Tirsdagsfredagen gikk rett vest...

... og med vest menes det selvsagt at den gikk mot solen og sol ble det vitterlig, antagelig ene og alene fordi jeg hadde bardunert ned luggen med 18 spenner i frykt for krøllene som kryper frem i regnet! Denne måneden tegner til å bli min hittils beste med signeringer i øst og vest, for ikke å snakke om på morgenen så vel som på kvelden. Det hagler streker på tavlen og jeg henger i bjella! Fine leietagere florerer og signerende utleiere blomstrer! Jeg sa til sjefen min i dag at jeg veddet på at hun foretrakk meg som singel, hvorpå hun svarte at jo, markedsmessig var det uten tvil å foretrekke, men jeg var utvilsomt blidere når jeg hadde tilbragt natten i en armkrok. Hun har et poeng... Ikke sånn å forstå at jeg er sur, men jeg er ikke like sprudlende som når jeg sovner til latter og våkner til smil.

Der slo jaggu meg Ida Maria og De Lillos inn med sangen Flink på Spotify og jeg nynner med i gleden, for jeg er flink-flink-flink-fliiiiiiiink! Selvskryt skal man høre på, sier min far, for det kommer fra hjertet!