Nå skulle det vært et morsomt innlegg her. Jeg burde ventet til i ettermiddag med å skrive dette, slik at jeg kunne skrevet det med en shwung, men det gjør jeg nok ikke.Nøklene til leiligheten lå pent og pyntelig i skuffen og ventet på at Sniken skulle hente dem. Etter helgens eskapader var jeg særdeles lite interessert i å møte ham alene, så i det jeg får meldingen kaller jeg inn assistanse i form av Klatremus. Hun ankommer 10 minutter før ham, og jeg tviler på at han la merke til henne idet han tar av seg skoene og marsjerer inn. Det ble kleint, fælt, ubehagelig og jeg ble irritert! Hva skulle han inn for?
Hva i all verden kan vi ha å si til hverandre som ikke allerede er sagt? Jo, et par småting var det som ikke var sagt, deriblant et par setninger om en gartner, og jeg passet selvsagt på å få sagt dem. Kanskje han forstår at han er borte. Han burde forstå det, han burde trekke seg bort, han burde slette nummeret mitt og innse at jeg er borte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar