger ved Svartisen i Nordland). Min bror var fyllesyk som et uvær, men idet skiltingen leder tankene mot Lotto drar han av E6 og vi setter strake veien mot det mytiske sted. Her skal det tippes, og det skal tippes stort! Full gass gjennom sentrum med bråstopp ved hvert eneste utsalgssted med tippeskiltet, for nå skal millionene rulle! Min mor har en egen evne til å være frisk som en fisk under shopping med en kondisjon og et pågangsmot som ville skremt Northug rett ut i skavla, og det viser seg at min bror fremviser samme pågangsmot når han øyner lottomillionene i enden av regnbuen. Så når jeg tenker på Verdal tenker jeg på min brors maniske tipperunde, som dessverre (og til mye latter) ikke avstedkom noe særlig mer enn kroner 37...

Dette er første gang jeg har nevnt min bror på bloggen, og jeg ser jo at historien ikke gir et veldig fordelaktig inntrykk av ham. Han høres i grunnen ut som en alkolisert gambleroman, noe han i aller høyeste grad ikke er. Min bror er et godt menneske, og når jeg beskriver han for andre mennesker pleier jeg å bruke følgende ord; lojal, kjekk, sta, ærgjerrig, hardtarbeidende (når han vil), dyktig, flink, etc, etc, etc. Nevnte jeg lojal? Ja, jeg gjorde nok det, for det er denav hans egenskaper som er mest synlig (bortsett fra det faktum at han er en veldig kjekk mann da). Hvis man først er så heldig at man har havnet under min brors vinger kan man være sikker på at dersom det regner vil du stå så godt som tørr, og hvis det likevel drypper litt gjennom vingene, vil han stå der sammen med deg, alltid og helt uten spørsmål. Når jeg var liten, altså enda litt stuttere bein enn det jeg endte opp med, og det stormet i ishavet, bar min bror meg på ryggen til skolen. Jeg kom helt tørr i ansiktet og ikke en gang litt sliten i beina, mens han så ut som den avskyelige snømann og antagelig var ganske så sliten etter å ha hatt massiv-ungen på ryggen hele veien gjennom bygda. Når jeg ble litt større, med bittelitt lengre bein, og var oppstarnasig tenåring som stadig vekk rotet seg borti noe tull, løp han i kjølvannet av mine dårlige valg og ryddet opp så godt han kunne. Han godsnakket, truet, lokket og ba, bare for at hans søster skulle komme så godt som mulig ut av det faktum at hun har dårlig impulskontroll. Jeg ble enda litt større og forlot øya i ishavet, men hver eneste gang det har hendt noe i mitt liv er han på tråden for å sjekke om det står til liv. Han verken trøster eller er sint, derimot kommer han med en av sine underfundige svar, som er en del av vår lille internsjargong. Når jeg ble singel etter det 8 år lange forholdet snakket jeg med ham på telefonen, litt molefonken og litt nedfor, og han sier; "Jada, men det kommer vel te å gå bra det her, du e jo ikke sååå gammel!" Og jeg lo, langt inn i magen, og lenge etter jeg hadde lagt på. Min vakre fine bror med det store hjertet, de flinke hendene, den smittende latteren og det gode smilet. Latteren, ja, den glemte jeg visst, min brors latter er slik laget at hvis han ler er det umulig å ikke le sammen med han. Den burde vært lagt inn som obligatorisk vekkerklokkelyd, bare for at hele det norske folk skulle våknet med latteren boblende i magen!

Jeg beklager på det sterkeste at jeg ikke fikk penset innlegget inn på kondomer og gitarkurs her, men jeg skrev meg visst helt bort i nostalgien. For øvrig ser jeg at det kunne blitt en rar overgang dersom jeg plutselig, midtveis i innlegget, skulle skrevet om kondomer, så det får heller bli et eget innlegg. Når det gjelder gitarkurset er det fysisk umulig å pense det inn på en fornuftig måte all den tid min bror er like umusikalsk som meg (Hvor ble det av det genet, pappa?). Jeg tror hele verdens ører skal takke seg til himmelen for at verken jeg eller min bror har meldt oss på gitarkurs og bestemt oss for å bli nachspiel-korister. Vi har andre oppgaver når vi er på nachspiel, min bror skal sove og jeg skal drikke whiskey med begge hendene!

