Det fantastiske bryllupet, siste og avsluttende episode

Jeg har fortalt om båttur, jeg har fortalt om maten, jeg har fortalt om latteren og jeg har fortalt om bilturen (opptil flere ganger), så nå gjenstår bare resten:

Legg for øvrig merke til karakteristisk skurkesneip i munnviken hos skurken samt heltens smil midt i duellen

Etter maten var det skuespill! To venninner av bruden hadde fått underholdningen i oppgave og de klarte oppgaven med bravur. De serverte hjemmesnekret stum-western-skuespill hvor de leste replikkene og handlingen mens de effektivt rekrutterte skuspillere blant gjestene. Jeg var skurken (man velger jo eiendomsmegleren som skurk, det sier seg jo selv!), samen var helten og en rekke av gjestene var blant annet fjell, midnattsol (?), mandsangforening, skjønn jomfru, etc. Min favoritt under dette er når mandsangforeningen bryter ut i spontan lovsang, jeg lo så jeg grein. Gartnerens høydepunkt var at samen var helten slik at han helt uforstyrret kunne fotografere ham all mass. (Se det var søringen sin, "a same, how exotic!")

Etter vel utført skuespillerjobb trekker gjenværende gjester ned til bålet i fjæra og jeg skifter klokelig til et billigere og mer fjæra-klart antrekk enn bunad. Klokt tenkt, Suverin Fylleren, i og med at den ene bunadskoen (som jeg ikke skiftet ut) tok fyr utpå morgenkvisten. I fjæra lo vi, skrønte, drakk, lo mer, spiste litt tørrfisk, så skodda lette og solen komme frem. Midt i hele koseligheten begynner en av brudens mer effektive venninner å sanke inn single, halvsingle og ikke-single men dog ugifte venninner, for å få kastet brudebuketten. Siden jeg har vært med på denne fadesen før, fått buketten, men ikke blitt noe mer gift av den grunn forsøkte jeg å ro meg unna med alle tenkelige midler, uten hell kan jeg tilføye. Med entusiasmen til en middels revisor setter jeg meg på en benk bak de gifteklare damene som har kastet sko og står sprangklare. Mens jeg sitter å koster bøss av ullgenseren treffer buketten meg i hodet! Så hva skjedde med de gifteklare? Tok armene samme vei som vettet til sinte-svensken? Så jada, så neida, så Pappa? Er du klar for å stelle i stand brølløp???

Etter bukett-glippen ler vi mer, noen krangler seg litt, og jeg velger i 8-9-kanskje til og med nærmere 10-tiden på morgenen å krype til korset, og teltet, å legge meg. Jeg våkner i formiddagen (i 12-tiden) og hjelper bittelitt til med å rydde før jeg og Gartneren tar båt 2 til fastlandet. Vel på fastlandet finner vi første og beste hotell og tilbringer en god time i dusjen (beklager så meget, miljøet) før vi trasker ut og finner en restaurant. Jeg holder på å sovne mellom forrett og hovedrett, men drar meg i land med en kaffe og er til og med våken gjennom desserten.

Etter 12 timers søvn våkner vi til strålende sol i vakre Tromsø og skal ut å turiste oss. Vi pløyer gjennom Polaria (med et kvarters stopp ved de kule steinbitene, se det er bøse-gjengen i sjøen) før jeg trekker Gartneren med meg til Fjellheisen. (Nå hører det med til historien at jeg vet at han har høydeskrekk, det fikk jeg vite når jeg dro ham med meg i pariserhjul i vinden i København i januar, men anyways:) Gartneren trosset høydeskrekk og koste seg på toppen mens han fortsatte som den gode japaner han hadde vist seg som gjennom helgen, med kamera ladet og telelinse på. Vel nede fra Fjellheisen reiser vi på Yonas for anerkjent pizza, treffer fortsatt-full-brud på vei hjem, spiser og kjører med illeluktende og rykk-kjørende taxisjåfør til flyplassen. (Neste års Myrafestival-overskudd anbefaler jeg å donere til Tromsø Taxi og øremerke deodorant!) Norwegian innfridde sånn høvelig rutetider og Bjørn Kjos frembragte oss trygt til Oslo-byen. Og alle var enig om at det hadde vært en flott tur!