Jeg har skapt meg det livet jeg ville ha

Jeg var aldri den jenten som ønsket meg mann, barn, stasjonsvogn, bikkje og taco på torsdager. I alle de dagdrømmer jeg kan huske har jeg drømt om min jobb, mine ting, mine planer; rett og slett mitt eget liv. Jeg har en jobb som utfordrer meg, som sørger for at jeg er i ånde så mye som jeg ønsker og som holder meg engasjert. Jeg har en leilighet hvor freden hersker (bortsett fra lørdag klokken 04.00 når det er nachspiel), hvor tingene står der jeg vil ha dem og hvor det alltid er ryddig (selvsagt med unntak av søndag klokken 10.00 når det har vært nachspiel). Jeg har venner som passer på meg, som ler med meg (og litt av meg) og som sørger for at livet mitt er innholdsrikt. Snart, ganske så snart, skal jeg skrive en lang Hall of Fame for å hedre hver enkelt av dem, den er underveis på kladdebordet! Jeg er takknemlig for at jeg har fått muligheten til å skape meg dette livet og jeg er glad for at valgene mine har ført meg hit.

Dagen har vært hektisk, og når jeg endelig fikk satt meg ned i sofaen min med musikken min på mens jeg krøllet beina under meg og bladde frem fine boken av Mariann Keyes kjente jeg lykkefølelsen svirre i magen. Jeg er fornøyd i mitt eget selskap selv om jeg stortrives med alle mine nære og kjære. Det er godt å kunne reflektere seg dit at jeg trives med meg selv, for jeg tror ikke man kan bli riktig lykkelig med andre hvis man ikke er riktig lykkelig med seg selv.

Jeg syns Henrik Ibsen har sammenfattet kveldens fredelige tanker godt med dette sitatet:

"Hva er lykken annet enn det å være i overenstemmelse med seg selv? Krever ørnen gullfjær? Ønsker løven seg klør av sølv?"

Fine Ibsen og fine livet!