Nå gjenstår det bare å sende følgende utfordring ut på det store vevet; I challenge Thi, Webtussa, til å skrive en anekdote fra ditt liv i det herrens år 1981.

Streik og streik, Fru Blom

Sier ordtaket jeg aldri har skjønt et fnugg av, så hvis noen vil forklare dette til meg blir jeg glad. Men altså, streiken er avblåst, for den vakre Gartner har invitert meg ut på spasertur i snekovet, med påfølgende tur på kose-plassen hvor det vanker en øl på fine fruer. Det er enda godt jeg har anskaffet meg en slik kjekk en mann som forstår at små hyperaktive (og ikke minst varme) frøkner liker å være utendørs i vinteren. Og så litt innendørs da...

Ha en flottende kveld!

Lux...

... sa en gammel svirefar av meg alltid; "Det e lux, det hær!" Og jeg innser at jeg er et luksusdyr, selv om det neppe er den type luksus man vanligvis forbinder med luksusdyr.

Min mor er av den mer eksklusive typen og når jeg var liten så jeg langt etter de andre barna i garderoben. Der de kunne smykke seg med Lano såpe og Natusan shampoo, måtte jeg drasse rundt på en rar fransk boks med såpe som minnet mer om barberskum enn barberskummet selv og som luktet rart og som sikkert kostet 2 dagslønner per boks. Shampooen min var utvilsomt en eller annen fancy frisørshampoo som også kostet 2 dagslønner og som ingen noensinne hadde hørt om. Jeg haaatet det, og jeg ville antagelig gitt min venstre arm for bare en liten tube med nivea fuktighetskrem mot denne tåpelige kremen (med uvisst navn, siden jeg aldri lærte meg å lese hele; tåpelige franskmenn!) som jeg var utstyrt med. De andre kikket på hygiene-artiklene mine og jeg er sikker på at de lurte på om det var litauske fjusketøys jeg var utstyrt med. Nå; siden vi er blitt store og mange av klassekameratene mine har blitt sossiser, er det jeg som staver rundt med niveaen, palmoliven og kanskje en dæsj med Lloreal fjaseshampoo, mens de utvilsomt ville gitt den høyre armen for en boks med fancy-skum-såpe-tingen.

Jeg fikk ansiktsbehandling i julegave for en del år tilbake og bestilte pliktskyldigst time hos blonde-hyggelige-damen. Hun skravlet i vei, mens hun smurte inn ansiktet mitt med alskens fineligheter, før hun selvsagt kom med det unngåelige spørsmålet; Hvilke ansiktsprodukter bruker du? Ehhhhm... (Det ante meg at svaret mitt ville avstedkomme et hyl lignende det min mor pleide å bruke når hun så hårfargene mine i tenårene.) Ehhhm... Jeg bruker palmolive såpe i ansiktet, og så smører jeg meg med Nivea krem etterpå. Hvaaaaaaa? Bruker du det i ansiktet??? Det er ikke noe rart at du har blaaablabla tørr, blabla kvise, blabla fet, blablablaaaaaaa!!!! hvinte blonde-hyggelige-damen og solgte meg 5 tuber med ansiktsting som jeg ikke ante hvordan jeg skulle bruke. De minnet stygt om fancy-produktene fra barndommen og jeg plasserte dem i skapet i den tro at jeg snart ville bli voksen og begynne å bruke disse tubene som jeg betalte alt for mange penger for. Månedene gikk og plutselig var bursdagen min der, og vips; nytt gavekort på ansiktsbehandling! Jøssenamn, er jeg så håpløs i auene? Men igjen bestiller jeg time, og møter opp hos blonde-hyggelige-damen for en time med skravling og gusj i ansiktet. Misforstå meg rett, jeg syns det er hyggelig at noen pjusker meg i ansiktet så dette var en fin gave, altså. Men blonde-hyggelige-damen husker meg og hun spør om jeg har brukt tubene...? Ja, svarer jeg (og juger så det renner av venstre nesebor mens nesen vokser), selvsagt har jeg det! Det ser jeg du; for nå er huden din så fin! Javel, tenker jeg, da tror jeg at jeg forblir hos Nivea og Palmolive til evig tid!
Men dette var selvsagt en skriftlig digresjon av dimensjoner, for det jeg egentlig skulle skrive om var altså at jeg er et luksusdyr! Jeg er et luksusdyr hvis luksus består av å kunne komme hjem, sette på musikken min, slenge en pizza i ovnen, legge meg på sofaen min med utvalgt godbok og bare kose meg glugg inn i kvelden! For dette er mitt liv, og bare mitt liv, og det er jeg som bestemmer! Det hær e så sinnsykt lux!!!

