Wednesday without the gods

Onsdag skulle jeg og jentene skille lag, jeg skulle med Trønderen til en fornøyelsespark og jentene skulle på marked i Alicante. Jeg nektet å være med på en 3-timers spasering gjennom markedet i 30 varmegrader og gledet meg isteden til karuseller og berg og dalbaner. Vi spiste lunsj samlet før vi skilte lag, hvorpå jeg og Trønderen løp gjennom byen i ti minutter for å rekke toget, som for øvrig viste seg å være 20 minutter forsinket...

Trønderen har tidligere frekventert fornøyelsesparken, da med taxi dit, men mente at toget var et adskillig bedre alternativ, noe det også viste seg å være for togene i Spania er nye og har air-condition. Vel fremme på togstasjonen som bærer fornøyelsesparkens navn var det bare å ta beina fatt. I etterpåklokskapens navn er jeg ganske sikker på at vi valgte feil vei, for vi endte med å gå 30 minutter i oppoverbakke. Jeg er nå svett, og har begynnende gnagsår på høyre hæl. Svett er forresten en underdrivelse, for jeg er gjennomsvett, der vi går i solsteiken i 30 varmegrader. Jeg tenker på at det ikke gjør noe, for snart er vi nok fremme. Vi var snart fremme og vi begynte å stusse over at vi ikke hørte noen lyder, ikke et eneste barnehyl eller karusell eller noe var å høre. Vi unnskyldte det med at vinden (som ikke var der) blåste lydene vekk fra oss. Vinden blåste ikke noe noen steder, for når vi kom frem til porten var det stengt! Det var åpent tirsdag og det var åpent fredag, men altså ikke onsdag. Ny plan lages av gjennomsvett finnmarking og skuffet trønder; vi skal komme oss ned til Benidorm og kjøpe badetøy for så å dra til Agualandia, for badeland er nesten like bra som fornøyelsespark. Så da er det bare å begynne å gå igjen, for man kan ikke bestille taxi når man ikke kan spansk og ikke vet hvor man er...

En time senere spaserer vi inn i utkanten av Benidorm, og klærne mine kan nå vris opp. Gnagsåret som var begynnende for en time siden er nå i full blomst og vi finner sporenstraks en pub slik at en cerveza kan nytes før vi leter opp badetøy. Med cervezaen innabords og en is i hånden føles alt litt bedre og vi begynner jakten på bikinien. Isen gikk imidlertid i bakken idet jeg snublet på veien ut av puben og jakten på bikinien viser seg å være en adskillig mer langdryg affære enn først antatt. Vi har ankommet Benidorm i siestaen og det tar oss en time, samt 48 stengte strandbutikker, å endelig finne bikini. Gnagsåret er nå ferdig med å blomstre og isteden gått over til å blø å dunke. Men hva gjør det? For nå er vi i gang, mangler bare en taxi så er Agualandia innen rekkevidde. En ekstra halvtimes spasertur senere finner vi taxi and we`re off! Hurra!!!

Agualandia fremstår som selveste drømmen i det vi betaler oss inn, og jeg jogger (med dunkende gnagsår) inn i garderoben for å kle på meg min flunkende nye bikini. Oioioi, jeg burde overkommet min skrekk for prøverom, for bikinien er for liten, aldeles for liten! Jeg trasker ut av prøverommet med en bikinitruse som klemmer alle steder og trykker sideflesket uflatterende ut både over og under. Overdelen hører hjemme i the Playboy Mansion, men jeg har overhodet ingen intensjoner om å dra og kjøpe noe nytt, så jeg knyter det bittelille badeskjørtet rundt rumpen og går ut for å møte Trønderen. Vi setter oss og tar en øl mens vi ler av dagen hvor gudene var mot oss. Nå kan det bare gå en vei, sier vi og setter fart mot første vannsklie! Jooohooooo, detta blir gøy!

Jeg snublet på veien mot mattene vi måtte ha med oss, og idet jeg kikker ned på foten tenker jeg at æsj, nå må jeg vente med å bade litt, for her blør det. Jeg trasker bort fra mattene, med trønderen svimete etter, og får satt meg ned på en kant. Det kommer en dame bort med et plaster. Jeg kikker på det lille plasteret damen ga meg og jeg kikker på blodsporet som følger oss bort til kanten og tar tåa i nærmere ettersyn. Tåneglen er røsket ut, ja nettopp røsket ut, og henger og slenger i en hudflik i øverste del av tåa. Jeg kommenterer dette og ler litt av at gudene fortsatt glimrer med sitt fravær, mens trønderen holder på å svime av og unngår konsekvent å kikke på både meg, tåa og blodsporet. Jeg er min fars datter og tenker dermed at den neglen er jo bare å få bort, for den vil jo ikke akkurat la seg dytte på plass igjen. I det jeg forsøker å rykke den av kommer den en badevakt løpende ned og gestikulerer at vi må få meg ned på sykestuen. Javel, så hinker jeg ned, mens jeg nesten drar Trønderen med meg. Han er svimmel og uvel og jeg er redd for at han skal deise i bakken. Vel inne på sykestuen oppdager vi at selv om mennesker har gått 6 år på skole er det aldeles ikke selvsagt at de snakker engelsk. De skylder tåa med sprit og kikker på den. De skylder enda en gang med sprit og kikker på den. Jeg blir irritert på både doktoren og Trønderen og gestikulerer at de bare skal røske av neglen så vi kommer oss videre. De gjør det, eller de forsøker å gjøre det, for etter 5 minutter med pirking med en tang innser de at de tydeligvis ikke har tenkt å rykke den av og henter en skalpell. Jeg er nå godt forsynt av både sykestuen og Trønderen som sitter og smågulper ved siden av meg og sier at han bare skal gå ut å få litt luft. "Æ ska da itt lævne dæ her, når du sett å har vondt!" Neivel, og hurra for for svimete gentlemansfaktorer, tenker jeg. De får endelig skjært av meg tåneglen og plastret tåa sammen og vi spaserer igjen ut i solen og mot den tidligere nevnte vannsklien. Jooohoooo, den var morsom! Men i det vi kommer opp av bassenget har bandasjen falt av og jeg legger atter en gang igjen ett Hans og Grete-spor av blod. Godt vi kan veien til sykestuen, tenker jeg, mens jeg igjen sleper trønderen etter meg.

Sykestue-menneskene rister på hodet og gestikulerer på spansk og jeg forstår at jeg ikke får lov til å bade mer... Pokkers møkkadag! Vel vel, hva gjør man nå? Jo, man spaserer bort til restauranten for en pils og litt mat. Restauranten var imidlertid stengt for dagen, og vi innser at her er det bare å få prayet en taxi å komme seg hjem...

Dagen ble bedre, men ikke før langt senere, når tåa endelig hadde sluttet å blø og sangriaen var kommet på bordet! Jeg beklager på det sterkeste at jeg ikke fikk tatt bilde av tåa, mens neglen hang på halv 8, men jeg var opptatt med å holde Trønderen oppreist...