Neiåneiåneiåneeeei

Vet du, jeg tar meg selv i det, forrige innlegg var verken morsomt eller ordentlig fint, men jeg følte bare så innmari for å fortelle verden at Gartneren er en fin mann! Det er som om ordene til ham sitter fast i hodet (muligens i bihulene) og at de bare vil ut av og til i bloggen. Når det først er slik at de vil ut er det bare å la dem komme, tenker jeg. Så da gjør jeg det. Men så tenker jeg at selv om jeg skriver for meg selv er det jo fint om det er nevneverdig interessant for de av dere som faktisk bruker tid på å besøke meg på bloggen. Sassy Standup oppsummerer det som regel greit:
- Gartneren kom på besøk til meg i går :)
- Og så hadde dere det så kooooselig, jeg veit!!!
- Ehh, ja :)
Jeg forstår at dette har manglende (om enn ikke-eksisterende) underholdningsverdi!

Jeg forsøker å vri hodet for å komme på noe morsomt som jeg kan dele med dere, men i dag er jeg visst ikke bittelitt morsom engang. Jeg kunne vist dere at mitt partytriks er at jeg kan skjele med bare ett øye, men kameraet mitt er ikke her, og jeg ser selv at når jeg drar frem dette trikset er jeg desperat, all den tid det bare er ekkelt når jeg gjør det. Jeg tror jeg innser mine begrensninger i dag og logger elegant av før jeg begynner å spy ut produktanbefalinger (egg fra Prior er det beste eggene å koke for de blir akkurat passelig myke i det gule! Kjøp rosa!!!) eller jodler om hva jeg har på meg (sjokk, folkens; ullgenser, møsse og dongeri!). Nei, snakkas!