Toner og tanker hånd i hånd...

... i hodet og nå, rett før jeg gikk i dusjen, skulle jeg sette på musikk. Hva skal man høre på tro? De Lillos, nei, for de tilhører deg som tok med deg selvrespekten min og dro. Du kan bare beholde den, for jeg har skapt meg ny selvrespekt, en som sitter bedre og som føles sterkere. Kanskje U2 kunne vært noe? Niks, det hører til en annen tid og et annet liv, så de får dessverre forbli der de er. En gang hørte jeg på Helloween og Iron Maiden, men både mannen, farten og tiden er borte og derfor forblir de i glemselen. Og til deg som bare har enkeltsanger, fordi vi aldri fant et eneste band som fungerte godt for oss begge, sangene er dine til evig tid og når radioen bestemmer seg for at det er på tide å gjenoppfriske dem tenker jeg litt på deg.

Mange venner, både gamle og nye, gjenværende og borte, har sanger som hører til dem. Min venninne fra ishavet eier hele Kaizers Orchestra samt store deler av Toy Dolls og smilene kan ikke unngå å lure i munnviken når jeg hører dem. Jeg hører norsk rap og tenker på min venninne Frøken Hurramegrundt, og hennes sønn Hugh Hefner, mens jeg ler av galskapen som krydret studenttilværelsen. Klatremus har, uforklarlig nok som den søringen hun er, erobret hele Banana Airlines; gratulerer! Zulukongen har en rekke sanger, alt fra revy til melankoli til morsomheter samt en imponerende samling av blues, bluegrass og annet snacks som det hører munnspill til, selv om min personlige favoritt fortsatt er, og alltid kommer til å være, Zulu-improvisert munnspill-blues på vei til Oslo uten cd-spiller! Sassy Standup har en pussig innvirkning på meg, og jeg tar meg selv i å nynne og synge litt med på sanger som hører til topp 20 (ja, endatil kråka Beyoncee). Litt flaut, men likevel veldig koselig; heia Kurt Nilsen! En av utvandrerne fra ishavet har, både før og nå, den ære av å eie Offspring og midt mellom morsom og litt melankolsk er det vanskelig å høre på det uten å tenke på ham og morsomheter. Han eier for øvrig også store deler av DumDum Boys samt en god del annen norsk rock. Webtussa er den stolte eier av Lisa Ekdahl, selv om jeg ikke vet hvorfor akkurat denne artisten tilhører henne. Antagelig skyldes det at Ekdahl minner om Webtussa der hun veksler mellom blues og jazz, melankoli og tøff, glad og trist, som en annen sporvill trikk. Hallik-Olsen eier AC/DC og jeg ler når jeg hører radbrekkende coverversjoner (Anastacia og Celine Dion anbefales!) mens jeg ser for meg at han banner seg gjennom hedenskapen. Min revyvenninne fra landet eier ene og alene Rockylåten samt Bon Jovi`s It`s my life. Her er det imidlertid vi som er ansvarlige for radbrekking...

I løpet av de siste 9 månedene har Gartneren ekspropriert en rekke sanger og en solid mengde band, dog ikke ufortjent, for han har samtidig gitt meg en vaken mengde med vakker musikk. Mens jeg fikk Tom Waits, Jeff Buckley og Kings of Leon har han stjålet Stereophonics, the Doors og Nina Simone. Skjønt stjålet og stjålet, så lenge han er med meg i dagene er de vel bare reservert. Gartneren har også fått en god del Beatles og Rolling Stones, selv om dette antagelig er band han kunne klart seg uten, all den tid jeg tror sangen Hey Jude gir ham mareritt, tanntrøbbel og brokk. Han fikk, i løpet av første date`s døgn, også tildelt min ultimate gladsang Got my mind set on you med min mors ungdomscrush George Harrison, selv om han ikke på noen slags måte deler min entusiasme over sangen.

På veien gjennom dagene har mange laget seg musikk som tilhører dem og som blir rart sammen med andre. Noen tenker jeg på med smil, andre med vemod og noen med sinne, men faktum er at dere har musikken som hører til dere uavhengig av mine tanker rundt emnet.