Hodet på repeat og tankene på tur

Jeg lette sporadisk etter et innlegg jeg skrev for et års tid siden, som begynte omtrent som dette; Så hvem skal passe på meg? før jeg avsluttet med et saftig Jeg passer på meg selv! Det er nok ganske nøyaktig 11 måneder siden det ble skrevet, all den tid jeg tror det stammer fra påsken fra helvete. Jeg leter litt til, så dere får gå å ta en kaffekopp eller en røyk mens dere venter .................................................................................................................................................. ............................................................................................................................................................. ....................................................................................................................................

Niks, jeg fant det ikke, mulig det var en ert i kladdeboksen og bare fullt ut skrevet i hodet. Poenget mitt var å finne ut hvordan hodet har endret seg det siste året, for også i dag tenkte jeg så hvem skal passe på meg...? før jeg tok meg sammen, brettet sammen klær, tok oppvasken, sang litt sammen med Lisa Ekdahl, ryddet og sang litt mer. For ideen er fortsatt at jeg passer på meg selv, men nå er vel tanken mer at jeg passer på meg selv mens jeg forsøker å passe på de rundt meg. Mellom sjøslagene blir jeg litt matt, før jeg henter meg inn og tenker at jeg er glad i mitt liv for det er jeg i hvert fall i stand til å fikse. Jeg skulle gjerne fikset livet til alle dem rundt meg også, men det kan jeg ikke, for min ide på fiksing er ikke deres ide på fiksing. Det er ikke alle som vil ha hjelp, de fleste vil bare ha en arm og et øre. Dere skal selvsagt få både arm og øre, men jeg gjør oppmerksom på at armen er noe giktbefengt, så hold forsiktig. Det bør nok også nevnes at når dere velger øre bør dere gå for det venstre, det høyre har utviklet selektiv hørsel og virker bare optimalt akkurat når det selv vil.

Så hvor skulle jeg egentlig med dette innlegget? Fader vet, for jeg har glemt det. Men det bør vel likevel komme en slags konklusjon på vasene... Jeg tror konklusjonen er at jeg av og til ønsker at noen plukker opp en og annen bit og setter den på plass for meg, men samtidig vet jeg at så snart noen plukker på en bit blir jeg tverr, selvstendig, flau og vanskelig. Når jeg var liten ropte jeg gjøre selv og det kan det vel hende at jeg har fortsatt med.

Ps: før noen nå tror at det er biter som må plukkes opp i kjølvannet av meg, det er ikke det, se bare her:
Jobb; finfint og jeg har allerede vunnet februar!
Gartner; flottflottiflott mens jeg lukter på liljene og ser på blomsten i hjørnet! (Ja, det er faktisk en plante som har overlevd her, all hail it`s a miracle!)
Livet på siden av de to andre; vakkert, for det er fyllt med alle dere fine!
Så da vet dere det, bitene ligger på matten som jeg drar med meg og jeg skal si fra hvis matten blir tung, men enn så lenge går det fint å dra den på egenhånd :)