En bukett med smil

Jeg fikk blomster i går, en fin bukett med liljer, nydelige liljer. En bukett uten at det var noen som helst grunn til det, bare gitt for å glede, antar jeg. Det er lenge siden jeg har fått blomster, og forrige gang ble de gitt for å bøte på en misgjerning. Det er de stygge blomstene, de som er gitt istedenfor en oppriktig unnskyldning. Dene buketten, derimot, er gitt kun for smilets skyld og det gjør at den er en av de virkelig vakre og jeg gleder meg til den blomstrer opp og sprer duft og skjønnhet.

Helgens strabaser forløp som den massive skare antok, uten de helt store kinks, bare med en solid porsjon stress fra meg. Stress som i aller høyeste grad var unødvendig, for Gartnerens familie viste seg å være hyggelige individer og jeg kunne ikke se at en eneste av dem pekte og lo av meg. Jeg tror jeg klarte å gi et nogenlunde edruelig inntrykk, og det uten at det var spesielt vanskelig. Morsom middag, med tilhørende snakk og latter, supplert med allsang, litt vaklende dans for så å traske en liten tur på byen.

Denne uken blir et maraton-race, hvor mer jobb enn jeg egentlig liker, skal stables inn i disse 24-timers døgnene jeg har blitt tildelt. Når uken er vel over vil jeg gå tur og mate tittingene.