Hvis jeg sover mer nå...

... kommer antagelig en eller annen til å koble meg på en respirator. Godt jeg våknet av meg selv, eller strengt tatt våknet jeg av Gartneren, men nesten av meg selv i hvert fall. Det har vært en lang helg, en god helg, men nå gleder jeg meg til å løpe på jobb igjen. Livet fører meg til Drammen i dag, og på veien dit skal jeg forsere snøen som fortsetter å lave ned. Ikke kan jeg huske at det har vært en så snørik vinter her før, og jeg har bodd på det sentrale østlandet i snart 9 år. Jeg skjønner at den jevne søring kjefter litt for været, for det er rett og slett ikke logistikk laget for å ta seg av hele himmelfallet her nede. Samtidig skjønner jeg at den jevne nordlenning kjefter for manglende himmelfall, all den tid de både har logistikk til å håndtere det samt planer for alt man kan bedrive i snøen.

Åhhhhhhhh, gjeeeeeeesp... Det skal da ikke være lov å være trøtt nå, etter å ha sovet bort store deler av helgen. Enda godt vi har Norges styggeste kaffe på kontoret. Styggeste, ja! Jeg har merket meg at ting ikke lukter stygt her sørpå, de lukter isteden vondt. Kaffen er nok heller ikke stygg, den er vond. Nå bruker ikke jeg ordet vondt, derimot ordet ondt, men det ville ikke falt meg inn å si at kaffen er ond, eller at det lukter ondt i gangen min. Stygt, STYGT, er terminologien!

Rare søringer, tenker jeg, før det faller meg i hu at jeg faktisk er kjæreste med en søring. Flere ganger, når han sier søringske ord, tenker jeg; Jøsses, du e faktisk i lag med en søring! Ikke noe galt i det, for han er et fabelaktig eksemplar av arten søring, men det er fortsatt litt rart...

I natt hadde jeg et laaaangt mareritt om en av mine kollegaers kunder, hvor jeg snakket i telefonen, hadde møte, mistet telefonen, mer møte og så kjørte jeg rundt i min fars bil i et Tønsberg som var perforert av hull i veien på grunn av veiarbeid. Som sagt; et langt mareritt og her kommer den gjespende tolkningen: Det er vinterferie, og jeg er til dels alene på kontoret i en uke og antagelig litt over middels engstelig for at det skal bli mye å gjøre. Telefonen min har små drypp fra tid til annen, og siden jeg er helt avhengig av den er jeg sikkert engstelig for at den skal dra videre til de evige telefonmaster. Jeg savner min far og jeg savner øya i ishavet (byen som stort sett har perforerte veibaner alltid) og derfor lurer både byen og familien seg inn i nesten enhver drøm. Nå kom jeg på at jeg, når jeg kjørte rundt i min fars bil, hadde med meg 2 planter som jeg var redd skulle dø på veien, så der kan du se, Gartneren var også en sviff innom!

Så nå da, mens jeg sitter her og gjesper og enda har en liten halvtime til jeg skal på jobb, hva gjør jeg? Vel, oppvasken er tatt, vaskemaskinen ljomer om kapp med radioen, soverommet er ryddet og jeg er ferdig, så da er det vel bare å traske de 74 meterne på jobb før øynene glir ned igjen og jeg sovner.