Ps: hvis noen lurer på hva som er årsaken til denne plutselige storproduksjonen av innlegg skyldes, så er det ene og alene det faktum at det ikke finnes et eneste menneske som vil dra å stå på skøyter med meg og at jeg derfor i ren streik befinner meg hjemme alene!

Ventre rumpeball...

... er bånntæla, men jeg satser hele snickersen på at dette kan utbedres ved hjelp av en varm dusj og litt kokvarm toddi. Dagen er tilbragt på kontoret hvor vi hadde 15 grader og frossent vann, noe som førte til at jeg ikke fikk kaffe! (Men siden doen heller ikke fungerte optimalt var vel egentlig det helt i orden.)

Heidundrende dag med 3 eiendommer med fryste rør og en helsikkes masse telefoner vedrørende fyring og varmepumper, men jeg er ved godt mot, for nå får vi i hvert fall byttet ut gamle rør. Viktig å se det positive i ting når fingertuppene ikke har følt tastaturet siden klokken 09.30, selv om de har skrevet ganske mye logg likevel. Jeg tok meg selv i å si til en meget utålmodig kunde i dag: "Ja, jeg forstår at du fryser, alle fryser, det er ikke et lokalt lavtrykk over akkurat ditt hus!" Så lo vi litt av det mens jeg igjen slo opp en rørlegger og lurte på om det er noen mulighet for at de sender ut julegave på etterskudd til deres desidert mest hengivne kunde; meg! I tilfelle vil jeg legge inn ønske om at denne julegaven består av 1 stk lekkert ulltøy som jeg kan spasere rundt i istedenfor denne dressen. Sendes sporenstraks til det hvite hus; mange takk!

Jeg fant, jeg fant!

• Jeg fant en hytte som var forbausende lik den min bror hadde og jeg har kost meg med vedovn, kortspill, utedo og våtservietter, selv om jeg gremmes av at jeg tapte runden med kinasjakk. (Jeg er en så usedvanlig dårlig taper at det er skummelt!)
• Jeg fant ut at 20 minusgrader ikke virker så bitende kaldt når man har brukt 109 kroner på å kjøpe denne fabelaktige kuldekrem, så fra nå av skal jeg alltid gå rundt med et skimrende lag av den i ansiktet. (I hvert fall til jeg finner ut om det er den som er ansvarlig for monsterkvisen som vokser ut på haken...)
• Jeg fant også ut at denne Gartneren faktisk fungerer som selskap i 2 døgn med bare oss, for han kan kose seg i roen og være stille. Nevnte jeg at jeg klarer å være stille i hans selskap? Det er noe helt eget når man finner noen man bare kan være stille med uten å føle at det er pinlig stille.
• Jeg fant fred, stillhet og ro i fjellet. (Selv om det var rart å være på en vinterhytte hvor det faktisk var trær, oppvokst i ishavet som man er. Der har vi har ikke sånn luksus som trær, bare vakre lange horisonter med snø og hav... Savner litt...)
• Jeg fant ut at 2009 har vært et flott år, og jeg ville ikke vært det foruten!
• Jeg fant også dette fabelaktige bildet som dere kan kose dere med i lørdagen :)