Sol i morgenen

Hele helgen har jeg sovet hos denne Gartneren, og på lørdags morgen svippet han meg hjem før han selv dro på jobb. Søndags ettermiddag svippet han meg hjem før han dro og leide film og i dag svippet han meg hjem før han dro på jobb (igjen). Det er to ting som slår meg i forbindelse med dette:

• Jeg er blitt plukk råtten! Det er under en kilometer mellom meg og den herlige Gartner og ikke en av disse tre dagene har jeg klart å gå eller sykle hjem, til tross for at sykkelen min er parkert i gangen hans.
• Jeg er blitt stor, for i dag når jeg full av søvn kom halvjoggende inn innkjørselen tok jeg meg selv i å lure på hva naboene vil si. Det ser jo ut som om jeg har hatt en tredagers walk of shame, og jeg har et solid behov for å fortelle naboene at jeg er i et meget hyggelig forhold med en søt Gartner og at dersom jeg bare hadde hatt maskaraen min i Residensen ville han spandert på meg en dusj, slik at jeg ikke spaserer rundt udusjet med sovehår.

Jeg antar naboene skiter en lang marsj i både meg og det uvaskede håret mitt, og strengt tatt var dette noe som var verre når jeg bodde på øya i ishavet, men der ville alle visst hvem jeg hadde sovet hos og ikke minst hvorfor, så akkurat denne helgen (forsåvidt denne tiden i livet mitt) hadde det vært greit!