tirsdag 6. april 2010

Verdt å skrive hjem om?

Jeg tror ikke det trenger å være verdt å skrive hjem om for jeg skriver ikke hjem, men derimot hjemme. Her i nyvasket leilighet, med fyr i peisen (kun ved hjelp av en kvart pappeske; all hail, det er et mirakel!) hvor jeg er akkurat passelig mett etter en bedre middag og hvor stearinlyset brenner i bare en ende.

I dag, barn, skal vi snakke om Tenkerbells kaotiske nattlige hode. De siste nettene har morgenskumringen vært hjemsøkt av ymse katastrofedrømmer og jeg lurer på hvorfor, så derfor kan drømmetydende lesere skumme seg videre gjennom skildringen min nedenfor, mens alle andre kan rykke direkte til forrige innlegg, og deretter spasere inn på bokkilden.no. Så, gutter og jenter, spre dere som beordret!

Her natt til søndag drømte jeg at jeg var gravid, noe som i og for seg ikke er så veldig rart all den tid det kalves ut unger overalt rundt meg og den ene etter den andre bestemmer seg for å reprodusere både seg selv og sin utkårede (både de utkårede for et liv og de for en kveld). Det som derimot var rart var at når jeg var hos doktoren og fikk bekreftet at det bodde folk i magen ble jeg først meget stressa, før jeg faktisk aksepterte dette og spurte doktormannen om alt så bra ut. Ehm nei, svarer doktormannen, og forklarer at fosteret er fullt av sopp og ikke lenger levende. Nærmest hysterisk vræler jeg at han må få ut både sopp og alt annet guff der inne, hvorpå han forklarer at det ikke går an, jeg må bare stå han av og vente til det går over. Men hva skal jeg gjøre??? Jeg kan da ikke gå rundt med sopp-svangerskap, jeg må på jobb, dette har jeg virkelig ikke tid til!!! Jo, men da må jeg ta meg tid, for det var umulig å si hvor lang tid dette kunne ta. I drømmen bestemmer jeg meg for det eneste alternativet jeg kan se (å gud hjelpe meg for et alternativ!); jeg setter meg på bussen til min mors hjemsted Sneland, for å stå han av der. Se på det, folkens, også Tenkerbell er visst redd for hva folk skal si, og reiser avgårde i hui og hast som en som er gravid utenfor ekteskapet for 100 år siden. Her klarte jeg det under å våkne og godt er det for hvordan i alle dager forklarer man at man er svanger med en sopp (eller muligens flere...?) for litt perifer familie?

Med fare for å måtte våkne i morgen tidlig med enda mer kaotiske drømmer ber jeg herved om tolkning, reading, latter og morskap, for med latter skal fjas fordrives!

3 kommentarer:

Bergljot sa...

Du store! Jeg tar ikke sjansen på å tolke - jeg nøyer meg med å si at du og Frk. Figenschou har flotte drømmer. Men de er jo litt rare, i forhold til mine, mener jeg.

Tenkerbell sa...

Nei, det er kanskje ikke meningen det skal tolkes, mulig jeg blir innlagt da... Men på den andre siden så spiller radioen Baywatch-sangen og jeg synger med så kanskje en liten svipp innom lukket er akkurat på sin plass... Anyways; kaos i hodet i natt også idet jeg løp rundt i hytteområdet hjemme i ishavet og lette etter et toalett, eller i det minste et område i snøen som noen hadde brukt som toalett før meg. Alle ville gi meg mer å drikke men ingen ville vise meg hvor jeg kunne tisse og mannen som selger kebab på brygga i Tønsberg hadde startet uterestaurant midt i hytteområdet, men han hadde glemt å lage tissested. Så da er det bare å løpe....

SassyStandup sa...

ojoj... du trenger hjelp! Jeg trodde jeg hadde rare drømmer!