Kan jeg få lov til å...

... bruke enda et innlegg til å skryte av denne vakre Gartneren som faktisk vil være kjæresten min? Jeg vet det nesten grenser til småkvalmt, men det nå slik at når lykken kribler i stortåa og latteren bobler i magen (nei, det er ikke fis, det er latter!) er det vanskelig å holde de gode ordene inni seg.

Han hadde laget julegave til meg. Han har faktisk brukt av tiden sin til å lage den vakreste gaven jeg noensinne har fått og jeg er nesten målløs over at noen kan komme på, gidde og ikke minst ville gjøre noe så fint bare for meg. Vakre mannen hadde laget meg et radioprogram, med sanger, internspøker og julegaveleting. Med morsomme dialekter og koselig bakgrunnsmusikk geleides man gjennom julegaveleting i sin egen stue, mens man ler av fine mannen. I julegaveletingen dukket det opp både bilder og billetter, og jeg kan skryte av at jeg skal se Stereophonics i Købehavn i slutten av januar. Vakre mannen!

For øvrig må jeg legge til at det ikke bare er denne Gartneren som gjør gavebordet mitt rikt, for jeg har en mengde med fabelaktige venner som bidrar. Sassy Standup disket opp med 3 termoser (en for kaffe, en for kakao og en for toddi), et vakkert skjerf samt den store klemmeboken (hvor hun hadde fargelagt seg gjennom den for at jeg ikke skulle kunne bytte den). Klatremus bydde på hjemmelaget baileys samt en flott ramme med bilder gjennom vennskapsårene. Min kjære Zulukonge hadde vært på shopping og ga bort en balje med import-øl, hvorav hele to av flaskene var mitt elskede Mack-øl. Jeg er så glad for alle fine menneskene i min nærhet og så innmari takknemlig for at jeg er den heldige innehaver av disse vakre mennesker. For ja nettopp, jeg sier som min lille niese; NEI, DET E MINE VENNA!!!!!