Jeg er en rock`n roller...

... i hvert fall føles det sånn etter å ha våknet etter komaet. I går kveld vrælte naboen igjen at jeg skulle holde kjeft, forståelig nok etter å ha hostet jamt i 10 minutter med soveromsvinduet åpent. Denne gangen orket jeg ikke en natt med vinduet igjen og jeg tok isteden en god klunk av Cosylan, hostet litt og sovnet, for så å våkne 12 timer senere, bakfull...Cosylan er tydeligvis ikke for pyser, men jeg er i hvert fall på bedringens vei.

Bloggen min bærer preg av at jeg er en sytkjerring, og jeg bærer preg av at jeg ikke har gjort et snev fornuftig de siste 6 dagene. Jeg er ikke laget for å holde meg innendørs og jeg blir småtullete av å ikke gjøre noe. Det skal imidlertid sies at svineinfluensaen er langt fra så ille som media skal ha det til. Jeg så for meg komalignende tilstander, med tilhørende snørr, host og skrekkelig feber. Ja, jeg har hatt feber, host og snørr, men ikke verre enn at det er overkommelig. Jeg har ikke vært nær døden i løpet av uken, annet enn av kjedsomhet.

Siden jeg har bestemt meg for at jeg er på bedringens vei skal jeg i dag vaske leiligheten i den tro at man kan vaske bakteriene bort fra åstedet. Jeg har et langsiktig perspektiv på prosjektet og har satt av hele formiddagen. Dette skyldes selvsagt også det faktum at det ikke er så veldig mye annet som skal foregå, og at jeg innbilder meg at jeg vil trenge et par pauser. Jeg husker med gru mandagen, hvor jeg måtte ta meg en liten hvil etter å ha skiftet på senga.

Ha en flott helg folkens!

Hilsen sjukeheimen i det hvite hus, hvor selvsympatien florerer og kjedsomheten eskalerer!