Livet på solsiden

Her er det ikke antydning til aske på himmelen, derimot er det sol-sol-soooool! Jeg har en (foreløpig) fredelig dag foran meg på jobb, og jeg gleder meg til å traske hjem i solen når dagen er ferdig utført. På kjøleskapet henger 2 sider revet ut av VG, en oppskrift på Livechy-kylling med mozzarela og parmesan-ost, mmmmm... Dette er, noe de som kjenner meg forstår, ikke mitt verk, men derimot et resultat av mitt bekjentskap med denne herlige Gartner.

I går når vi hadde trasket til sengs fikk jeg en overveldende trang til å fortelle ham for mye han betyr for meg. Jeg gjorde det imidlertid ikke, for selv om det er koselig å høre at noen liker deg er det viktigere å få nok søvn når man har 12 timers dager i kampen for å fremskaffe nok sommerblomster til det norske folk. Tenk hvis jeg hadde brukt en time på å vase om hvor søt han er og så måtte du hatt løvetann i balkongkassen, det tenker jeg hadde tatt seg ut!

Jeg tror isteden bloggen, som han ikke leser, er riktig forum for den slags søtnoserier. Jeg tror det er her det går frem hvor glad jeg blir av å ha ham rundt meg, og hvor morsomt vi har det. Jeg tror det er her man ser at livet mitt er delt med ham, og at jeg faktisk syns det er en god ting. Jeg tror det er dere som får lese mine kjærlighetserklæringer (jøsses, for noen svulstige ord tidlig på morgenen, jeg skylder på Prince på radioen...) til ham. Fine Gartneren min som fortsatt lager kiling i magen, gaplatter i kvelden, kos i hverdagen, små fine meldinger og gode tanker...