Jeg er nesten litt handlingslammet her i sofaen, for etter å ha fått unna denne kveldens arbeidsmengde, vasket klær, dusjet og tatt oppvasken er klokka bare såvidt passert 20.00 og jeg skal ingenting. I løpet av sommeren har jeg virkelig perfeksjonert egenskapen med multitasking og dermed vil en slik kveld, hvor jeg (langt mindre enn flere ting) faktisk ikke skal en eneste ting, nesten kvele meg. Jeg rasler med tastene på telefonen og lurer på om jeg skal benytte disse timene til å oppdatere meg med en venn eller to, smetter innom Facebook for å se om jeg kan slå ihjel et par minutter der mens jeg har det eksterne skrivebordet oppe i tilfelle det kommer epost fra en kunde som det haster med og blåtannen fortsatt i øret hvor jeg kan western-svare hvis det skulle ringe en kunde.
Er det disse kveldene man trenger tv`en til? Jeg skal gledelig innrømme at hvis det Tenkerbellske hjem hadde hatt en kasse med folk i ville jeg stirret på den i kveld. Det er en slik kveld, hvor tankene går i dvale, mens alskens rare folk intetsigende underholder den dvaske delen av hjernen. Jeg er klar for sosialisering, men har ikke lyst til å skravle i telefonen. Rastløsheten sliter i stortåa, men jeg har ikke lyst til å vasse rundt i regnet. Jeg kunne nesten sagt at jeg kjeder meg, et uttrykk jeg ikke kan huske å ha brukt på hvert fall 10 år, men jeg tror ikke det kan kalles kjedsomhet når jeg faktisk nyter sitringen i kroppen. Det lager en fin forventning i meg at jeg har en hel lang kveld foran meg som jeg kan bruke på akkurat det jeg vil. Jeg kommer garantert til å nyte denne følelsen til det er på tide med senga og dermed mistet jeg alle mulighetene som denne kvelden bød på...PS: legg merke til dette innleggets fabelaktige illustrasjoner, som jeg fant etter å fomlende dra meg gjennom hvert fall 17 google-søk, mens jeg samtidig vurderte å bytte til Arabisk som språk på Facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar