Livet i berg og dal-banen

Kaos følger latter som følger sinne som følger stress som følger kos som følger smil som følger glede. Jeg har hatt en uke fylt med all slags rare tanker, opplevelser og inntrykk. Min tidligere nevnte psykotiske leietager er igjen på krigsstien og jeg har snakket mer med kriminalsjefen og psykiatrien på sykehuset enn med vennene mine i det siste. Alt annet på jobben må settes på vent mens jeg forsøker å hamle opp med ett altfor tungrodd system for å skaffe mannen hjelp, og papirhaugen gror over hodet på meg mens jeg fortvilet forsøker å overbevise en hvemsomhelst myndighetsperson om at tvangsparagrafen hadde vært fint å benytte seg av i dette tilfellet. Jeg kom ikke gjennom, men en ganske heftig episode i går sørget for at mannen ble hentet av politiet. Så nå er det bare å krysse fingrene for at de faktisk ser at denne mannen trenger hjelp, fort, og dermed sørger for at han får det. Midt oppi hele kaoset med voksende papirhauger, og mange lange telefonsamtaler, forsøker jeg å klemme inn noe som ligner et sosialt liv og jeg gjør det jeg kan for å døyve den dårlige samvittigheten som ligger som en klump i magen i det jeg faktisk gjør noe morsomt mens pulten på kontoret svømmer. Klumpen var ikke-eksisterende i går og jeg kan smilende se tilbake på en fantastisk kveld. Det etterlengtede regnet forbarmet seg over byen mens jeg spiste middag laget av en kjekk mann. Fredelig, koselig og meget avslappende tilbragte vi hele kvelden i leiligheten i det hvite huset, og småpratet om alt og ingenting. Jeg er betatt og fascinert, det kiler i magen og jeg smiler ved tanken på alle de små ting. I dag er kjekke gartneren opptatt og det er luksus, for da slipper jeg å ta stilling til hvorvidt jeg skal jobbe eller rett og slett prioritere smilet. Dagen skal tilbringes på kontoret og jeg akter å få unna absolutt alt som brenner. Jeg forlater ikke kontoret før pulten er ren og ryddig slik at jeg kan nyte søndagen i akkurat den formen som passer meg.