... har jeg lyst til å kalle noen for dumma (!), mens andre ganger kaller jeg meg selv for dumma (og her legger jeg trykk på det slik at jeg virkelig skal forstå hvor dum jeg er.)
... blir jeg rasende over ting som ellers overhodet ikke går inn på meg. Forbannelsen raser i brystkassen og det er bare unntaksvis jeg klarer å beherske meg i trollsinnet.
... noen ganger tenker jeg bare trist, mens andre ganger tenker jeg bare smil.
... vil jeg bare legge meg under ullteppet og bli der, mens det andre ganger er godt når noen kommer og løfter på ullteppet og tar meg med ut.
Noen ganger, som i dag, er jeg så uengasjert at det er skremmende; jeg har kalt meg selv for dumma 3 ganger, jeg er akutt sint, tenker bare trist, men ser likevel frem til at han kommer og løfter på ullteppet og tar meg med ut for å lufte meg.
Jaja.
for én dag siden
3 kommentarer:
Så deilig å ha noen som løfter på ullteppet og tar deg med ut og lufter deg.
Håper du snart er i humør til å komme ut av hiet.
Du er mennesklig.
Og du er ikke dum. Du burde ikke si det for ern det EN person man alltid tror på så er det en selv.
JEG synes du er søt! Det tror jeg på!
Takk, takk, takk, takk og tusen takk :)
Legg inn en kommentar