De som er født for sent harmonerer dårlig med de som er født for tidlig...

Dere vet de menneskene som alltid kommer for sent, av og til 5 minutter, av og til 30 minutter, men altså ALLTID for sent! Når de ankommer slenger de fra seg en halvhjertet beklager, før de setter i gang med hva det nå er de skal gjøre. Disse menneskene irriterer meg sånn at jeg nesten blir grønn, og det er virkelig ikke noen dårlig bragd av dem for jeg er egentlig utstyrt med en litt gusten blåhvit farge. Men problemet er egentlig ikke dem, men derimot meg selv, for jeg er utstyrt med det nøyaktig motsatte; jeg er ALLTID tidlig ute. Jeg har så mange kanskje ditt kan skje og kanskje datt kan skje, så jeg beregner altfor god tid alltid. Dette fører til at når noen kommer en halvtime for sent har jeg faktisk ventet en time! Sånn sett kan man jo si at grønnfargen er femti prosent mitt eget ansvar...

I dag stod jeg opp med fuglene, riktignok de trivelige fuglene og ikke skjæra som våkner klokken 6, og satte meg til med en kaffekopp på terrassen. Riktig så koselig altså, men etter å ha tømt første kaffekoppen begynner det å riste i stortåa, og jeg begynner å engste meg for at kanskje pc`en kræsjer, bilen kræsjer, kø, kaos eller muligens krig, så jeg setter fart til kontoret, bare sånn i tilfelle. Nå er det 71 minutter til avtalen min kommer og jeg lurer på hvordan jeg skal slå i hjel tiden? Jeg får vel traske å hente en kaffe, nå med det samme, for jeg tørr jo ikke å gjøre det når det bare er 30 minutter igjen, i tilfelle avtalen er tidlig ute og må vente på meg, gud forby!

Rare damen...