Jeg glemmer alltid sommeren

Hvert eneste år siden jeg flyttet ned til de mer sentrale strøk på Østlandet har jeg hatt en akutt hjemlengsel rundt juli og august. Så snart gradestokken bikker 25 grader uten vind går hodet inn i unntakstilstand og det eneste instinktet vil er å dra meg til stranden og legge meg i bløtt i vannkanten. Jeg tror finnmarkinger er bygd opp litt som tyttebæret og at vi dermed har et snev av frostvæske i årene. Denne frostvæsken reagerer i varmen og dermed sitter man der og savner stiv kuling og snø, for det er tross alt lettere å kle på seg enn å kle av seg. Når jeg la meg, i tolvtiden, var det 27 grader i leiligheten til tross for at alle vinduer stod på vidt gap. I følge yr.no kan jeg vente meg 27-28 grader denne uken, mens øya i ishavet kan se frem til 7 grader og strålende sol. Når det er 7 grader får man ikke struntet rundt i bikini mens man flørter med fine Gartneren på stranden, men på den andre siden så fungerer faktisk hodet og man får gjort det man skal på jobb. Men, som det foretaksomme mennesket jeg er har jeg funnet løsningen på problemet; vi introduserer nye (finnmarkingsvennlige) åpningstider på kontoret; fra nå av kan man møte opp hos megleren sin mellom 04.00 og 11.00 på dagen, før det er siesta, med påfølgende åpningstid mellom 22.00 og 02.00. Jepp, sånn må det bli!